Hadetbra TW

[Phis]

Da ble det min tur til å takke for meg.
Har til nå vært gravid to ganger i mitt 31 år lange liv og ingen av gangene har gått veien. Er så ufattelig lei meg og skuffet over meg selv, hvis dere skjønner hva jeg mener..

Første gang var i november 2020: kjemisk/SA 5+0

Gravid igjen nå i februar.
Idag 26.3: Dødt embryo målt til 6+1(menstermin 8+6)

Så hjerteslag, dog svake og uregelmessige, på tul 16.3 og ble da estimert til å være 6+1(menstermin 7+3). Embroyet har altså ikke vokst på de ti siste dagene, samt at hjertet har sluttet igjen. Har fått time hos gyn på sykehuset på mandag. Aner ikke hva som venter meg, men piller, antakelig? Gjør det vondt? Kroppen hadde antakelig tatt saken i egne hender etterhvert, men tør ikke vente og se i ukesvis..

Vet det ‘bare’ er to ganger og at mange mister flere ganger, men for meg føles det så uendelig vondt å ha feilet i 100% av svangerskapene jeg har hatt. Aner ikke om det går bra neste gang eller om jeg kommer til å miste igjen, og igjen, og igjen..

Begge gangene lå jeg også bare noen uker bak venninner som skulle ha sin nr2 og vi gledet oss så grådig over delt permisjon, etc. De er fortsatt gravid og her ligger jeg på sofaen, med et dødt embryo inni meg, drikker øl og griner an mas. Så skål for det.

Avslutningsvis: noen som har opplevd å bli gravid raskt etter MA? Eller ha fullførte svangerskap etter SA og MA? Er det håp?

 

[Bæremamma92]

Huff, føler så med deg. Har hatt en MA og en SA selv før jeg nå er 7 uker på vei hvor det forhåpentligvis går bra. Hadde MA i slutten av oktober 20 (ble oppdaget 10+2 med embryo målt til 9+0, da hadde jeg sett liv med normal hjerteaktivitet 8+2), da fikk jeg tabletter for å provosere frem abort. Gruet meg fryktelig for hadde hørt det skulle være så vondt. Hadde en halvtimes tid i løpet av aborten hvor jeg hadde rielignende smerter, men ellers var det som menssmerter med litt kraftigere blødning. Verste blødningen var ferdig i løpet av noen dager også blødde jeg mindre og mindre totalt rundt 4 uker. Fikk være hjemme under aborten.

For min del fikk jeg mens igjen ca 8 uker etter aborten startet og ble gravid igjen første eggløsning etter den mensen, men hadde da SA 5+4. Så ble jeg gravid igjen før jeg hadde fått mensen etter SAen. Så for min del stemte det at jeg ble lett gravid etter en abort. Denne gangen har jeg skikkelig med symptomer i motsetning til de to gangene jeg mistet og fikk se normal hjerteaktivitet i dag. Så håper det går veien nå. Det skal sies at jeg har et komplikasjonsfritt svangerskap bak meg og en sønn på 17 mnd. Så jeg vet jo at jeg kan, noe som har hjulpet meg å være positiv.

Kjenner igjen følelsen av mislykkethet, når man mister flere ganger på rad føles det som kroppen ikke funker og man ikke klarer å gjøre det man er skapt til.

Det er ekstra tøft når man har andre rundt seg som er gravide. Jeg har ei venninne som venter nr 2 samme mnd som jeg skulle hatt nr 2 som jeg mistet i høst. Har også ei annen venninne som har omtrent samme termindato som jeg skulle hatt med den jeg mistet i januar.

Håper så inderlig på dine vegne at det klaffer snart igjen og sitter helt til mål

 

[Verri29]

Åh

Da ble det min tur til å takke for meg.
Har til nå vært gravid to ganger i mitt 31 år lange liv og ingen av gangene har gått veien. Er så ufattelig lei meg og skuffet over meg selv, hvis dere skjønner hva jeg mener..

Første gang var i november 2020: kjemisk/SA 5+0

Gravid igjen nå i februar.
Idag 26.3: Dødt embryo målt til 6+1(menstermin 8+6)

Så hjerteslag, dog svake og uregelmessige, på tul 16.3 og ble da estimert til å være 6+1(menstermin 7+3). Embroyet har altså ikke vokst på de ti siste dagene, samt at hjertet har sluttet igjen. Har fått time hos gyn på sykehuset på mandag. Aner ikke hva som venter meg, men piller, antakelig? Gjør det vondt? Kroppen hadde antakelig tatt saken i egne hender etterhvert, men tør ikke vente og se i ukesvis..

Vet det ‘bare’ er to ganger og at mange mister flere ganger, men for meg føles det så uendelig vondt å ha feilet i 100% av svangerskapene jeg har hatt. Aner ikke om det går bra neste gang eller om jeg kommer til å miste igjen, og igjen, og igjen..

Begge gangene lå jeg også bare noen uker bak venninner som skulle ha sin nr2 og vi gledet oss så grådig over delt permisjon, etc. De er fortsatt gravid og her ligger jeg på sofaen, med et dødt embryo inni meg, drikker øl og griner an mas. Så skål for det.

Avslutningsvis: noen som har opplevd å bli gravid raskt etter MA? Eller ha fullførte svangerskap etter SA og MA? Er det håp?

Nei! Dette var leit å lese!! Sender deg mange trøste klemmer håper spiren sitter neste gang og jeg håper du kan få hjelp hvis det er noe du/dere ønsker

 

[Mamacita]

Huff- sender deg en god klem! Synes det er forferdelig trist at dette med svangerskap skal være så ulikt Håper du tar godt vare på degselv, og dere på hverandre, og at spiren sitter raskt og hele veien til mål!

 

[Persillebrille]

Så forferdelig To ganger er to ganger for mye. Og attpåtil venninner som er gravide.
Har du en grei lege som vil hjelpe deg med støttemedisiner til neste gang?

 

[QueenP]

Huff så leit! Sender deg mange klemmer, og håper spiren sitter hele veien neste gang Det føles så urettferdig når sånt skjer, og ja, man føler seg rett og slett litt mislykket.. Men prøv å tenk at det er ikke noe du kunne gjort annerledes

Jeg opplevde en MA november i fjor. Fikk ul pga blødning i uke 6. Måtte så komme tilbake en uke etter for å konstantere at det var en MA, og det var det. Prøvde to runder med cytotec hjemme, hvor ingen av de hadde noen virkning. Så det endte med utskrapning, det kan iallefall anbefales. Fort gjort, og ingen smerter eller blødninger etterpå. Ble gravid igjen etter to sykluser

 

[Ønskebaby24]

Ingen ord er trøst nok i en situasjon som dette. Så, jeg deler heller min erfaring.

Jeg er nå 28 år. I fjor sommer fødte jeg en sønn. Før han kom til verden, mistet samboeren og jeg 3 ganger. I uke 6, 8 og 13.
Da vi ble gravide med sønnen vår, var jeg engstelig gjennom hele svangerskapet. Var på i hvert fall 10 UL, i tillegg til at vi fikk utført NIPT i København. Det hjalp en del å få vite at den babyen var frisk! I tillegg fikk vi jo vite kjønn som gjorde at jeg klarte å knytte meg til det oppi all angsten ..

Ville bare si at, det kommer til å gå! Det gikk bare ikke denne gangen heller. Ikke gi opp ..

 

[Reinaamo]

Da ble det min tur til å takke for meg.
Har til nå vært gravid to ganger i mitt 31 år lange liv og ingen av gangene har gått veien. Er så ufattelig lei meg og skuffet over meg selv, hvis dere skjønner hva jeg mener..

Første gang var i november 2020: kjemisk/SA 5+0

Gravid igjen nå i februar.
Idag 26.3: Dødt embryo målt til 6+1(menstermin 8+6)

Så hjerteslag, dog svake og uregelmessige, på tul 16.3 og ble da estimert til å være 6+1(menstermin 7+3). Embroyet har altså ikke vokst på de ti siste dagene, samt at hjertet har sluttet igjen. Har fått time hos gyn på sykehuset på mandag. Aner ikke hva som venter meg, men piller, antakelig? Gjør det vondt? Kroppen hadde antakelig tatt saken i egne hender etterhvert, men tør ikke vente og se i ukesvis..

Vet det ‘bare’ er to ganger og at mange mister flere ganger, men for meg føles det så uendelig vondt å ha feilet i 100% av svangerskapene jeg har hatt. Aner ikke om det går bra neste gang eller om jeg kommer til å miste igjen, og igjen, og igjen..

Begge gangene lå jeg også bare noen uker bak venninner som skulle ha sin nr2 og vi gledet oss så grådig over delt permisjon, etc. De er fortsatt gravid og her ligger jeg på sofaen, med et dødt embryo inni meg, drikker øl og griner an mas. Så skål for det.

Avslutningsvis: noen som har opplevd å bli gravid raskt etter MA? Eller ha fullførte svangerskap etter SA og MA? Er det håp?

Ånei huff - det var trist å høre! mange klemmer til deg

 

[Akkakk]

Da ble det min tur til å takke for meg.
Har til nå vært gravid to ganger i mitt 31 år lange liv og ingen av gangene har gått veien. Er så ufattelig lei meg og skuffet over meg selv, hvis dere skjønner hva jeg mener..

Første gang var i november 2020: kjemisk/SA 5+0

Gravid igjen nå i februar.
Idag 26.3: Dødt embryo målt til 6+1(menstermin 8+6)

Så hjerteslag, dog svake og uregelmessige, på tul 16.3 og ble da estimert til å være 6+1(menstermin 7+3). Embroyet har altså ikke vokst på de ti siste dagene, samt at hjertet har sluttet igjen. Har fått time hos gyn på sykehuset på mandag. Aner ikke hva som venter meg, men piller, antakelig? Gjør det vondt? Kroppen hadde antakelig tatt saken i egne hender etterhvert, men tør ikke vente og se i ukesvis..

Vet det ‘bare’ er to ganger og at mange mister flere ganger, men for meg føles det så uendelig vondt å ha feilet i 100% av svangerskapene jeg har hatt. Aner ikke om det går bra neste gang eller om jeg kommer til å miste igjen, og igjen, og igjen..

Begge gangene lå jeg også bare noen uker bak venninner som skulle ha sin nr2 og vi gledet oss så grådig over delt permisjon, etc. De er fortsatt gravid og her ligger jeg på sofaen, med et dødt embryo inni meg, drikker øl og griner an mas. Så skål for det.

Avslutningsvis: noen som har opplevd å bli gravid raskt etter MA? Eller ha fullførte svangerskap etter SA og MA? Er det håp?

så forferdelig trist å lese. Det er så fælt å bli satt helt tilbake igjen. Håpet knust og man sitter bare igjen med usikkerhet. Det er brutalt! jeg hadde to spontanaborter siste halvåret. Med første var jeg på TUL 7+1 hvor embryo ble målt til 3mm og jeg ble satt tilbake til 6+0. Jeg googlet meg ihjel og hadde en sterk følelse på at det ikke gikk veien da også symptomene forsvant. Var på ny TUL da jeg var 7+6 og så et embryo som var 3,6 mm og et bankende hjerte på 50 slag i min. Da skjønte jeg at det var over. Dagen etter begynte jeg å blø. Ble gravid igjen 3 eggløsninger senere. Fikk aldri sterke streker og hadde ny spontanabort 5+6.
Så ble jeg gravid igjen nå uten å ha mensen i mellom. So far so good. Men føler meg ikke trygg enda. Jeg må minne meg selv på at folk får faktisk friske barn etter (gjentatte) spontanaborter også! det som var litt ok å tenke på nå er at enten så blir det baby eller så blir det utredning. Så tredje gangen virker mindre meningsløs om du skjønner.
Håper du har noen å snakke med/Lene deg til. Ta vare på deg selv! Krysser alle fingre for at det sitter en spire snart igjen

 

[Knøtt]

Det er veldig vondt å miste Jeg er gravid for fjerde gang, to helt uproblematiske svangerskap som endte med baby, og ett som endte i en MA i januar. Var på tidlig ultralyd i uke 8 (ble satt en uke tilbake, men fikk se hverte som slo, alt så bra ut). Men så begynte jeg å blø litt, og på ultralyd to uker etter var embryo dødt, mest sannsynlig fra 7+5).

Var på Ahus og fikk ultralyd for å kontrollere, deretter piller for å få kroppen til å støte det ut. Det var mye verre psykisk enn fysisk. Gikk egentlig ganske fort og greit.

Fikk beskjed om å vente en syklus før vi prøvde igjen. Menstruasjon kom igjen tre uker etter (fikk beskjed om at det kunne ta opptil seks uker), og eggløsning kort tid etter. Nå er jeg 5+6!

Ønsker deg lykke til Ta var på deg selv, og tillater å føle på og få utløper sorgen.

 

[Venterpå_nr3]

Stor klem!
Jeg gikk gjennom SA for en uke siden- skulle også hatt termin i november. Vondt å høre hvordan du har det, men kjenner meg igjen. Fikk i går beskjed om en venninne som har termin samme dag som jeg skulle hatt. Skikkelig urettferdig, så jeg drakk to glass vin og sørget over det som ikke ble. Ønsker deg masse lykke til!!!