Har babyen lagt seg til med hodet ned?

[Hankapanka]

Jeg fikk valget mellom å forsøke vending, planlegge keisersnitt eller forsøke setefødsel. Virket som at valget var helt opp til meg egentlig. Men takket ja til å forsøke vending først, og var på det i går. Gikk veldig greit egentlig. For meg var det ikke spesielt vondt og tok under 5 minutter (men med en del venting og observasjon etterpå). Var ganske god plass, så babyen snudde seg veldig greit. På en annen side gjør jo det at det er litt lettere for han å snu seg selv tilbake, så får bare se om han blir liggende eller ei. Skal på kontroll igjen om et par uker. Hvis han snur seg tilbake anbefaler de setefødsel for meg fordi jeg har født æ et relativt stort barn før, men er til syvende og sist mitt valg.

Har du vært på kontroll på sykehuset enda?

Skjønner! Krysser fingrene for at han ikke snur seg tilbake da!

Jeg følges opp på sykehuset allerede pga sv.diabetes, det var på vekstkontroll de oppdaget seteleie. Da var det fortsatt litt tidlig å forsøke vending eller begynne å snakke alternativer, jeg fikk time til kontroll til uken, er da 37+1. Jeg fikk beskjed om at om han fortsatt ligger i seteleie da, så skal jeg få mer info om mine alternativer. Men at jeg må nok ha CT for å måle bekkenet da han er estimert litt stor (eller øvre normal vel) og jeg er relativt liten i forhold. Så kan hende jeg slipper å ta noen valg (hadde egentlig nesten blitt glad for det, jeg synes ansvaret er enormt og valget tungt og skummelt ... jeg har ingen barn fra før så vet jo ikke hva jeg går til )

 

[Je2]

Skjønner! Krysser fingrene for at han ikke snur seg tilbake da!

Jeg følges opp på sykehuset allerede pga sv.diabetes, det var på vekstkontroll de oppdaget seteleie. Da var det fortsatt litt tidlig å forsøke vending eller begynne å snakke alternativer, jeg fikk time til kontroll til uken, er da 37+1. Jeg fikk beskjed om at om han fortsatt ligger i seteleie da, så skal jeg få mer info om mine alternativer. Men at jeg må nok ha CT for å måle bekkenet da han er estimert litt stor (eller øvre normal vel) og jeg er relativt liten i forhold. Så kan hende jeg slipper å ta noen valg (hadde egentlig nesten blitt glad for det, jeg synes ansvaret er enormt og valget tungt og skummelt ... jeg har ingen barn fra før så vet jo ikke hva jeg går til )

Syns du fikk time til vurdering av vending/keisersnitt/fødsel sent jeg da. Hos meg ville de ikke utføre vending etter uke 37, så i går på vending var jeg 37+1. Dette var siste dato jeg fikk å velge mellom til vending (kunne blitt utført i forrige uke også).

Hvis han snur seg tilbake hos meg tror jeg kanskje jeg ville valgt setefødsel selvom min også estimert til å være litt større enn snittet fordi det er barn nr 2, så jeg vet det er plass til et hode gjennom bekkenet, men syns også det er et vanskelig valg å ta! Estimering av vekt på baby er jo heller ikke så nøyaktig. Så forstår veldig godt at det er et enda vanskeligere valg for deg med første barn! Så føler virkelig med deg

Får krysse fingrene for at din snur seg innen 37+1 så du slipper å ta noe stilling til det i det hele tatt

 

[Litenspiire]

Sniker fra september.. jeg er 36+0 i dag og har også en som fortsatt ligger i seteleie. Har du vært på noe kontroll? Hva sier legene til deg?

Sniker fra juli. Jenta mi lå i sete hele veien og endte med å bli tatt med keisersnitt. Hun er mitt første barn, så har vært gjennom mye av det du kanskje har foran deg! Si fra hvis jeg kan være til hjelp

 

[Hankapanka]

Sniker fra juli. Jenta mi lå i sete hele veien og endte med å bli tatt med keisersnitt. Hun er mitt første barn, så har vært gjennom mye av det du kanskje har foran deg! Si fra hvis jeg kan være til hjelp

Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å høre det du var gjennom og opplevde, synes det er myttig å samle inn synspunkter

 

[Hankapanka]

Syns du fikk time til vurdering av vending/keisersnitt/fødsel sent jeg da. Hos meg ville de ikke utføre vending etter uke 37, så i går på vending var jeg 37+1. Dette var siste dato jeg fikk å velge mellom til vending (kunne blitt utført i forrige uke også).

Hvis han snur seg tilbake hos meg tror jeg kanskje jeg ville valgt setefødsel selvom min også estimert til å være litt større enn snittet fordi det er barn nr 2, så jeg vet det er plass til et hode gjennom bekkenet, men syns også det er et vanskelig valg å ta! Estimering av vekt på baby er jo heller ikke så nøyaktig. Så forstår veldig godt at det er et enda vanskeligere valg for deg med første barn! Så føler virkelig med deg

Får krysse fingrene for at din snur seg innen 37+1 så du slipper å ta noe stilling til det i det hele tatt

Så merkelig de tenker så vidt forskjellig, jeg fikk som sagt beskjed om at det var aaaaltfor tidlig å begynne å snakke om ting en gang da jeg var der forrige uke Nå er det heldigvis under en uke til kontroll Jeg vet jo heller ikke hva jeg skal synes om vending: jeg er vlitt fulgt opp av en jordmor som er ganske i mot, hun mener at det som oftest er en grunn til at barnet legger seg i sete og ikke er tilfeldig. Og det høres jo logisk ut det også.
Fortell gjerne hvordan det går med dere på kontroll!

 

[Tufso86]

På kontroll i går lå han på skrå med hodet mot høyre lysk og rumpen opp til venstre. Igår kveld er jeg sikker på at han lå enda mer på tvers, men nå har han lagt seg ned igjen. Han har nok god plass nedi bekkenet og kan flytte seg litt nedi og utav igjen, så jeg satser på at han plasserer hodet skikkelig nedi der når fødselen starter han har det iallefall i riktig retning

 

[Litenspiire]

Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å høre det du var gjennom og opplevde, synes det er myttig å samle inn synspunkter

Skal prøve å gjøre det kort

På kontroll hos jordmor i uke 36 klarte hun ikke skjønne hvordan baby lå, så jeg ble sendt på kontroll på sykehuset da jeg var 36+6. Der ble det bekreftet med ul at hun lå i sete, og jeg var i samtale med lege rett etterpå. Denne legen funket ikke helt for meg, da hun kun spurte meg hva jeg tenkte. Jeg var førstegangs og hadde ikke sett for meg at baby skulle ligge i sete. Dette, sammen med at jeg måtte gå på disse kontrollene alene grunnet korona, førte til at jeg ikke fikk så mye ut av den første samtalen. Hun kom ikke med noen god info, bare mente at jeg skulle ta et valg på hva jeg ville uten å ha fått informasjonen. Jeg endte opp med å dra hjem uten helt å føle meg forberedt. Noen dager senere ringte jeg sykehuset for å få en ny time, hvor jeg heldigvis møtte en ny lege! Hun var helt super, tok styringen og fortalte meg om alternativene mine. Ut fra dette valgte jeg å ikke prøve vending da jeg følte meg veldig usikker på det (legen virket også til å ikke helt ha troen). Jeg fikk røntgen av bekkenet og beskjed om at vaginal fødsel er mulig. Likevel var jeg fremdeles litt usikker, og vi valgte derfor å sette opp et planlagt keisersnitt dagen etter termin. Jeg ville føde vaginalt, men ville ikke risikere at baby var for stor og derfor føltes det riktig å la baby få sjansen til å komme av seg selv, men planlegge et keisersnitt hvis hun ikke kom før.

Det jeg vil råde deg til er å få mest mulig informasjon av legen. De ville ikke råde meg ril noe, jeg måtte ta valget helt selv. Det er jo et veldig stort valg å ta, og man føler seg ikke helt kompetent til valget. Når det er sagt er jeg veldig glad for at det ble keisersnitt til slutt. Hadde dette vært min nummer to, og jeg hadde vært gjennom en vaginal fødsel fra før ville jeg nok kjørt hardere på vaginal fødsel. Nå vet jeg ikke om det er vanlig, men de ønsket heller ikke sette i gang fødselen grunnet fare for lite fremgang. Det hjalp meg veldig å ha tatt valget om vaginal fødsel hvis hun kom før, men å ha det planlagte keisersnittet som en slags dedline.

Det er helt sikkert mer jeg kunne ha sagt.. er det noe du kunne ha lurt på som jeg ikke skrev om?

 

[Hankapanka]

Skal prøve å gjøre det kort

På kontroll hos jordmor i uke 36 klarte hun ikke skjønne hvordan baby lå, så jeg ble sendt på kontroll på sykehuset da jeg var 36+6. Der ble det bekreftet med ul at hun lå i sete, og jeg var i samtale med lege rett etterpå. Denne legen funket ikke helt for meg, da hun kun spurte meg hva jeg tenkte. Jeg var førstegangs og hadde ikke sett for meg at baby skulle ligge i sete. Dette, sammen med at jeg måtte gå på disse kontrollene alene grunnet korona, førte til at jeg ikke fikk så mye ut av den første samtalen. Hun kom ikke med noen god info, bare mente at jeg skulle ta et valg på hva jeg ville uten å ha fått informasjonen. Jeg endte opp med å dra hjem uten helt å føle meg forberedt. Noen dager senere ringte jeg sykehuset for å få en ny time, hvor jeg heldigvis møtte en ny lege! Hun var helt super, tok styringen og fortalte meg om alternativene mine. Ut fra dette valgte jeg å ikke prøve vending da jeg følte meg veldig usikker på det (legen virket også til å ikke helt ha troen). Jeg fikk røntgen av bekkenet og beskjed om at vaginal fødsel er mulig. Likevel var jeg fremdeles litt usikker, og vi valgte derfor å sette opp et planlagt keisersnitt dagen etter termin. Jeg ville føde vaginalt, men ville ikke risikere at baby var for stor og derfor føltes det riktig å la baby få sjansen til å komme av seg selv, men planlegge et keisersnitt hvis hun ikke kom før.

Det jeg vil råde deg til er å få mest mulig informasjon av legen. De ville ikke råde meg ril noe, jeg måtte ta valget helt selv. Det er jo et veldig stort valg å ta, og man føler seg ikke helt kompetent til valget. Når det er sagt er jeg veldig glad for at det ble keisersnitt til slutt. Hadde dette vært min nummer to, og jeg hadde vært gjennom en vaginal fødsel fra før ville jeg nok kjørt hardere på vaginal fødsel. Nå vet jeg ikke om det er vanlig, men de ønsket heller ikke sette i gang fødselen grunnet fare for lite fremgang. Det hjalp meg veldig å ha tatt valget om vaginal fødsel hvis hun kom før, men å ha det planlagte keisersnittet som en slags dedline.

Det er helt sikkert mer jeg kunne ha sagt.. er det noe du kunne ha lurt på som jeg ikke skrev om?

Tusen takk for at du har skrevet om din opplevelse! Hjelper jo så mye å lese om andres erfaringer. Jeg synes som sagt at disse valgene som jeg skal måtte ta om litt er store og skumle. Hvordan opplevde du keisersnittet? Fikk partneren din vært med? Kom du deg fint i etterkant?

Jeg skal på ul kontroll og samtale nå på onsdag, så det er jo ikke så lenge til. Fint å lese at du ikke har prøvd vending, jeg vet som sagt ikke helt hva jeg skal tenke om det heller, men samtidig føles det litt som at det blir «dumt» å ikke utnytte muligheten til å unngå seteleie. Men jeg er så enig med jordmoren som fortalte meg at hun mener de som ligger i sete har en god grunn til det...
Jeg skal i hvert fall prøve å få så mye info om mine alternativer som mulig, kan hende jeg kommer på mer jeg skulle spurt deg om, håper det da går greit å spørre.

 

[Litenspiire]

Tusen takk for at du har skrevet om din opplevelse! Hjelper jo så mye å lese om andres erfaringer. Jeg synes som sagt at disse valgene som jeg skal måtte ta om litt er store og skumle. Hvordan opplevde du keisersnittet? Fikk partneren din vært med? Kom du deg fint i etterkant?

Jeg skal på ul kontroll og samtale nå på onsdag, så det er jo ikke så lenge til. Fint å lese at du ikke har prøvd vending, jeg vet som sagt ikke helt hva jeg skal tenke om det heller, men samtidig føles det litt som at det blir «dumt» å ikke utnytte muligheten til å unngå seteleie. Men jeg er så enig med jordmoren som fortalte meg at hun mener de som ligger i sete har en god grunn til det...
Jeg skal i hvert fall prøve å få så mye info om mine alternativer som mulig, kan hende jeg kommer på mer jeg skulle spurt deg om, håper det da går greit å spørre.

Selvsagt!! Jeg savnet å lese om andres erfaringer mens jeg sto i det selv.

Jeg hadde en helt super opplevelse av keisersnitt! Nå var jeg veldig innstilt på at det skulle skje den dagen hvis ikke fødselen startet av seg selv, og det tror jeg hjalp masse. Ellers leste jeg meg litt opp, men prøvde å få så mye info fra legene som mulig, ettersom det finnes fryktelig mye rart rundt på nett.. føler mye satt mentalt i forhold til snittet, og jeg tenkte på en måte hele tiden at jeg gjorde det jeg følte var riktig og best for babyen, noe som også gjorde meg rolig gjennom det hele. Jeg følte også at et planlagt snitt var «tryggere» Og mer forutsigbart enn hvis det skulle skjedd under fødsel (som man også må vite om at er større sannsynlig under setefødsel enn vanlig fødsel). Følte også at ettersom jeg fikk ta valget selv, at det var enklere å ikke føle på nederlaget ved keisersnitt (som man så absolutt ikke burde, men som man kanskje gjerne gjør litt uansett).

Ellers var de veldig flinke under operasjonen. Det er jo fryktelig mye folk (det vil det jo være under en setefødsel også). Alle har sin oppgave, og de var flinke til å ta vare på meg og snakke om hyggelige og ikke-skumle ting. Jeg ble klargjort før jeg ble trillet til operasjon. Da fikk jeg veneflon i ene hånda og kateter, og på operasjonsstua fikk jeg veneflon i andre hånda også, i tillegg til sånne rundinger hilarious rundt på kroppen som overvåker hvert fall hjertet (og kanskje mer??) i tillegg til at blodtrykket ble målt hvert minutt. Spinalbedøvelsen ble satt til slutt, jeg har hørt de som sier det er vondt, men jeg kjente så godt som ingen ting. Det som var vanskelig var å krumme ryggen med den store magen videre var jeg nok ganske heldig. Mange blir kvalme under operasjonen, men jeg var fullt og helt tilstede og følte meg helt fin. (Forresten var det skikkelig merkelig å få spinalbedøvelse. Kjente liksom at de holdt på, men bare veldig svakt, haha). Ettersom jeg var i så god form (og baby var i god form), fikk jeg ha henne på brystet mens de sydde. Da jeg ble trillet på oppvåkning gikk pappaen og baby på barsel for å veie, også kom de ned igjen til meg med en gang etterpå!! Dette vet jeg at er forskjellig, men hvis du er i form kan du helt sikkert spørre om å få det slik (hvis det blir ks på deg, selvsagt). Jeg hadde lite smerter (selvsagt noe etter en så stor operasjon, men ikke sånn at det overskygget alt), og var oppe og gikk allerede på ettermiddagen. Ikke langt altså, og jeg fikk et blodtrykksfall, men jeg hadde gått!! Dagen etter gikk jeg helt fint (mange sier de sliter med å rette seg opp, dette merket ikke jeg noe til). Vi dro hjem på formiddagen dag 3, og en uke etter tok jeg ingen smertestillende lenger. Når dette er sagt takler man dette forskjellig!! Men jeg tror det gikk bedre for meg fordi jeg hadde litt tid til å forberede meg, og fordi jeg var rolig og trygg hele veien. Det skal sies at første natta (pappaen fikk ikke være der om natta grunnet corona) var litt kjip. Da hadde jeg fremdeles kateter, og det var ikke barebare å ta vare på baby med operasjonssår, veneflonslange og kateter!! Men det gikk pappen fikk være med på alt forresten, men ikke være på sykehuset om natta. Jeg gråt når han måtte dra, men det gikk veldig fint!

Forstår godt at du føler du burde prøve, men jeg tror også at jordmoren har litt rett. Min jordmor sa også til meg at jeg ikke skulle gjennomføre en setefødsel hvis jeg ikke var 100% sikker og klar for det. Hun sa at det var viktig å være innstilt på det (noe jeg var frem til etter termin, derav planlagt ks etter det). For min del var jeg redd for å få panikk under fødselen, og det føltes fint å ha en deadline (som sagt tidligere) slik at jeg kunne fokusere 100% på vaginal fødsel frem til det planlagte keisersnittet!

Jeg har også kommet meg veldig fint i etterkant. Det jeg sliter med er å begrense meg. Har så lite smerter at jeg må minne meg selv om at jeg ikke skal bøye meg og løfte tungt!

Bare spør!! Jeg prøver å svare så godt jeg kan

 

[Hankapanka]

Selvsagt!! Jeg savnet å lese om andres erfaringer mens jeg sto i det selv.

Jeg hadde en helt super opplevelse av keisersnitt! Nå var jeg veldig innstilt på at det skulle skje den dagen hvis ikke fødselen startet av seg selv, og det tror jeg hjalp masse. Ellers leste jeg meg litt opp, men prøvde å få så mye info fra legene som mulig, ettersom det finnes fryktelig mye rart rundt på nett.. føler mye satt mentalt i forhold til snittet, og jeg tenkte på en måte hele tiden at jeg gjorde det jeg følte var riktig og best for babyen, noe som også gjorde meg rolig gjennom det hele. Jeg følte også at et planlagt snitt var «tryggere» Og mer forutsigbart enn hvis det skulle skjedd under fødsel (som man også må vite om at er større sannsynlig under setefødsel enn vanlig fødsel). Følte også at ettersom jeg fikk ta valget selv, at det var enklere å ikke føle på nederlaget ved keisersnitt (som man så absolutt ikke burde, men som man kanskje gjerne gjør litt uansett).

Ellers var de veldig flinke under operasjonen. Det er jo fryktelig mye folk (det vil det jo være under en setefødsel også). Alle har sin oppgave, og de var flinke til å ta vare på meg og snakke om hyggelige og ikke-skumle ting. Jeg ble klargjort før jeg ble trillet til operasjon. Da fikk jeg veneflon i ene hånda og kateter, og på operasjonsstua fikk jeg veneflon i andre hånda også, i tillegg til sånne rundinger hilarious rundt på kroppen som overvåker hvert fall hjertet (og kanskje mer??) i tillegg til at blodtrykket ble målt hvert minutt. Spinalbedøvelsen ble satt til slutt, jeg har hørt de som sier det er vondt, men jeg kjente så godt som ingen ting. Det som var vanskelig var å krumme ryggen med den store magen videre var jeg nok ganske heldig. Mange blir kvalme under operasjonen, men jeg var fullt og helt tilstede og følte meg helt fin. (Forresten var det skikkelig merkelig å få spinalbedøvelse. Kjente liksom at de holdt på, men bare veldig svakt, haha). Ettersom jeg var i så god form (og baby var i god form), fikk jeg ha henne på brystet mens de sydde. Da jeg ble trillet på oppvåkning gikk pappaen og baby på barsel for å veie, også kom de ned igjen til meg med en gang etterpå!! Dette vet jeg at er forskjellig, men hvis du er i form kan du helt sikkert spørre om å få det slik (hvis det blir ks på deg, selvsagt). Jeg hadde lite smerter (selvsagt noe etter en så stor operasjon, men ikke sånn at det overskygget alt), og var oppe og gikk allerede på ettermiddagen. Ikke langt altså, og jeg fikk et blodtrykksfall, men jeg hadde gått!! Dagen etter gikk jeg helt fint (mange sier de sliter med å rette seg opp, dette merket ikke jeg noe til). Vi dro hjem på formiddagen dag 3, og en uke etter tok jeg ingen smertestillende lenger. Når dette er sagt takler man dette forskjellig!! Men jeg tror det gikk bedre for meg fordi jeg hadde litt tid til å forberede meg, og fordi jeg var rolig og trygg hele veien. Det skal sies at første natta (pappaen fikk ikke være der om natta grunnet corona) var litt kjip. Da hadde jeg fremdeles kateter, og det var ikke barebare å ta vare på baby med operasjonssår, veneflonslange og kateter!! Men det gikk pappen fikk være med på alt forresten, men ikke være på sykehuset om natta. Jeg gråt når han måtte dra, men det gikk veldig fint!

Forstår godt at du føler du burde prøve, men jeg tror også at jordmoren har litt rett. Min jordmor sa også til meg at jeg ikke skulle gjennomføre en setefødsel hvis jeg ikke var 100% sikker og klar for det. Hun sa at det var viktig å være innstilt på det (noe jeg var frem til etter termin, derav planlagt ks etter det). For min del var jeg redd for å få panikk under fødselen, og det føltes fint å ha en deadline (som sagt tidligere) slik at jeg kunne fokusere 100% på vaginal fødsel frem til det planlagte keisersnittet!

Jeg har også kommet meg veldig fint i etterkant. Det jeg sliter med er å begrense meg. Har så lite smerter at jeg må minne meg selv om at jeg ikke skal bøye meg og løfte tungt!

Bare spør!! Jeg prøver å svare så godt jeg kan

Så fint det gikk bra med deg under operasjonen og ikke minst etter! Og at du også klarte å holde humøret oppe og ikke føle mangel på mestringsfølelse (noe som du sier man absolutt ikke burde følt på men..)
Jeg var på sykehuset i går og fikk konstatert at det fortsatt var seteleie. Etter mye om og men (og et lite push fra legen tror jeg ) bestemte jeg meg for at jeg skal forsøke vending. Det egentlig kun for å slippe å måtte velge mellom vaginalfødsel og ks Og fordi hun sa at setet var veldig mobilt, ikke festet i bekkenet i det hele tatt, så hun hadde troa.
Jeg føler ikke jeg har fått sånn supermye info om disse to alternativer da legen var veldig opptatt av vending, og sa at vi får snakke mer om setefødsel og keisersnitt hvis ikke vendingen lykkes. Jeg skal tilbake i morgen og gruer meg skikkelig Håper i hvertfall ikke det ender med hastekeisersnitt (jeg vet det er fryktelig skjeldent, men..), jeg vil helst ha han der inne et par-tre uker til

 

[Søskendrøm2022]

Da var hodet endelig festet hos meg. Hvor lenge før fødsel festet hode seg for dere som har født enten nå eller tidligere?

 

[LizRachel]

Hodet festet seg aldri med storesøster, og har ikke festet seg nå heller - tviler på at det skjer før fødsel.

 

[Snorkfrøkna_90]

Da var hodet endelig festet hos meg. Hvor lenge før fødsel festet hode seg for dere som har født enten nå eller tidligere?

Har vært festet i godt over to uker nå, men ingenting har skjedd ennå

 

[Litenspiire]

Så fint det gikk bra med deg under operasjonen og ikke minst etter! Og at du også klarte å holde humøret oppe og ikke føle mangel på mestringsfølelse (noe som du sier man absolutt ikke burde følt på men..)
Jeg var på sykehuset i går og fikk konstatert at det fortsatt var seteleie. Etter mye om og men (og et lite push fra legen tror jeg ) bestemte jeg meg for at jeg skal forsøke vending. Det egentlig kun for å slippe å måtte velge mellom vaginalfødsel og ks Og fordi hun sa at setet var veldig mobilt, ikke festet i bekkenet i det hele tatt, så hun hadde troa.
Jeg føler ikke jeg har fått sånn supermye info om disse to alternativer da legen var veldig opptatt av vending, og sa at vi får snakke mer om setefødsel og keisersnitt hvis ikke vendingen lykkes. Jeg skal tilbake i morgen og gruer meg skikkelig Håper i hvertfall ikke det ender med hastekeisersnitt (jeg vet det er fryktelig skjeldent, men..), jeg vil helst ha han der inne et par-tre uker til

Oj, så spennende!! Da ville jeg gjort som deg å stole på legen. Hvis setet ikke var festet skal det være muligheter, i tillegg sjekket de sikkert om det var nok fostervann. Jeg fikk også velge vending, men hun hadde festet seg, og legen var ikke så positiv som jeg følte hun burde være for at jeg skulle velge det. Krysser virkelig fingrene for deg i morgen håper du slipper å velge, og håper du slipper hadtesnitt. Oppdater gjerne om hvordan det gikk, skal sende gode tanker

 

[Hankapanka]

Oj, så spennende!! Da ville jeg gjort som deg å stole på legen. Hvis setet ikke var festet skal det være muligheter, i tillegg sjekket de sikkert om det var nok fostervann. Jeg fikk også velge vending, men hun hadde festet seg, og legen var ikke så positiv som jeg følte hun burde være for at jeg skulle velge det. Krysser virkelig fingrene for deg i morgen håper du slipper å velge, og håper du slipper hadtesnitt. Oppdater gjerne om hvordan det gikk, skal sende gode tanker

Var på vendingsforsøk i går, men han er rimelig bestemt på å ligge med rumpa ned så. Legene prøvde først uten medisiner, men valgte å gi meg en muskelavslappende middel etter ett forsøk. Prøvde 2-3 ganger til og fikk bevegd setet hans hver gang, men han ble så stresset (fikk lav hvertefrekvens) av at de prøvde å vende hodet hans at de måtte gi opp. Stakkars lille. Selve manipuleringen tok ikke mer enn kanskje 5-10minutter.
Fikk time til CT av bekkenet mitt på tirsdag for å kunne så om det er plass til vaginal fødsel. Jeg kjenner jeg må ha bekreftelse på at det er plass, for å i det hele tatt vurdere vaginal fødsel og til p med da så er jeg litt skeptisk. Men jeg likte din løsning godt (at det er en frist så ikke barnet blir altfor stor ). Kan jeg få spørre hvor stor hun var da hun ble født?

 

[Kalinnea]

Snuppa mi har ligget med hodet ned i mange uker nå, men på kontroll i går sa jm at hodet ikke er festet. Og det vet jeg jo er ganske vanlig med flergangsfødende også, så jeg er spent på om det skjer før fødsel i det hele tatt. Er 37+4 i dag.

 

[Litenspiire]

Var på vendingsforsøk i går, men han er rimelig bestemt på å ligge med rumpa ned så. Legene prøvde først uten medisiner, men valgte å gi meg en muskelavslappende middel etter ett forsøk. Prøvde 2-3 ganger til og fikk bevegd setet hans hver gang, men han ble så stresset (fikk lav hvertefrekvens) av at de prøvde å vende hodet hans at de måtte gi opp. Stakkars lille. Selve manipuleringen tok ikke mer enn kanskje 5-10minutter.
Fikk time til CT av bekkenet mitt på tirsdag for å kunne så om det er plass til vaginal fødsel. Jeg kjenner jeg må ha bekreftelse på at det er plass, for å i det hele tatt vurdere vaginal fødsel og til p med da så er jeg litt skeptisk. Men jeg likte din løsning godt (at det er en frist så ikke barnet blir altfor stor ). Kan jeg få spørre hvor stor hun var da hun ble født?

Ånei så kjedelig.. men da har du i det minste prøvd, og vet at du har gjort en forsøk! Han trives nok i sete høres det ut som! Jeg husker ikke om jeg har spurt om dette, men har du fått estimert vekten hans? Jeg fikk (lurer på om det var rundt uke 37) estimert henne til å være helt på gjennomsnittet (+2%). Og stort sett har de nok ganske rett, men ei venninne av meg fødte ved samme sykehus vare en måned tydeligere.. dagen før han ble født ble han estimert til å være 3700g, men kom ut dagen etter som nesten 4300g! Dette var grunnen til at jeg ikke helt klarte å stole på denne målingen.. selv om de antakelig stort sett ser om barnet er stort.

Veldig lurt med CT av bekken. Forsto det slik at de gjorde det hos førstegangsfødende nesten uansett? Greit å vite at det er plass, hvert fall! Hun var 3584, så hverken stor eller liten! En rund og god baby med bollekinn Lengden fikk de jo kun målt fra hode til sete (vanlig med barn som har ligget lenge i sete), så der var hun 33cm. Har du fått indikert hvor lenge han har ligget i sete? Det kan godt hende du vet dette, men jeg var ikke klar over det så sier det uansett. Barn som har ligget i sete, uavhengig av om de blir født vaginal eller tatt med keisersnitt, har større sannsynlighet for hofteleddsdysplasi ettersom de kan være litt underutviklet ved å ha ligget på den måten. På dag 2 (på sykehuset) er det alltid en legeskrekk hvor de blant annet sjekker hoftene (på alle barn), men om de har ligget i sete blir det tatt ultralyd (røntgen) av hoftene i tillegg. Min hadde ingen tegn til at noe var galt med hoftene, ikke på ultralyden heller, men vi skal likevel inn for å være helt sikre på seksukerskontroll til uka. Hvis de merker at hoftene er litt løse, eller at de merker noe ved ultralyden, må de ligge med pute for å rette det opp! Min jordmor forberedte meg litt på dette, så mulig din også har gjort det

Hvis du føler deg usikker anbefaler jeg virkelig å prate med legen på sykehuset om det! Jeg var ikke så heldig med første lege, men etter henne fikk jeg ei ny som fulgte meg hele veien og som til og med utførte operasjonen. Hun viste forståelse for bekymringen min, og sammen kom vi frem til løsningen som funket utmerket for mitt vedkommende

 

[Je2]

Så fint det gikk bra med deg under operasjonen og ikke minst etter! Og at du også klarte å holde humøret oppe og ikke føle mangel på mestringsfølelse (noe som du sier man absolutt ikke burde følt på men..)
Jeg var på sykehuset i går og fikk konstatert at det fortsatt var seteleie. Etter mye om og men (og et lite push fra legen tror jeg ) bestemte jeg meg for at jeg skal forsøke vending. Det egentlig kun for å slippe å måtte velge mellom vaginalfødsel og ks Og fordi hun sa at setet var veldig mobilt, ikke festet i bekkenet i det hele tatt, så hun hadde troa.
Jeg føler ikke jeg har fått sånn supermye info om disse to alternativer da legen var veldig opptatt av vending, og sa at vi får snakke mer om setefødsel og keisersnitt hvis ikke vendingen lykkes. Jeg skal tilbake i morgen og gruer meg skikkelig Håper i hvertfall ikke det ender med hastekeisersnitt (jeg vet det er fryktelig skjeldent, men..), jeg vil helst ha han der inne et par-tre uker til

Så merkelig de tenker så vidt forskjellig, jeg fikk som sagt beskjed om at det var aaaaltfor tidlig å begynne å snakke om ting en gang da jeg var der forrige uke Nå er det heldigvis under en uke til kontroll Jeg vet jo heller ikke hva jeg skal synes om vending: jeg er vlitt fulgt opp av en jordmor som er ganske i mot, hun mener at det som oftest er en grunn til at barnet legger seg i sete og ikke er tilfeldig. Og det høres jo logisk ut det også.
Fortell gjerne hvordan det går med dere på kontroll!

Har nå vært på kontroll og alt ser fint ut etter vending. Hodet ligger ned, baby sparker og vokser fint, og ingen rier enda. Synd det ikke funka like godt hos deg Men da er det vel kanskje litt sånn at noen ganger er det en grunn til at de ligger i seteleie, andre ganger er det ikke så farlig for babyen. Det kunne jo hende han hadde snudd seg spontant senere også for min del. Er ikke så lett å vite hvordan ting hadde vært uten vending. Men lykke til med valg av fødsel vs keisersnitt! Det er ikke det enkleste valget vil jeg tro!

 

[Hankapanka]

Ånei så kjedelig.. men da har du i det minste prøvd, og vet at du har gjort en forsøk! Han trives nok i sete høres det ut som! Jeg husker ikke om jeg har spurt om dette, men har du fått estimert vekten hans? Jeg fikk (lurer på om det var rundt uke 37) estimert henne til å være helt på gjennomsnittet (+2%). Og stort sett har de nok ganske rett, men ei venninne av meg fødte ved samme sykehus vare en måned tydeligere.. dagen før han ble født ble han estimert til å være 3700g, men kom ut dagen etter som nesten 4300g! Dette var grunnen til at jeg ikke helt klarte å stole på denne målingen.. selv om de antakelig stort sett ser om barnet er stort.

Veldig lurt med CT av bekken. Forsto det slik at de gjorde det hos førstegangsfødende nesten uansett? Greit å vite at det er plass, hvert fall! Hun var 3584, så hverken stor eller liten! En rund og god baby med bollekinn Lengden fikk de jo kun målt fra hode til sete (vanlig med barn som har ligget lenge i sete), så der var hun 33cm. Har du fått indikert hvor lenge han har ligget i sete? Det kan godt hende du vet dette, men jeg var ikke klar over det så sier det uansett. Barn som har ligget i sete, uavhengig av om de blir født vaginal eller tatt med keisersnitt, har større sannsynlighet for hofteleddsdysplasi ettersom de kan være litt underutviklet ved å ha ligget på den måten. På dag 2 (på sykehuset) er det alltid en legeskrekk hvor de blant annet sjekker hoftene (på alle barn), men om de har ligget i sete blir det tatt ultralyd (røntgen) av hoftene i tillegg. Min hadde ingen tegn til at noe var galt med hoftene, ikke på ultralyden heller, men vi skal likevel inn for å være helt sikre på seksukerskontroll til uka. Hvis de merker at hoftene er litt løse, eller at de merker noe ved ultralyden, må de ligge med pute for å rette det opp! Min jordmor forberedte meg litt på dette, så mulig din også har gjort det

Hvis du føler deg usikker anbefaler jeg virkelig å prate med legen på sykehuset om det! Jeg var ikke så heldig med første lege, men etter henne fikk jeg ei ny som fulgte meg hele veien og som til og med utførte operasjonen. Hun viste forståelse for bekymringen min, og sammen kom vi frem til løsningen som funket utmerket for mitt vedkommende

Har nå vært på kontroll og alt ser fint ut etter vending. Hodet ligger ned, baby sparker og vokser fint, og ingen rier enda. Synd det ikke funka like godt hos deg Men da er det vel kanskje litt sånn at noen ganger er det en grunn til at de ligger i seteleie, andre ganger er det ikke så farlig for babyen. Det kunne jo hende han hadde snudd seg spontant senere også for min del. Er ikke så lett å vite hvordan ting hadde vært uten vending. Men lykke til med valg av fødsel vs keisersnitt! Det er ikke det enkleste valget vil jeg tro!

Da blir det planlagt keisersnitt på meg.
Jeg var på ct undersøkelse i går for å måle bekkenet og oppfølgingssamtale med fødselslege i dag. Det viser seg at jeg har et veldig smalt bekken, en av målingene er flere cm under det som er kriterie for å i det tatt kunne prøve vaginalfødsel i seteleie. Legen sa de av og til gjør unntak med de som blir helt knust av å ikke kunne føde selv, men at anbefalingen i mitt tilfelle er keisersnitt. Og da var det ikke et spørsmål for meg å ikke ta legens råd og anbefaling.
Jeg ønsket meg i utgangspunktet en klar anbefaling om enten fødsel eller ks så jeg slipper å ta et så stort valg selv, og fikk jo det, så jeg roet meg sånn sett, men... det er noe annet å tenke at man kanskje må gjennom en operasjon i stedenfor en fødsel og å faktisk få beskjed om det. Jeg er glad for å slippe valget, glad for at jeg vet de er flinke og at barnet mitt kommer til verden på sikrest mulig måte gitt situasjonen men samtidig trist for å ikke kunne oppleve fødsel og selvsagt er det også noe skummelt med bukoperasjon selv om jeg vet det sikkert får bra... Gir det mening?

 

[Litenspiire]

Da blir det planlagt keisersnitt på meg.
Jeg var på ct undersøkelse i går for å måle bekkenet og oppfølgingssamtale med fødselslege i dag. Det viser seg at jeg har et veldig smalt bekken, en av målingene er flere cm under det som er kriterie for å i det tatt kunne prøve vaginalfødsel i seteleie. Legen sa de av og til gjør unntak med de som blir helt knust av å ikke kunne føde selv, men at anbefalingen i mitt tilfelle er keisersnitt. Og da var det ikke et spørsmål for meg å ikke ta legens råd og anbefaling.
Jeg ønsket meg i utgangspunktet en klar anbefaling om enten fødsel eller ks så jeg slipper å ta et så stort valg selv, og fikk jo det, så jeg roet meg sånn sett, men... det er noe annet å tenke at man kanskje må gjennom en operasjon i stedenfor en fødsel og å faktisk få beskjed om det. Jeg er glad for å slippe valget, glad for at jeg vet de er flinke og at barnet mitt kommer til verden på sikrest mulig måte gitt situasjonen men samtidig trist for å ikke kunne oppleve fødsel og selvsagt er det også noe skummelt med bukoperasjon selv om jeg vet det sikkert får bra... Gir det mening?

Det du sier gir veldig mye mening, og jeg hadde egentlig håpet på samme beskjed selv (på en måte). Det er som du sier veldig greit at noen tar valget for deg, og anbefaler deg medisinsk å gjøre det ene eller det andre! Forstår også bekymringen for operasjon, men tenk på hvor ofte de gjør dette. Og når snittet i tillegg er planlagt skal det mye til for at det skjer noe. Tenker dette kommer til å gå veldig fint jeg hadde en veldig god opplevelse under mitt ks, og håper virkelig du får en like god opplevelse. Da er det kanskje ikke så lenge før dere får møte babyen da? Så stas!!!