Han er blitt så pappagutt

J

joris

Flørter med forumet
Jeg er selvsagt kjempe glad for at sønnen min (på halvannet år) har et nært forhold til faren sin (som ikke bor sammen med oss). De har et kjempe fint bånd til hverandre og koser seg sammen.

Jeg er en del ute og reiser i forbindelse med studier, og da er guttungen hos faren. Det går bra for dem, men jeg savner han sånn at jeg går rundt å gruer meg til studiesamlinger langt borte.

Når jeg da kommer hjem etter 4-5 dager, er de 2 så "close" at guttungen ikke ser på meg en gang. Han virker ikke noe glad for å se meg [:o]

Han er blitt sånn at han helst vil trøstes av pappaen og alt av leking skal foregå med pappa. Han dytter meg unna og vrir seg bort når jeg prøver å løfte han...En helt forferdelig følelse for meg!!!

Noen som har opplevd noe liknende? Virker nesten som han ikke er glad i meg lengre...
 
Helt ærlig er det nok fordi du desverre har vært lenge nok borte. Kjenner ei som hadde sin hos besteforeldrene fra torsdag til søndag, barnet kjente nesten ikke moren igjen [8|]
 
ORIGINAL: babee

Helt ærlig er det nok fordi du desverre har vært lenge nok borte. Kjenner ei som hadde sin hos besteforeldrene fra torsdag til søndag, barnet kjente nesten ikke moren igjen [8|]



hehe haha jaa sikkert...
 
Tusen takk for svar!

Får så dårlig sammvittighet av å være så lenge borte. Skulle ønske jeg kunne droppe det, men da må jeg utsette skolen 1 år [&o]

Er selvfølgelig glad for at guttungen og faren har det så bra i lag, men det gir meg en sår følelse når han ikke vil trøstes og koses av meg lengre.
 
Hørtes ut som en helt naturlig reaksjon fra hans side. I følge utviklingspsykologien er det vanlig at barn som blir atskilt fra den ene eller begge foreldrene gjerne "straffer" dem når de igjen sees ved å avvise dem. Trenger ikke være lange atskillelser. De trenger masse bekreftelser og betryggelser på at foreldrene kommer tilbake. Men skjønner det er sårende da. Men så flott for sønnen din at han har en god pappa! Det viktigste er jo at gutten din har det godt og det hørtes det jo ut som han har. Og for noen gutter er jo vi damer kjedelige da, pappa er mann og vet mer om det å være gutt..... Akkurat som jenta mi er ei skikkelig mammajente....... mye lettere for meg å relatere meg til hennes sinnsyke fasinasjon over verdens flotte lipglosser!!! Og data spill synes jeg er totalt uforsteålige og kjedelige noe som gjør at gutten er mer pappagutt....... Flott at gutten din har en mannlig rollemodell, det er så mange som vokser opp i delte hjem som mangler det!
 
For å være helt ærlig så syns jeg ikke det er riktig å prioritere skole fremfor tid med barna når de er små.. det er en veldig viktig tid og alle barn trenger både mamma og pappa like mye[:)] Nå vet ikke jeg hvor lenge du er borte omgangen eller hvor ofte det skjer, men hadde det vært meg så hadde jeg nok fokusert på barnet mitt.

Går det ikke ann å studere det du studerer på en annen måte?

Selvfølgelig er det jo helt vanlig at barn får en pappaperiode eller mammaperiode, men så er det å klare å skille det fra å være en periode til at man rett og slett er for lite sammen med barnet.
 
Vi har en pappadalt her også! Men det kommer og går, og nå i den siste mnd ca er det mest pappa. Han som skal bli med på å leke osv, han som skal trøste... litt sårende, men det går over!
 
ORIGINAL: geena_88

ORIGINAL: babee

Helt ærlig er det nok fordi du desverre har vært lenge nok borte. Kjenner ei som hadde sin hos besteforeldrene fra torsdag til søndag, barnet kjente nesten ikke moren igjen [8|]



hehe haha jaa sikkert...

eh.. det der er det faktisk forska på - men det avhenger veldig av barnets alder selvfølgelig.. så det babee sier stemmer.. men avhenger av barnets alder..
 
forøvrig er det en helt naturlig reaksjon det HI beskriver, og slik jeg har forstått det så er det en slags form for "straff" - barnet er "fornærmet" på mamman som har reist bort..
 
ORIGINAL: EricaJenta

For å være helt ærlig så syns jeg ikke det er riktig å prioritere skole fremfor tid med barna når de er små.. det er en veldig viktig tid og alle barn trenger både mamma og pappa like mye[:)] Nå vet ikke jeg hvor lenge du er borte omgangen eller hvor ofte det skjer, men hadde det vært meg så hadde jeg nok fokusert på barnet mitt.

Går det ikke ann å studere det du studerer på en annen måte?

Selvfølgelig er det jo helt vanlig at barn får en pappaperiode eller mammaperiode, men så er det å klare å skille det fra å være en periode til at man rett og slett er for lite sammen med barnet.

 
Det er ikke alle som har mulighet til å stille livet utenom barna på vent når man har små unger. Det syns jeg man skal respektere!
Min 2 år gamle sønn er også helt borte i pappaen sin, selv om vi bor sammen. Det er mye mer stas med pappa enn med meg. Når han slår seg vil han trøstes av pappa, han jubler hver gang faren kommer inn døra osv. Jeg syns det er litt sårt, men er selvfølgelig glad for at gutten er så glad i pappaen sin. Min mann er en flott pappa[:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp