bare lurer på om det er flere som har opplevd det samme som jeg gjør nå. har begynnt å grue meg til å få gravid mage. ikke det at jeg kan legge på meg, men det at jeg har en mage med noe inne i meg. og ellers har jeg begynnt å hate det at jeg har litt mage, at jeg kan kjenne en hardere klump noen ganger (barnet). bare hater tanken på at jeg er gravid! vet ikke hvorfor. kan det ha noe med at jeg gruer meg til ultralyden? urolig for at noe kan være galt. det er så rart for har aldrig hatt det sånn før.. man skal jo glede seg over å være gravid, hvorfor gjør ikke jeg det?
har begynnt å hate graviditeten min!!!
- Trådstarter malrodien
- Opprettet
Tidabæibi sin mamma
Elsker forumet
syns det er bra du tar opp dette. Man skal liksom være så strålende lykkelig hele tiden og ikke prate om negative følelser. Tror det er en del av prossesen vi skal gjennom, det er kjempeskummelt syns jeg det vi skal gjennom. Får helt angst til tider for hvordan man skal få det til, vil jeg ha nok å gi til det lille barnet. Ikke har jeg hus og bil osv... Men andre ganger så er jeg helt sikker på at det skal gå bra.
I går feks så så jeg en mor som ammet sitt nyfødte baby på tv. de var så skjønne og jeg ble helt varm inni meg.
Jeg har hatt lyst på baby i mange år, men det blir litt annerledes når man plutselig er gravid allikevel. Når man kaster opp hver dag og er sliten og humøret svinger. Jeg så ihvertfall for meg at jeg skulle være annerledes, hadde trodd at jeg skulle være så stabil, som en slags liten "moder jord". at alt skulle falle meg helt naturlig, men istedenfor går man rundt og er litt pysete for å spise feil eller gjøre noe "galt"...
I går feks så så jeg en mor som ammet sitt nyfødte baby på tv. de var så skjønne og jeg ble helt varm inni meg.
Jeg har hatt lyst på baby i mange år, men det blir litt annerledes når man plutselig er gravid allikevel. Når man kaster opp hver dag og er sliten og humøret svinger. Jeg så ihvertfall for meg at jeg skulle være annerledes, hadde trodd at jeg skulle være så stabil, som en slags liten "moder jord". at alt skulle falle meg helt naturlig, men istedenfor går man rundt og er litt pysete for å spise feil eller gjøre noe "galt"...
[:)]Hei! Jeg hadde også akkurat de samme tankene og følelsene for noen uker siden..Men det bare gikk over sånn helt plutselig!
Tror det er helt normalt, og flere av de jeg har snakket med, sier at "morsfølelsen" kan utebli lenge.. Men den kommer!! Bare ikke å tenke så mye over det, så går det av seg selv tror jeg. Jeg er ikke sånn hysterisk-gleder-meg-til-å-bli-mamma nå heller, men jeg har slått meg "til ro" med at det er sånn.. Ingen fare, dette går over!
Tror det er helt normalt, og flere av de jeg har snakket med, sier at "morsfølelsen" kan utebli lenge.. Men den kommer!! Bare ikke å tenke så mye over det, så går det av seg selv tror jeg. Jeg er ikke sånn hysterisk-gleder-meg-til-å-bli-mamma nå heller, men jeg har slått meg "til ro" med at det er sånn.. Ingen fare, dette går over!
tusen takk for svarene. føler meg litt roligere nå når jeg ser at flere har hatt det å..
syns det er så rart at jeg er urolig og missliker graviditeten. har nesten fått allt på sølvfat i det siste.. har bil og allt vi trenger.vi kjøpte til og med kjøpt hus på fredagen, og jeg er bare 19 enda!. muligens at allt har gått litt fort i det siste.. elsker kjæresten min og er innmari glad for at han er her og støtter meg fullt ut[;)] får håpe det forsvinner så snart som mulig
syns det er så rart at jeg er urolig og missliker graviditeten. har nesten fått allt på sølvfat i det siste.. har bil og allt vi trenger.vi kjøpte til og med kjøpt hus på fredagen, og jeg er bare 19 enda!. muligens at allt har gått litt fort i det siste.. elsker kjæresten min og er innmari glad for at han er her og støtter meg fullt ut[;)] får håpe det forsvinner så snart som mulig
Labben
Elsker forumet
Jeg klarer ikke helt å sette meg inn i din diskusjon, for når man har prøvd å bli gravid i årevis og mistet en gang, så kan man ikke la være å kjenne lykke. Men jeg kjenner meg igjen i det med at det blir forventet at man er lykkelig hele tiden og ikke skal klage over noen ting. Jeg tror det kommer av manglende empati hos enkelte mennesker, man skal liksom ikke snakke om plagene i svangerskapet, bare godta at de er en del av det.
Jeg har store problemer med å liksom "gå inn i rollen som gravid". Plutselig ser folk på meg på en annen måte og den aktive meg som festet og var sosial hele tiden er liksom borte - tror folk. Nå er det bare mammarollen som gjelder. Jeg er av de som helst ikke snakker om graviditeten, ikke med venninner en gang. Jeg har lyst til å fortsatt være en person, ikke bare en mage.
Ikke skam deg over tankene dine, jeg er sikker på at gleden over å være gravid kommer til deg. Snakk med jordmor om tankene dine, det er nok mange som er i samme båt som deg! Lykke til
Jeg har store problemer med å liksom "gå inn i rollen som gravid". Plutselig ser folk på meg på en annen måte og den aktive meg som festet og var sosial hele tiden er liksom borte - tror folk. Nå er det bare mammarollen som gjelder. Jeg er av de som helst ikke snakker om graviditeten, ikke med venninner en gang. Jeg har lyst til å fortsatt være en person, ikke bare en mage.
Ikke skam deg over tankene dine, jeg er sikker på at gleden over å være gravid kommer til deg. Snakk med jordmor om tankene dine, det er nok mange som er i samme båt som deg! Lykke til
ja har også merket at venner har begynntå behandle meg andreledes. for meg virker det som om de skygger unna meg fordi jeg er gravid. tror det er fordi jeg fortsatt er ganske ung(19). de fleste på min alder er fortsatt bare opptatt i å drikke seg fra vett og forstand.
Malela
Gift med forumet
Kjenner meg igjen litt i de tankene dine fra begynnelsen av graviditeten. Klarte ikke forstå helt at det var et lite foster der inne i magen. Følte meg bare kvalm og trøtt og etterhvert småfeit( før magen tok mer form). Tok tid før jeg klarte å identifisere meg med at jeg er gravid. Selv om jeg var og er veldi glad for det og. [:)]
Nå syns jeg det er kjekt å være gravid[:)] Men skulle gjerne vært en del av plagene foruten, blant annet bekkenløsning er noe drit[:'(]
Nå syns jeg det er kjekt å være gravid[:)] Men skulle gjerne vært en del av plagene foruten, blant annet bekkenløsning er noe drit[:'(]
steinbukken
Glad i forumet
Trøst deg med det at alle "merkelige, unormale" følelser og tanker i svangerskapet er helt normalt...
Det er hormonene dine som herjer for fullt!!!
Det er den største tingen som kan skje med en kvinnekropp.. det skjer så gradvis alt sammen at du vil nok takle det bra vil jeg tro.
Det er hormonene dine som herjer for fullt!!!
Det er den største tingen som kan skje med en kvinnekropp.. det skjer så gradvis alt sammen at du vil nok takle det bra vil jeg tro.