Takk for svar alle sammen. Ja, dette er virkelig kaos. Vet ikke helt hva jeg skal svare på. Men når det gjelder klamydian så regner jeg med han fortalte dette videre til damen(?), man har jo opplysningsplikt. Og man blir jo uansett sjekket når man blir gravid. Jeg ble i hvert fall det.
Som flere nevner, og som jeg skjønner er helt rett, så må nok dette nevnes til far. Nå bor vi heldigvis i en så stor by at det vil nok ikke være problemer med at de ender opp i samme klasse og for fremtidens skyld tror jeg dette blir best. Har egentlig ingen ønsker om å omgås han mer enn nødvendig, men man skal jo ikke være egoistisk når det gjelder barn.
Jeg tror jeg uansett velger å fortelle dette til etter barnet blir født i januar. Jeg har termin senere. så de kan i hvert fall få nyte siste tid av svangerskap, fødsel og barseltid helt uanfektet.
Tenker litt på damen hans oppi det hele. Det er vel bedre å være lykkelig uvitende, enn å få dette skylt over seg i en sårbar tid? Prøver å tenke litt fra hennes ståsted. Regner med hun tenker at alt er fint, barnet er sikkert planlagt og det er hennes første. Er jo slik jeg så for meg å få barn selv, sammen med en kjæreste. Så vil i det minste prøve å holde boblen hennes intakt.
Og jeg kjenner det irriterer meg at jeg ikke har fulgt magefølelsen på at ting skurret. For jeg skal innrømme at jeg følte det ikke var så farlig, når han likevel fortalte at det ikke var så seriøst. Og han må jo ha visst hun var gravid da han gjorde meg gravid.
Så langt det går vil jeg holde det skjult. Bare lurer litt med permisjon, man kan søke all permisjon alene?
Og han må vel betale barnebidrag uansett? Og er det da mulig å ikke fortelle det til damen sin da?
Det er litt tungt når folk spør og graver hvem som er far. Jeg er egentlig en ganske anonym person. Har egentlig aldri hatt noen utskeielser med ons på byen, så det går liksom ikke an å si det er en tilfeldig person jeg ikke husker. Møtene vi hadde var skjult, planlagt og gjemt for alle. Jeg skulle bare hjem for «å sove» og selv mine nærmeste venninner aner ingenting eller skjønner hvem det kan være. som jeg nevnte, så var han et enkelt valg for noen som er sjenert som meg. Jeg er travel, orker ikke styret med å sjekke opp og han var lett tilgjengelig. Det er det hele.
Har heldigvis god støtte fra folk rundt meg uansett. Men det er bare så rart å stå i denne situasjonen, som jeg ikke trodde ville skje. Uplanlagt gravid og med en som venter barn snart.
