Han har kjøpt babyting til meg i julegave. Kjenner på dårlig samvittighet etter å ha tråkket i salaten, men er det så rart?

[M-40327541]

Jeg kjøper en del babyting på finn/ tise og spør han ofte hva han syns. Jeg holdt på å kjøpe ubrukt sengetøy der nå, men da stoppet han meg og sa « vent å se hva du får til jul». Jeg var litt rask i replikken og sa « jeg håper virkelig ikke jeg er den som får alle babytingene til jul, også får du feks. spaopphold, nye klær og gadgets av slekta» Han ble helt taus og sa « det er jeg som har handlet, ikke slekta, men forstår at det ble helt feil da. Vi får pakke opp før jul» Han har kjøpt nydelige babyting og brukt masse penger. Jeg føler meg så slem, men syns jo det er kjipt om jeg= baby fra nå av til evig tid. Det spiller ikke så stor rolle, for det at han bryr seg om barnet og involverer seg betyr aller mest. Ble litt rådløs selv jeg nå. Litt motisigende følelser

 

[Lillafrosk]

Altså... Jeg synes det er helt feil at DU skal få babyting i julegave, med mindre du helt spesifikt har sagt "ÅH, den ønsker  jeg meg" (fancy vogn, pent bæresjal etc - noe som er til deg, til bruk med babyen).
Og det mener jeg jo ærlig at han burde tenkt på også. Han kunne gitt det til babyen, og kjøpt en liten oppmerksomhet til deg. Tviler på at han heller ville synes det hadde vært så veldig gøy å få sengetøy til babyen til jul fra kjæresten.. (evt at man hadde vært enige om å ikke gi gave til hverandre, fordi man skulle kjøpe dyre babyting etc).

Men, nå er det jo allerede gjort. Jeg ville bare sagt at jeg hadde håpet på noe til meg og ikke å få gaver til noen andre, men at det likevel er utrolig herlig at han hadde tenkt på babyen og bryr seg.
Han har jo ment det godt. Men jeg synes det er litt i samme kategori som å gi kjerringa kjevle og støvsuger til jul (som hun ikke har ønsket seg), mens man selv forventer PlayStation

 

[Tigerlilje]

For meg hadde ikke dette vært en big deal i det hele tatt, men vi er alle forskjellige. Selv ble jeg kjempeglad for å få ting til babyen i julegave. Da kunne jeg jo heller bruke penger på noe annet til meg selv Også tenker jeg jo at neste år når babyen er på utsiden er det en selvfølge at det ikke blir gitt «fellesgave» lenger. Altså at det var et unntak i år fordi du er gravid. Kan se din side også, men tenker det ble gjort i beste mening og ikke for å «glemme» deg

 

[M-40327541]

Altså... Jeg synes det er helt feil at DU skal få babyting i julegave, med mindre du helt spesifikt har sagt "ÅH, den ønsker  jeg meg" (fancy vogn, pent bæresjal etc - noe som er til deg, til bruk med babyen).
Og det mener jeg jo ærlig at han burde tenkt på også. Han kunne gitt det til babyen, og kjøpt en liten oppmerksomhet til deg. Tviler på at han heller ville synes det hadde vært så veldig gøy å få sengetøy til babyen til jul fra kjæresten.. (evt at man hadde vært enige om å ikke gi gave til hverandre, fordi man skulle kjøpe dyre babyting etc).

Men, nå er det jo allerede gjort. Jeg ville bare sagt at jeg hadde håpet på noe til meg og ikke å få gaver til noen andre, men at det likevel er utrolig herlig at han hadde tenkt på babyen og bryr seg.
Han har jo ment det godt. Men jeg synes det er litt i samme kategori som å gi kjerringa kjevle og støvsuger til jul (som hun ikke har ønsket seg), mens man selv forventer PlayStation

Ja. Jeg har i utgangspunktet tenkt som deg, og det var derfor jeg svarte han litt raskt og bryskt. Har allerede fått smokker og smekker av svigermor i bursdagsgave mens han fikk ting til seg selv. Jeg ville aldri ha sagt noe til henne, for vet at hun mener det godt, og jeg ble veldig glad for det. Jeg fikk samtidig en bismak av « skjult diskriminering» eller hva en kan kalle dette. Det er det satte tankemønsteret i samfunnet som ubevisst behandler damer og menn i henhold til gamle kjønnsroller som ga meg bismaken. Hun er jo en annen generasjon, og tenker ikke i de baner. Nå er han i alle fall bevisst på hvor feil det kan bli å gi slike gaver. Jeg syns han hadde gjort en god jobb i å plukke ut fine ting, og en stor del av meg ble veldig glad. Har følt meg litt alene om å kjøpe inn ting, så ble litt rørt. Samtidig er det jo gøy i år med første barnet, men kanskje ikke like gøy om dette hadde blitt en vane hvert år fra nå av at alt mitt skulle gis videre til felles barn. Fikk på en måte sagt i fra i god nok tid før jul at sånne gaver fort blir feil, og jeg nevnte også det med kjøkkenredskap til jul og dro en analogi da vi snakket om det etterpå. Vi ble enige om at jeg kjøper litt babyting til han også, og at vi kjøper en liten ting til hverandre i tillegg. Han får en dyr fin ting av meg, men pakker inn noen små babyvotter i tillegg som jeg vet vi trenger, så får jeg få overtall av babyting i år og en liten ting til meg. Tror jeg slipper å få stekepanne noen sinne til jul Dette er vel i grunn et luksusproblem‍
Takk for at du svarte

 

[Laufey]

Mannen din er søt da! Jeg velger å tro at han gjorde det i absolutt beste mening fordi han gleda seg over babyen, og så ble han bare litt korttenkt Det er jo en lett felle å gå i, og det kan hende han har sett deg kjøpe babyting og vært glad, og tenkt han ville glede deg. Bra dere fikk snakka om det og klargjort noen forventninger, det er veldig viktig både i graviditeten og spesielt når babyen faktisk kommer. Ingen er jo tankelesere, så å vite at noen forventa noe annet er i grunn litt vanskelig

 

[HCS]

Jeg kjøper en del babyting på finn/ tise og spør han ofte hva han syns. Jeg holdt på å kjøpe ubrukt sengetøy der nå, men da stoppet han meg og sa « vent å se hva du får til jul». Jeg var litt rask i replikken og sa « jeg håper virkelig ikke jeg er den som får alle babytingene til jul, også får du feks. spaopphold, nye klær og gadgets av slekta» Han ble helt taus og sa « det er jeg som har handlet, ikke slekta, men forstår at det ble helt feil da. Vi får pakke opp før jul» Han har kjøpt nydelige babyting og brukt masse penger. Jeg føler meg så slem, men syns jo det er kjipt om jeg= baby fra nå av til evig tid. Det spiller ikke så stor rolle, for det at han bryr seg om barnet og involverer seg betyr aller mest. Ble litt rådløs selv jeg nå. Litt motisigende følelser

Jeg skjønner deg godt og ja, det er hyggelig at han har handlet til babyen - min mann har aldri kjøpt noe til vårt barn - men den trenger ikke bety at det må være din julegave. Vi har felleskonto der alt slikt blir handlet fra, selv om det er jeg som handler, så jeg hadde inne følt at jeg kunne kjøpt noe mer til meg selv. Ikke helt det samme, men litt likevel. Jeg fikk truger til jul av mannen min for noen år siden. Truger for å komme meg til hans familiehytte. Noe jeg kun gjør for hans del, som han er fullt klar over. Hadde en prat med han senere om hva en gave egentlig er, og har ikke fått noen flere sånne ting men ja; jeg skjønner deg - for det er faktisk urettferdig.

 

[M-40327541]

For meg hadde ikke dette vært en big deal i det hele tatt, men vi er alle forskjellige. Selv ble jeg kjempeglad for å få ting til babyen i julegave. Da kunne jeg jo heller bruke penger på noe annet til meg selv Også tenker jeg jo at neste år når babyen er på utsiden er det en selvfølge at det ikke blir gitt «fellesgave» lenger. Altså at det var et unntak i år fordi du er gravid. Kan se din side også, men tenker det ble gjort i beste mening og ikke for å «glemme» deg

Takk for svar. Jeg ble både glad og ikke-glad, men mest glad. Jeg vil heller at vi kjøper ordentlige ting til babyen enn tull til hverandre dersom det er alternativet. Samtidig vil jeg helst ikke få stekepanne i julegave til neste år, for å sette det på spissen. Jeg vet at vi uansett kommer til å måtte kjøpe disse babytingene, så at han har gjort research og investert i babyen, det betyr enormt mye. Vi snakket sammen etterpå og vi fant en løsning Var nok ikke så dumt av meg å ha sagt det jeg sa allikevel.

 

[M-40327541]

Mannen din er søt da! Jeg velger å tro at han gjorde det i absolutt beste mening fordi han gleda seg over babyen, og så ble han bare litt korttenkt Det er jo en lett felle å gå i, og det kan hende han har sett deg kjøpe babyting og vært glad, og tenkt han ville glede deg. Bra dere fikk snakka om det og klargjort noen forventninger, det er veldig viktig både i graviditeten og spesielt når babyen faktisk kommer. Ingen er jo tankelesere, så å vite at noen forventa noe annet er i grunn litt vanskelig

Jeg tror ikke han har sett meg smile mer enn når jeg åpner en pakke fra tise med skjulte skatter. Jeg var mye sur og deppa fordi det tok tid å bli gravid med en del motgang, så du har nok rett. Jeg kan sitte i timesvis å se på ting til barnet, se på interiør til barnerom og nydelige klær. Tror ikke han har sett meg mer fornøyd noen gang. Da er det nok helt naturlig at han tenker at det vil gjøre meg kjempe lykkelig å åpne julegaver med dyre, flotte babyting på selveste juleaften Jaja. Det er jo helt logisk. Og ja, jeg hadde nok blitt veldig glad i det jeg pakket opp, men bismaken hadde nok dessverre dukket opp. Og hadde jeg vist glede, kan jeg være sikker på at han hadde ønsket å gjenta suksessen neste år, og året etter. Jaja. Han mener det bare godt. Takk for svar

 

[M-40327541]

Jeg skjønner deg godt og ja, det er hyggelig at han har handlet til babyen - min mann har aldri kjøpt noe til vårt barn - men den trenger ikke bety at det må være din julegave. Vi har felleskonto der alt slikt blir handlet fra, selv om det er jeg som handler, så jeg hadde inne følt at jeg kunne kjøpt noe mer til meg selv. Ikke helt det samme, men litt likevel. Jeg fikk truger til jul av mannen min for noen år siden. Truger for å komme meg til hans familiehytte. Noe jeg kun gjør for hans del, som han er fullt klar over. Hadde en prat med han senere om hva en gave egentlig er, og har ikke fått noen flere sånne ting men ja; jeg skjønner deg - for det er faktisk urettferdig.

Truger til jul Den er litt lei. Han tenkte nok at det kom til å bli en praktisk og fin gave du skulle bruke mye og få stor glede av Enkelte ting blir bare feil. Ikke lett med gaver alltid. Jeg fikk faktisk kaffetrakter i bursdagsgave da vi nettopp hadde flyttet sammen og var nyforelsket. Jeg solgte den jeg hadde for 100 kr fordi han ikke likte den. Hadde sett for meg noe romantisk der han kom med stearinlys på morgenen, også var det en ny trakter som han selv brukte allerede samme dag. Jeg har sikkert kjøpt noe dumt til han også, men aldri fellesgave til han da.

 

[Lillafrosk]

Ja. Jeg har i utgangspunktet tenkt som deg, og det var derfor jeg svarte han litt raskt og bryskt. Har allerede fått smokker og smekker av svigermor i bursdagsgave mens han fikk ting til seg selv. Jeg ville aldri ha sagt noe til henne, for vet at hun mener det godt, og jeg ble veldig glad for det. Jeg fikk samtidig en bismak av « skjult diskriminering» eller hva en kan kalle dette. Det er det satte tankemønsteret i samfunnet som ubevisst behandler damer og menn i henhold til gamle kjønnsroller som ga meg bismaken. Hun er jo en annen generasjon, og tenker ikke i de baner. Nå er han i alle fall bevisst på hvor feil det kan bli å gi slike gaver. Jeg syns han hadde gjort en god jobb i å plukke ut fine ting, og en stor del av meg ble veldig glad. Har følt meg litt alene om å kjøpe inn ting, så ble litt rørt. Samtidig er det jo gøy i år med første barnet, men kanskje ikke like gøy om dette hadde blitt en vane hvert år fra nå av at alt mitt skulle gis videre til felles barn. Fikk på en måte sagt i fra i god nok tid før jul at sånne gaver fort blir feil, og jeg nevnte også det med kjøkkenredskap til jul og dro en analogi da vi snakket om det etterpå. Vi ble enige om at jeg kjøper litt babyting til han også, og at vi kjøper en liten ting til hverandre i tillegg. Han får en dyr fin ting av meg, men pakker inn noen små babyvotter i tillegg som jeg vet vi trenger, så får jeg få overtall av babyting i år og en liten ting til meg. Tror jeg slipper å få stekepanne noen sinne til jul Dette er vel i grunn et luksusproblem‍
Takk for at du svarte

Ja, men jeg skjønner jo veldig godt hva du mener!
Damene skal få stekepanner og babyting, mens mennene skal få nye spill og legosett.
Men, han mente det nok ikke sånn; han ville jo bare være snill! Men litt kort-tenkt..
Har kjent litt på det selv også, når jeg har fått noe til *huset* som jeg ikke har ønsket meg.
Jeg har kjøpt fellesgaver selv da! Men gubben ønsker seg alltid "ingenting", og det var da altså en ny TV. Noe *HAN* hadde snakket/drømt om i flere måneder. Så den tror jeg egentlig var innafor.. og jeg hadde blitt glad for gaver til huset selv, dersom det var noe jeg hadde ønska meg (ble overlykkelig for ankarsrum'en min, f.eks ), og samme gjelder kostbare babyting som jeg ønsker meg (fikk bæresjal av pappa til bursdagen min i fjor, og det var et som jeg virkelig ønsket meg...!)

Det er jo ikke det , de mener det ofte godt, men man har jo litt lyst til å bli sett for seg. Man er jo mamma 24/7 hele tiden, er fint å bli sett for personen man er bak "mammaen" innimellom også. Også er det litt det at man selv skal være mamma hele tiden, også i andres øyne, mens pappaen er "Ove" for alle andre. og det blir veldig poengtert når "mammaen til Emilie" får bodyer i gave, mens "Ove" får ny ps-kontroller og lokalbrygget øl.

(Jeg har litt hodepine i dag, så vet ikke om jeg formulerer meg helt rett, men håper du skjønner poenget).

 

[Kengu]

Det hadde ikke vært noen big deal for meg, hadde bare blitt glad.
Samme som når jeg gir mannen ny stekepanne eller han gir meg støvsugerrobot, mange hadde nok blitt fornærmet for det også,Fellesgaver gir vi hverandre og aldri tenkt det skulle være dt problen
Jeg tenker gaver blir gitt med omtanke jeg da

 

[MaJea1992]

Som førstegangsfødende så hadde jeg personlig blitt litt grinete om mannen hadde fått fancy greier og jeg kun baby-ting til jul..
Jeg har også fått tak i mye på finn, kjøpt noe nytt osv. (Vi har allerede fått tak i alle de dyre tingene, så er nesten bare klær,dyner osv som er igjen)

Men, jeg har såpass flaks med både slekta og sviger-slekta at de spør meg hva vi ønsker oss, så er igrunn ikke så redd for at jeg=baby Mannen er håpløs på gaver og hva vi ønsker oss likevel så derfor spør de meg.. hehe ;P

 

[Mymlen93]

Jeg kjøper en del babyting på finn/ tise og spør han ofte hva han syns. Jeg holdt på å kjøpe ubrukt sengetøy der nå, men da stoppet han meg og sa « vent å se hva du får til jul». Jeg var litt rask i replikken og sa « jeg håper virkelig ikke jeg er den som får alle babytingene til jul, også får du feks. spaopphold, nye klær og gadgets av slekta» Han ble helt taus og sa « det er jeg som har handlet, ikke slekta, men forstår at det ble helt feil da. Vi får pakke opp før jul» Han har kjøpt nydelige babyting og brukt masse penger. Jeg føler meg så slem, men syns jo det er kjipt om jeg= baby fra nå av til evig tid. Det spiller ikke så stor rolle, for det at han bryr seg om barnet og involverer seg betyr aller mest. Ble litt rådløs selv jeg nå. Litt motisigende følelser

Blir helt feil at han skal kjøpe babyting til deg i gave. Det er da hans barn også! Om han ønsket å overraske deg kunne han gitt gave som sto 'til barnet mitt i magen' eventuelt, du kal ha egen gave som er til deg... Typisk at vi kvinner får alle babytingene, servise e og generelt hushold ting. Mens mannen får klær til seg selv og ting som han ellers ø sker seg personlig..!