Har alle en fantastisk barseltid? :(

Kassiopeia68

Venter på baby januar 2014
Januarhula 2014
Eller sliter fler enn meg? Jeg har fremdeles store smerter i mage /tarm selv om mini er ute, og må utredes videre, først med gastroskopi. Gruer meg veldig, og er så lei meg for at denne tiden som skulle bli så bra, nå ikke er det. Mannen må være hjemme og ta seg av baby, for jeg ligger mye på gulvet med smerter. Har alle deres plager forsvunnet, eller sliter fler med ulike ting?
 
Uff, får så vondt av deg jeg.. Du blir liksom aldri ferdig! :(

Jeg sliter egentlig ikke med noe fysisk annet enn det strammer i underlivet, ble over 20 sting, nærmere 30 tror jeg... :/ blør som bare det..
Det eneste jeg sliter litt psykisk med at jeg går med en klump i magen hele tiden.. Tenker sånn
"får han i seg nok mat"
"Er han frisk?"
" Er det farlig? Er dette farlig?"
"Kommer han til å hylgrine i butikken? Hva gjør jeg da?" Osv..

Klarer å kose meg, men slitsomt med denne klumpen i magen hele tiden..
 
Off :( Du vet jo hvor mye jeg føler meg deg :( Og hvor mye jeg kunne ønske dette var over for deg! Du fortjener så innmarri den fine barselstiden.
Men for å svare på spørsmålet... Nei :( Keisersnittet er vondt... Kroppen er vond... Kroppen er SLITEN og hodet er slitent. Følelsene har fått seg en skikkelig smell... Føles egentlig som om hele meg synger på siste værset... Jeg er så glad jeg ikke er gravid mer. Men dette er ikke barselstiden jeg ønsket meg, og ikke den jeg realistisk så for meg heller. Langt ifra :'(
 
Har dere hatt KS?? Sniker fra februar. Jeg hadde veldig vondt etter ks for to år siden. Barseltiden var fryktelig. Hadde vondt for å gå på do. Vondt i magen og rygg. Var helt smertefri etter 7 mnd med utallige utredninger og et par antibiotikakurer. Håper det for går over for dere som har det vondt :(
 
Har dere hatt KS?? Sniker fra februar. Jeg hadde veldig vondt etter ks for to år siden. Barseltiden var fryktelig. Hadde vondt for å gå på do. Vondt i magen og rygg. Var helt smertefri etter 7 mnd med utallige utredninger og et par antibiotikakurer. Håper det for går over for dere som har det vondt :(
Jeg har tatt keisersnitt :/
 
Huff ja- denne barseltiden er ikke alltid bare enkel. Men dere er ikke alene og jeg tror det er ganske vanlig at di første ukene er litt så som så. Men det blir kanskje ikke snakket så mye om.. Det er mye som skal på plass og store endringer i kroppen. Blir nesten litt overrasket hver gang jeg. Skulle tro at 6. gang tok man dette på strak arm.. Men det er melkespreng, renselse, sår som må gro (innvendig og utvendig) og ikke minst ansvaret for et lite menneske døgnet rundt. Alt tilsammen gjør iallefall meg emosjonell og sliten. Men min erfaring er at det er helt NORMALT og det blir BRA :-) Dere som har smerter utenom det "normale" føler jeg virkelig med- og håper dere får hjelp for det..
 
sniker litt jeg og kommer med et lite tips som kanskje ikke så mange hadde tenkt over når de tenkte ohjess et år med kos med baby og et år på å bli kjent. det er en grunn til at de fleste av oss trenger mange månd å bli mot normal igjen etter en fødsel. uansett om det er keiserlig eller vaginalt. husk det tok oss ni månd å få den gravide kroppen og plutselig når barnet er ute skal alt bare falle på plass igjen. (det hadde jo vært kjekt om det hadde vært tilfellet)
jeg har selv født tre til nå og venter nr 4 i mai, og gruer meg igjen til de første månd med kolikk og kiss(alle mine tre har hatt det og regner ikke med denne gangen blir noe annerledes), treg mage, kvalme, ammetårer, osv osv. men derimot så får jeg jo et lite mirakel til for de månd med slit etter fødsel. man burde heller si at et svagnerskap varer fra 9-20 månd der babyen er ute etter rundt 9. =)
husk at svagnerskapsdepresjon er noe som intreffer både før fødsel og etter, og bør taes på allvor. har selv hatt det.
husk å snakk med de rundt dere hvordan du har det og hvordan du føler det, hva du tenker på og hva du ønsker.
det er nok flere der ute som har det vondt og sliter lengre enn noen uker etter fødsel men ikke deler dette, for det kan virke som et fjærnt problem for de, men som etterhvert vil bygge seg opp.
husk også dette at de tankene dere har og bekymrer dere over har som regel noen andre hatt før dere, så blandt annet ei over her som skrev litt om hva som bekymret henne, og tro meg jeg hadde også disse tankene. men ettersom babyen blir litt større og dere blir mere trygge på faste rutiner osv så går det så mye lettere.. =)
men ingen av dere skal måtte føle at dere ikke strekker til rundt den lille, for det gjør du garantert.
 
Uff håper virkelig magen din blir bedre snart. At det bare er noe som flyttet på seg når bebis kom ut og man bare kan dytte det tilbake igjen;-) jeg sliter med kolikk smerter i magen. De er daglig men ikke hele tiden og de er vonde men bare innimellom er de så vonde at tårene spruter. Syns uansett at det er utrolig kjipt. Veldig vondt å gå på do når det gjelder nr 2. Og kroppen kjennes fortsatt mørbanket ut.

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Godt å se en slik tråd også, så man kan dele de tingene som ikke er like bra! Jeg grudde meg mest til fødselen, og tenkte at siden den gikk så bra kom alt det andre til å gå fint også. Men det skar seg da jeg endte opp på sykehus når mini var 10 dager. Jeg fikk gallestein, og det var VONDT! I tillegg var blodprøver og urinprøver ikke bra, jeg fikk høy feber, og hadde ekkel hoste. De fant ikke helt ut hva det var, så jeg ble sendt rundt på alle mulige avdelinger på sykehuset. jeg måtte faste første døgnet i tilfelle operasjon, og endte opp med brystbetennelse fordi jeg ikke fikk nok væske i forhold til amming. Brystvortene ble til to blemmer fordi poden ikke fikk nok melk, og konstant hang i puppen. Endte opp med tre døgn på sykehus, og en hestekur med antibiotika. Nå har det meste gått seg til, men jeg føler meg sliten. Jeg sliter også litt med dårlig samvittighet for toåringen og hunden, siden jeg ikke har så mye overskudd til å leke og gå ut med de. Kjenner at humøret svinger veldig, fra lykke til tårer på et blunk! Jeg gleder meg til alt stabiliserer seg litt, slik at jeg kan begynne å jobbe med å mestre den nye hverdagen!
 
Godt å se en slik tråd også, så man kan dele de tingene som ikke er like bra! Jeg grudde meg mest til fødselen, og tenkte at siden den gikk så bra kom alt det andre til å gå fint også. Men det skar seg da jeg endte opp på sykehus når mini var 10 dager. Jeg fikk gallestein, og det var VONDT! I tillegg var blodprøver og urinprøver ikke bra, jeg fikk høy feber, og hadde ekkel hoste. De fant ikke helt ut hva det var, så jeg ble sendt rundt på alle mulige avdelinger på sykehuset. jeg måtte faste første døgnet i tilfelle operasjon, og endte opp med brystbetennelse fordi jeg ikke fikk nok væske i forhold til amming. Brystvortene ble til to blemmer fordi poden ikke fikk nok melk, og konstant hang i puppen. Endte opp med tre døgn på sykehus, og en hestekur med antibiotika. Nå har det meste gått seg til, men jeg føler meg sliten. Jeg sliter også litt med dårlig samvittighet for toåringen og hunden, siden jeg ikke har så mye overskudd til å leke og gå ut med de. Kjenner at humøret svinger veldig, fra lykke til tårer på et blunk! Jeg gleder meg til alt stabiliserer seg litt, slik at jeg kan begynne å jobbe med å mestre den nye hverdagen!
Huff, det var ille. Håper ting blir bedre for deg snart! Klem
 
Huffda! Håper du får hjelp fort og blir bra igjen! Her er det mer nedstemthet på plass. Hjemme hele dagen hver dag, med baby som ikke vil sove om hun ikke er nær meg, så sliter litt med å lage mat og diverse. Ammingen er no herk hos meg siden at brystvortene blir så ømme og såre. Mannen er tilgjengelig 5 timer før han legger seg og drar på jobb. Jeg bor et sted, som er langt fra alle jeg kjenner, så ikke så enkelt med besøk. Barseltiden er ikke helt som trodd.
 
Sliter også, men med andre ting. Har fått blodansamling i ks såret, det er greit rett etter tømming av blod på sykehus. Ellers smertefult.
Og lillegutt er ikke lett å hanskes med. Jeg sliter med å få i ham nok mat, han legger lite på seg. Han er nå bare 2400 gr 2 uker gammel og det virker ikker som om at han har krefter å spise over lengre tid (mer enn 5 min), selv med flaske. Så det tar evigheter å få i ham noen få ml.Han sover lite pga luft i magen (antakelig), dermed mye skriking. Og jeg er veldig sliten og tålmodigheten min er snart oppbrukt. Hadde vel aldri tenkt meg at det skulle bli så vanskelig og tungt etter fødselen.
Håper ting blir litt bedre når foreldrene mine kommer til helga;)
Hjelpe litt med husarbeid og matlaging, mating av lillegutt imens pumping foregår.



Fra mobil enhet
 
Sliter også, men med andre ting. Har fått blodansamling i ks såret, det er greit rett etter tømming av blod på sykehus. Ellers smertefult.
Og lillegutt er ikke lett å hanskes med. Jeg sliter med å få i ham nok mat, han legger lite på seg. Han er nå bare 2400 gr 2 uker gammel og det virker ikker som om at han har krefter å spise over lengre tid (mer enn 5 min), selv med flaske. Så det tar evigheter å få i ham noen få ml.Han sover lite pga luft i magen (antakelig), dermed mye skriking. Og jeg er veldig sliten og tålmodigheten min er snart oppbrukt. Hadde vel aldri tenkt meg at det skulle bli så vanskelig og tungt etter fødselen.
Håper ting blir litt bedre når foreldrene mine kommer til helga;)
Hjelpe litt med husarbeid og matlaging, mating av lillegutt imens pumping foregår.



Fra mobil enhet
Offa :( Har selv vært der med at bebisen ikke legger på seg. Tvilling gutten her var nede i 2,5 - så ikke helt så liten som din, men det er virkelig ikke noe gøy. Kanskje du har hørt alt dette men dette er det vi fikk tips om og merket funket for å få i den lille mere mat: (alle disse tingene er MENS baby spiser) Masere i håndflater og under føttene, masere i kjevene, kinnene og liksom øverst på siden av hals/nakke for å stimulere til spising og svelging. Bytte bleie når babyen mener den har spist nok og begynner å sovne - da ble det liv her og mer mat kunne spises. Ikke la babyen være for varm og "cosy" mens den spiser. La den heller fryse litt så det ikke er så fristende å bli dullet i søvn.
 
Offa :( Har selv vært der med at bebisen ikke legger på seg. Tvilling gutten her var nede i 2,5 - så ikke helt så liten som din, men det er virkelig ikke noe gøy. Kanskje du har hørt alt dette men dette er det vi fikk tips om og merket funket for å få i den lille mere mat: (alle disse tingene er MENS baby spiser) Masere i håndflater og under føttene, masere i kjevene, kinnene og liksom øverst på siden av hals/nakke for å stimulere til spising og svelging. Bytte bleie når babyen mener den har spist nok og begynner å sovne - da ble det liv her og mer mat kunne spises. Ikke la babyen være for varm og "cosy" mens den spiser. La den heller fryse litt så det ikke er så fristende å bli dullet i søvn.
Bebisen min vil ikke holde seg våken uansett. Han koser seg hvis jeg tar på han.Prøver å få han til å spise mye på en gang og ikke mange små måltider. Men ikke lett. Men nå skal det sies at min bebis har flere dobbelthaker.

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Offa :( Har selv vært der med at bebisen ikke legger på seg. Tvilling gutten her var nede i 2,5 - så ikke helt så liten som din, men det er virkelig ikke noe gøy. Kanskje du har hørt alt dette men dette er det vi fikk tips om og merket funket for å få i den lille mere mat: (alle disse tingene er MENS baby spiser) Masere i håndflater og under føttene, masere i kjevene, kinnene og liksom øverst på siden av hals/nakke for å stimulere til spising og svelging. Bytte bleie når babyen mener den har spist nok og begynner å sovne - da ble det liv her og mer mat kunne spises. Ikke la babyen være for varm og "cosy" mens den spiser. La den heller fryse litt så det ikke er så fristende å bli dullet i søvn.

Ja jeg har hørt om triksene og bruker de hele tiden, og så klæ av ham til bare body. Det hjelper en god del. Men hvor lenge varer det? Når begynte gutten din å spise uten altfor mye stimulering?

Fra mobil enhet
 
Bebisen min vil ikke holde seg våken uansett. Han koser seg hvis jeg tar på han.Prøver å få han til å spise mye på en gang og ikke mange små måltider. Men ikke lett. Men nå skal det sies at min bebis har flere dobbelthaker.

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app

Hmmm ja ganske frustrerende og ikke lett å vite at babyen ikke for nok mat til å vokse fortere:(

Fra mobil enhet
 
Ja jeg har hørt om triksene og bruker de hele tiden, og så klæ av ham til bare body. Det hjelper en god del. Men hvor lenge varer det? Når begynte gutten din å spise uten altfor mye stimulering?

Fra mobil enhet
Han var vel ca 12-14 dager tror jeg da det begynte å snu... Og fra det gikk det bedre og bedre. Men da vekket vi ham konsekvent annenhver time for mat og jobba hardt for å få i ham nok hver gang.
 
Har dere hatt KS?? Sniker fra februar. Jeg hadde veldig vondt etter ks for to år siden. Barseltiden var fryktelig. Hadde vondt for å gå på do. Vondt i magen og rygg. Var helt smertefri etter 7 mnd med utallige utredninger og et par antibiotikakurer. Håper det for går over for dere som har det vondt :(

Jeg har ks. Men såret er utrolig fint. Kjenner at jeg ikke har vært flink med holdningen for kjenner det i ryggen. Når jeg reiser meg kjenner jeg det også veldig i "såret" men det går egentlig over alle forventninger! Svir litt når jeg tisser, og jeg kjenner ikke når jeg må tisse, men regner med det er pga kateteret jeg hadde.. litt sånt må man jo regne med?
 
Back
Topp