Har bestemt meg - det blir ikke fødebrev

Fabmamma40

Glad i forumet
Julikulene 2020
Her i gården.

Jeg er 40, og de 3 jordmødrene jeg har truffet til nå var så gode å prate med (2 forskjellige på sykehuset i forbindelse med ultralyd).

Det aller viktigste rådet jeg fikk er : Kommunikasjon. Det er alfa omega.

Har alltid tenkt at jeg er i gode hender- de er utdannet i dette og vet hva de gjør. Jeg må stole 150 % på kroppen og følge dens rytme.

Skal snakke endel om dette hos "vanlige" jordmor som jeg går vanligvis til. Syns det er flott at man har valget hvertfall ♡
 
Rakk ikke å skrive et sist, fødte 3 uker for tidlig. Så jeg har ikke tenkt tanken på det denne gang heller
 
Godt vi er flere som deler tanken/erfaring ♡

For det er jo bra for de som vil ha det - men jeg tenker at man må tørre å prate med jordmoren man går til om alt. Jeg skal og "bare" trøkke ut vannmelonen gjennom nøkkelhullet så hjem.

Så er det nok viktig å høre på jordmor ja.

Hun sa at de strekker seg langt for at far kan bli med på fødselen ♡
 
Ikke her heller. Det er ikke alt man kan forutse og jordmødrene tar heldigvis gode valg underveis i prosessen :)
 
Skriver heller ikke fødebrev, tenker det går helt fint :happy:
 
Dette blir min 3. fødsel og blir, som de to første, uten fødebrev. Det viktigste for meg har vært at de lar navlestrengen pulsere ferdig før den klippes og at barnet blir gitt tid og ro til å finne brystet selv. -så lenge omstendighetene rundt tillater det såklart. Etter fødsel nr.2 spurte jeg om å få se morkaken, for det fikk jeg ikke tilbud ved første fødsel. De fleste av disse tingene er man jo i stand til å kommunisere der og da. Ellers er det selvfølgelig viktig å god dialog med partner/den som skal være med på forhånd slik at de vet hva som er dine ønsker og kan kommunisere dette til jordmor om du ikke er i stand til det selv. Det er umulig å planlegge fødselen. Man må bare være åpen for det meste og stole på at kroppen vet hva den gjør, og at man er i de beste hender til å bli veiledet gjennom det hele. ❤️
 
Sist skrev jordmor at jeg ville amme og få barnet på brystet med en gang på helsekortet. Men det var vel egentlig det. Spurte etter fødestue med badekar, og etter det styrte jordmor og jeg showet sammen. Denne gangen blir det ikke noe fødebrev :)
 
Det viktigste for meg har vært at de lar navlestrengen pulsere ferdig før den klippes og at barnet blir gitt tid og ro til å finne brystet selv. -så lenge omstendighetene rundt tillater det såklart. Etter fødsel nr.2 spurte jeg om å få se morkaken, for det fikk jeg ikke tilbud ved første fødsel.

Ja, dette sa jeg og fra om. Det med navlesnoren var visst vanlig praksis sa hun. Da morkaken kom ut satt jeg meg opp og bare «FÅ SE» :hilarious:. Hun sa at det var veldig få som faktisk hadde lyst til å se på den, og at det var veldig gøy at jeg var nysgjerrig. Ble skikkelig fascinert av den lille hula!
 
Ja, dette sa jeg og fra om. Det med navlesnoren var visst vanlig praksis sa hun. Da morkaken kom ut satt jeg meg opp og bare «FÅ SE» :hilarious:. Hun sa at det var veldig få som faktisk hadde lyst til å se på den, og at det var veldig gøy at jeg var nysgjerrig. Ble skikkelig fascinert av den lille hula!


Hehe. Har nok bestemt meg for å ikke se morkaka men man vet aldri!!!
 
Hei!
Første gangs mor her til en kommende baby (jordmødrene har ikke vært enige om kjønnet ) i juli . Tenker at jeg føler jeg "burde" ha et fødebrev, men det er jo ikke noe spesielt de trenger å vite som ikke allerede står på graviditetspapirene etc. Føler jeg burde ta det som det kommer, og jordmoren min jeg går til sa at de er åpne for alle slags fødestillinger, med badekar/dusj etc. Alt jeg ikke kan tenke meg på feks. Leser også at noen vil se morkaken, og det vil jeg også Men skal jeg skrive brev der det nevnes? Holder vel med at jeg sier i fra/ om jeg vil se den etter barnet er fremme?
 
Jeg følte ikke at noen brydde seg om hva det stod i fødebrevet mitt for to år siden, så jeg dropper det helt i år.
 
Jeg er førstegangs og det med fødebrev følte jeg var veldig rart i starten. Når jeg fikk fødeplass og et ark til å skrive fødebrev så var tanken min «eeh hva?!.»

Etter å ha snakket med andre og jordmor så har jeg jo i etterkant forstått hvorfor fødebrev er en ting og jeg har egentlig frem til nå tenkt at jeg skal skrive et selv. For min del kommer det nok bare til å bli en punktliste med et par ting jeg vil de skal huske på.

Jeg er en person som ikke er redd for å snakke for meg selv. Jeg er ikke redd for å spør om det jeg lurer på eller si i fra hvis jeg har et problem, så å kommunisere med jordmor tror jeg kommer til å gå bra. Jeg vil likevel skrive et par kommentarer på fødebrevet i tilfellet mini melder sin ankomst midt i et vaktbytte eller ender opp med å bruke veldig lang tid på å komme ut. Når man føder regner jeg med at man har nok å tenke på og jeg kommer til å glemme hvem som har fått med seg hva. Så da er det greit å bare ha et par punkter som er viktige slik at ny jordmor/lege kan lese det ved vaktbytte.

For min del er jeg ikke så veldig glad i å bli tatt på. I en fødsel må man jo regne med å bli undersøkt selvfølgelig, men jeg liker ikke når folk legger en hånd på kneet mitt eller skulderen min når de skal snakke med meg for eksempel. Det er en ting helsepersonell har en tendens til å gjøre fordi det visstnok skal gjøre deg tryggere og mer komfortabel. På meg har det fullstendig motsatt effekt.

Jeg tror fødebrev er veldig bra for unge fødende som kanskje ikke helt tørr å fortelle hva de ønsker, eller kvinner som ikke er så glad i konfrontasjon. Likevel har jeg ikke helt troen på at de faktisk tar til seg det de leser og husker det når de er i kontakt med oss.

Jeg har fortalt hva jeg ønsker til samboer så if all else fails og jeg plutselig ikke tørr å si i fra og de ikke hører på meg så skal han si i fra.
 
Jeg er førstegangs og det med fødebrev følte jeg var veldig rart i starten. Når jeg fikk fødeplass og et ark til å skrive fødebrev så var tanken min «eeh hva?!.»

Etter å ha snakket med andre og jordmor så har jeg jo i etterkant forstått hvorfor fødebrev er en ting og jeg har egentlig frem til nå tenkt at jeg skal skrive et selv. For min del kommer det nok bare til å bli en punktliste med et par ting jeg vil de skal huske på.

Jeg er en person som ikke er redd for å snakke for meg selv. Jeg er ikke redd for å spør om det jeg lurer på eller si i fra hvis jeg har et problem, så å kommunisere med jordmor tror jeg kommer til å gå bra. Jeg vil likevel skrive et par kommentarer på fødebrevet i tilfellet mini melder sin ankomst midt i et vaktbytte eller ender opp med å bruke veldig lang tid på å komme ut. Når man føder regner jeg med at man har nok å tenke på og jeg kommer til å glemme hvem som har fått med seg hva. Så da er det greit å bare ha et par punkter som er viktige slik at ny jordmor/lege kan lese det ved vaktbytte.

For min del er jeg ikke så veldig glad i å bli tatt på. I en fødsel må man jo regne med å bli undersøkt selvfølgelig, men jeg liker ikke når folk legger en hånd på kneet mitt eller skulderen min når de skal snakke med meg for eksempel. Det er en ting helsepersonell har en tendens til å gjøre fordi det visstnok skal gjøre deg tryggere og mer komfortabel. På meg har det fullstendig motsatt effekt.

Jeg tror fødebrev er veldig bra for unge fødende som kanskje ikke helt tørr å fortelle hva de ønsker, eller kvinner som ikke er så glad i konfrontasjon. Likevel har jeg ikke helt troen på at de faktisk tar til seg det de leser og husker det når de er i kontakt med oss.

Jeg har fortalt hva jeg ønsker til samboer så if all else fails og jeg plutselig ikke tørr å si i fra og de ikke hører på meg så skal han si i fra.
Jeg hadde kjempepositiv opplevelse med fødebrev i 2018. Jeg skrev bare helt enkelt at;
- jeg hater når folk snakker til meg med «pusestemme»
- jeg hater å bli «strykt/kost» på eller tatt på unødvendig
- jeg vil ha veneflonen på armen, ikke på håndleddet/håndflaten, da jeg synes den er så sykt i veien om den er der.
- jeg vil ha tydelige «harde» beskjeder, ikke noe snikk snakk - si det som det er.
- jeg skrev også helt på slutten kort om hva som hadde skjedd på hjemmefronten da vi hadde et ganske dramatisk dødsfall av et av våre søsken (ikke selvmord) en uke før fødselen. «Alle» hadde uansett hørt om dette dødsfallet så da var det greit at alle visste på forhånd at vi var nærmeste pårørende.
- skrev også bittelitt om hvordan jeg er som person i vonde/stressende/ukjente situasjoner.

det var så utrolig greit at alle som kom innom hadde lest det, trengte ikke forklare en dritt om noe som helst.

det er nok standard i dag med sen avnavling hvis mulig; og tilbud om å få se morkaken osv. Så det tror jeg ikke man trenger å skrive. Men fødebrev handler ikke om at man ikke tørr å si i fra. Det handler om at du aldri vet hva eller hvordan fødselen blir, eller hvor fort alt går eller hvor intenst. Da er det så greit at alt det viktigste står der. Bare helt kort. Kommer til å levere «samme» brev denne gangen - bare litt moderert.
 
Som tredjegangs skal jeg ha fødebrev for første gang. Det skal igrunn kun stå hvem som ikke slal komme i nærheten av meg av legene på anestesi der. Kommer nok til å si ifra på sykehuset også. Høyt. :p
Alt annet kan jeg nok ikke planlegge så det går som det går.
 
Ja, dette sa jeg og fra om. Det med navlesnoren var visst vanlig praksis sa hun. Da morkaken kom ut satt jeg meg opp og bare «FÅ SE» :hilarious:. Hun sa at det var veldig få som faktisk hadde lyst til å se på den, og at det var veldig gøy at jeg var nysgjerrig. Ble skikkelig fascinert av den lille hula!
Jeg trodde heller ikke at jeg ville ønske å se morkaka. Men når jeg fikk spørsmålet, med nyfødt baby på brystet, så ville jeg faktisk se. Det var noe med å se hvor den lille skapningen har tilbragt sine første måneder. «Hjemmet» hans liksom.
 
Ja, dette sa jeg og fra om. Det med navlesnoren var visst vanlig praksis sa hun. Da morkaken kom ut satt jeg meg opp og bare «FÅ SE» :hilarious:. Hun sa at det var veldig få som faktisk hadde lyst til å se på den, og at det var veldig gøy at jeg var nysgjerrig. Ble skikkelig fascinert av den lille hula!
Ja det er prosedyre. Barnet skal ikke avnavles før pulseringen er over, så sant barnet ikke er sykt og må over til barnelege/asfyksibord umiddelbart
 
Back
Topp