Hadde du tatt abort?

Krøllo

Elsker forumet
Jeg skal IKKE ta abort, men hadde du gjort det ?

Hvis det var slutt mellom deg og samboeren din (igjennom 9 år), du fant deg en annen som du var litt med.
Men så savnet du eksen og dere ble sammen igjen, men så fant du ut at du var gravid og du  visste ikke hvem av mennene som var barnets far?

Problematisk ja, men hadde du beholdt barnet?

Dette er situasjonen min, begge mennene stiller opp uansett, og samboeren min elsker meg og vil leve livet med meg uansett hvem som er faren. 

Må  legge til at p-piller ble brukt.
 
Jeg vet ikke. Spørs hva jeg hadde følt selv. Hadde jeg følt panikk og fortvilelse, og at jeg sto i en helt umulig situasjon, så kanskje.

Men jeg syns IKKE det er feil av deg å beholde om det er det du lurer på.

Er flere som lurer på om ikke vi ønsker å fjerne babyen fordi den var såpass lite planlagt, og at det passer såpass dårlig, men vi ønsker ikke dette, og vi ønsker å "gjøre oss ferdig" for å si det på den måten.

Noen forstår oss - andre ikke... Det er deres problem, de står ikke i mine sko. Det er det KUN jeg som gjør!
 
Takk for kjempefint svar! 
Eneste som innimellom skremmer meg er andres meninger, men andres meninger kan ikke være grunnen til en abort. Jeg kommer til å elske dette barnet, og det vil pappaen også, uansett hvem det skulle være.

Jeg får være sterk og tåle at andre mener ting jeg gjerne blir lei meg av å høre. Folk (familie) vil uansett etterhvert tilpasse seg situasjonen.
 
Hmm. Utrolig vanskelig å svare på, men jeg skjønner din uro. Jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort. Men hvis begge fedrene stiller opp uansett og at din kjæreste elsker deg uansett, såer det et utrolig godt utgangspunkt til å kunne få et barn:0) 

Men du må gjøre det som er riktig for deg!!! Masse lykke til:) 
 
Nesten umulig å gi et svar på det uten å stå midt oppi det..
Men så lenge jeg følte meg trygg på at alt ville ordne seg, tror jeg at jeg ville valgt som deg.
Folkesnakk er det alltid uansett, og det går heldigvis over så fort det er noe nytt som hender:)
Lykke til!
 
Jeg hadde beholdt barnet. Ja, det hadde gjort livet mer komplisert enn det det kunne ha vært, men barnet hadde blitt elsket uansett:)
 
Jeg tror ikke jeg hadde valgt abort, men har aldri vært i en slik situasjon. Så fantastisk at du vil beholde barnet og at begge mennene stiller opp for deg. Selv om det sikkert er en forferdelig situasjon å havne opp i virker det som at løsningen ser bra ut for deg. Ønsker deg masse lykke til og håper du får et fint svangerskap. :-)
 
Litt vanskelig situasjon tenke seg selv inn i, men jeg ville nok ikke tatt abort om det var meg.  

Men det viktigste er jo at du er sikker på ditt valg. Og så lenge de er villige til å stille opp begge potensielle fedrene også så må det jo være bra :)

Har du tenkt noe på hvem av dem du vil ha med på ultralyd og slikt?

 
Hadde nok ikke tatt abort nei, men hadde nok hatt vondt av å tenke på at jeg ikke visste hvem som var far. Men må jo si at hadde jeg en som elska meg uansett som du har, så haddde det vært enda lettere å bestemme seg for å beholde. Høres ut som barnet får en bra far uansett som tar ansvar. Og med en god mamma i tillegg. Snakk blir det jo okke som, man får bare heve seg over det og tenke at det er de som ikke har noe bedre å ta seg til en å sladre... Stakkars dem ;-)
 
Jeg synes du har tatt det riktige valget.

Hadde gjort det samme som deg. må bare få sagt at jeg synes samboeren din virker helt fantastisk. Du er heldig som har han.
Og heldig som har 2 menn som begge er villige å stille opp dersom de er barnefaren.

Drit i hva andre mennesker sier. Man kan ikke beskytte seg så mye mer enn p-piller, så er tydelig at dette barnet vil opp og frem.
 
Godt du har kommet til en beslutning som passer deg :) Når alt kommer til alt er det ditt valg, du som kjenner deg selv og hva som føles rett for deg og du som skal leve ditt liv.
Jeg har selv vært i en situasjon hvor mange mente og syntes mye om hva jeg burde gjøre og hva de mente var riktig, men når alt kom til alt måtte jeg ta det valget som var riktig for meg og ikke alle andre. Er jo ditt liv det er snakk om og du som skal leve det, ikke de andre. Har man god familie og gode venner vil de alltid være der :-D
Lykke til i svangerskapet og kos deg med tiden som kommer :-D
 
Du gjør det rette! Jeg hadde helt klart beholdt barnet (for babyen kan ikke hjelpe for at mammaen er usikker på hvem pappaen er) :) Og siden pappa(ene) stiller opp uansett så ser dette lovende ut!
Stor klem til deg og ''pappaene'' :)

Glemte å skrive at du må bare ''drite i'' hva andre sier! De kan passe sine egne saker! :)
 
Tusen takk alle sammen, for hyggelige svar. Jeg var usikker på om jeg turde fortelle dere om situasjonen min, for jeg tenkte jeg kom til å få høre mye tull. 

Dere som lurte på hvem jeg skal ta med på UL osv, det vil ikke bli ett problem, for i uke 11-12 skal vi reise til utlandet for å ta fostervannsprøve, slik at vi finner ut hvem som er barnefaren.
så tar vi alt deretter tenker jeg. 

Jeg har uten tvil en fantastisk samboer, han har ett hjerte av gull
 

Nei det hadde jeg ikke. 

For min del, er ikke abort ett alternativ så lenge det ikke er noe fysisk galt med barnet som tilsier at det ikke kommer til å få ett fullverdig liv, dør før eller rett etter det er født etc. JEG velger å ta konsekvensene av mine handlinger. Utrolig kjedelig situasjon å havne i selvsagt. 

 


Krøllo skrev:
Tusen takk alle sammen, for hyggelige svar. Jeg var usikker på om jeg turde fortelle dere om situasjonen min, for jeg tenkte jeg kom til å få høre mye tull. 

Dere som lurte på hvem jeg skal ta med på UL osv, det vil ikke bli ett problem, for i uke 11-12 skal vi reise til utlandet for å ta fostervannsprøve, slik at vi finner ut hvem som er barnefaren.
så tar vi alt deretter tenker jeg. 

Jeg har uten tvil en fantastisk samboer, han har ett hjerte av gull


Uff, fikk helt vondt i hjertet av å lese spørsmålet ditt, for det kunne virke som om du har mennesker rundt deg som mener at det ville være det rette. Og abort eller ikke er en utrolig privat sak som vil påvirke resten av livet ditt på den ene eller den andre måten.

Det har jo ikke noe å si hva vi andre ville gjort, det er du som kjenner disse mennene og deg selv godt nok til å vite hva som er riktig å gjøre.

Jeg håper at du får det svaret du vil ha og at alt løser seg
 
Du er kjempe bra! Følger hjertet ditt og tar et modig valg. Barnet kommer til å være høyt elsket og kan ikke tenke meg at du vil angre.
Det er alltid vanskelig å si bastant hva jeg hadde gjort i din situasjon. Etter all sannsynlighet hadde ikke jeg heller tatt abort. 
Og det at dere drar til utlandet og tar en fostervannsprøve i uke 11-12 høres kjempe lurt ut. Da blir det mer følelsesmessig ro for deg resten av graviditeten. 

Lykke til! 
 
Back
Topp