LineMerethe
Gift med forumet
Jeg må bare fortelle dere vår historie.
August 2017 steriliserte min mann seg, da vi hadde bestemt oss for å ikke ha flere enn 2 barn. Han leverte prøver og alt så helt fint ut etter operasjonen.
Forrige uke testet jeg positiv, og gjett om det var mange tanker som surret i hodet mitt? Det første som slo meg var at han nok trodde jeg hadde vært utro (det har jeg jo absolutt ikke), abort, og "hva f... gjør vi nå". Vi skulle jo ikke ha flere, og nå satt vi midt oppi det som kan skje 1% av befolkningen etter en slik operasjon.
Jeg fikk heldigvis time til tidlig UL dagen etter. Vi begge begynte å gråte da vi var der og jordmor sa til oss "det er bare ett valg som er riktig for dere..". Denne setningen festet seg hos oss begge. De neste to dagene var slitsomme. Vi gråt hele tiden, og veiet frem og tilbake. Det er litt av ett sjokk for oss enda, og vi har ikke helt klart å fordøye det, men vi har bestemt oss for å beholde barnet. Jeg klarer rett og slett ikke å leve med en abort i ettertid, og den uskyldige lille skal ikke få lide pga at operasjonen ikke var vellykket. I september får vi svar på operasjonen, så da gjennstår det å se hvor ille det er grodd igjen. Jeg kan hvertfall ikke bli mer gravid enn det jeg er
....Alle gode ting er vell 3?
August 2017 steriliserte min mann seg, da vi hadde bestemt oss for å ikke ha flere enn 2 barn. Han leverte prøver og alt så helt fint ut etter operasjonen.
Forrige uke testet jeg positiv, og gjett om det var mange tanker som surret i hodet mitt? Det første som slo meg var at han nok trodde jeg hadde vært utro (det har jeg jo absolutt ikke), abort, og "hva f... gjør vi nå". Vi skulle jo ikke ha flere, og nå satt vi midt oppi det som kan skje 1% av befolkningen etter en slik operasjon.
Jeg fikk heldigvis time til tidlig UL dagen etter. Vi begge begynte å gråte da vi var der og jordmor sa til oss "det er bare ett valg som er riktig for dere..". Denne setningen festet seg hos oss begge. De neste to dagene var slitsomme. Vi gråt hele tiden, og veiet frem og tilbake. Det er litt av ett sjokk for oss enda, og vi har ikke helt klart å fordøye det, men vi har bestemt oss for å beholde barnet. Jeg klarer rett og slett ikke å leve med en abort i ettertid, og den uskyldige lille skal ikke få lide pga at operasjonen ikke var vellykket. I september får vi svar på operasjonen, så da gjennstår det å se hvor ille det er grodd igjen. Jeg kan hvertfall ikke bli mer gravid enn det jeg er
....Alle gode ting er vell 3?
