Høy BMI og fødsel. Gruer meg.

Bollemage

Bollemage

Blir kjent med forumet
Hei!

Lurer bare på om det er noen som har vært i/er i en lignende situasjon og har noen erfaringer og dele. Kom akkurat hjem fra en kontroll på sykehuset og kjenner jeg er litt redd og lei meg. Jeg har alltid vært overvektig, til tross for at jeg føler at jeg er relativt aktiv. Går mye tur med hunden, både i skog og fjell. Jeg er lav (165 cm) og var 95 kg når jeg ble gravid. Jeg er i uke 38+2 nå og har til nå gått opp 8 kg i svangerskapet. Først i forrige uke fikk jeg beskjed fra jordmor at hun ville ha meg på en risikovurdering på sykehuset pga BMI’en min før jeg ble gravid. Dette var første gang jeg hørte dette, fastlegen min har bare sagt at det er bra at jeg ikke har gått så mye opp i svangerskapet.

Kommer på kontroll i dag og får beskjed om at jeg akkurat ligger på grensen til å få føde på lokalsykehuset hvor jeg bor. Dette pga BMI, at det er mitt første barn og de ikke vet hvordan fødsler jeg har. Skulle jeg få høyt blodtrykk, svangerskapsforgiftning eller noe som helst nå på slutten, så må jeg sendes til et annet sykehus og føde der. Dette pga fare for komplikasjoner og at de bare har barnelege på lokalsykehuset to ganger i uken der jeg bor. Får også høre at fødselskanalen og bekkenet kan bli trangere når man er overvektig og at de er redd for komplikasjoner i forbindelse med dette. Barnet i magen ligger littegrann under gjennomsnittet i størrelse, noe de så som positivt mtp omstendighetene. Jeg skal inn på ny kontroll på termindato for å sjekke at alt fortsatt ser bra ut og inntil videre er planen at jeg får føde på lokalsykehuset. Jeg har gått mye til jordmor pga fødselsangst og begynte endelig å bli noenlunde fortrolig med å føde, men kjenner jeg er skikkelig redd nå...

Er det noen som har vært i lignende situasjon og det har gått helt fint? Evt hva gikk galt? Er det noe jeg bør passe på? Ble så betutta når jeg var der at det har komt mange spørsmål i ettertid. Skal til jordmor senere denne uken, så skal evt få spurt henne litt da.
 
Jeg gikk opp ca 40 og 30 kg med mine barn, og var i tillegg overvektig. Jeg fikk aldri beskjed om risiko under fødsel. Nå hadde jeg jo fått føde på mitt sykehus uansett, men ingen ba meg begrense vektoppgang på noe tidspunkt. Første fødsel var tung og fæl, nummer to kjapp og grei. Forskjellen tror jeg hadde mer med at jeg klarte å jobbe med fødselsangsten foran andre fødsel, mens i første fødsel hadde jeg panikk. Så jeg vil anbefale at du er i god fysisk form og jobber med kroppen under fødselen framfor å tenke på vekt :)
 
Bollemage skrev:
Hei!

Lurer bare på om det er noen som har vært i/er i en lignende situasjon og har noen erfaringer og dele. Kom akkurat hjem fra en kontroll på sykehuset og kjenner jeg er litt redd og lei meg. Jeg har alltid vært overvektig, til tross for at jeg føler at jeg er relativt aktiv. Går mye tur med hunden, både i skog og fjell. Jeg er lav (165 cm) og var 95 kg når jeg ble gravid. Jeg er i uke 38+2 nå og har til nå gått opp 8 kg i svangerskapet. Først i forrige uke fikk jeg beskjed fra jordmor at hun ville ha meg på en risikovurdering på sykehuset pga BMI’en min før jeg ble gravid. Dette var første gang jeg hørte dette, fastlegen min har bare sagt at det er bra at jeg ikke har gått så mye opp i svangerskapet.

Kommer på kontroll i dag og får beskjed om at jeg akkurat ligger på grensen til å få føde på lokalsykehuset hvor jeg bor. Dette pga BMI, at det er mitt første barn og de ikke vet hvordan fødsler jeg har. Skulle jeg få høyt blodtrykk, svangerskapsforgiftning eller noe som helst nå på slutten, så må jeg sendes til et annet sykehus og føde der. Dette pga fare for komplikasjoner og at de bare har barnelege på lokalsykehuset to ganger i uken der jeg bor. Får også høre at fødselskanalen og bekkenet kan bli trangere når man er overvektig og at de er redd for komplikasjoner i forbindelse med dette. Barnet i magen ligger littegrann under gjennomsnittet i størrelse, noe de så som positivt mtp omstendighetene. Jeg skal inn på ny kontroll på termindato for å sjekke at alt fortsatt ser bra ut og inntil videre er planen at jeg får føde på lokalsykehuset. Jeg har gått mye til jordmor pga fødselsangst og begynte endelig å bli noenlunde fortrolig med å føde, men kjenner jeg er skikkelig redd nå...

Er det noen som har vært i lignende situasjon og det har gått helt fint? Evt hva gikk galt? Er det noe jeg bør passe på? Ble så betutta når jeg var der at det har komt mange spørsmål i ettertid. Skal til jordmor senere denne uken, så skal evt få spurt henne litt da.
Klikk for å utvide …
Klem til deg!
 
Jeg er ikke like langt på vei som deg men jeg er overvektig og må føde på sykehus med nyfødtintensiv. Blir fulgt opp som risikosvangerskap med månedlige kontroller der etter oul. Har ikke til nå fått noen restriksjoner i forhold til vektoppgang, men regner med de følger med det også. Prøver så godt jeg kan å begrense matinntak og har bare gått opp en kilo ca til nå. Er 12 uker straks
 
Hadde BMI på 38 da jeg ble gravid. Fødselen gikk bra, ingen problemer! [emoji4] Måtte føde på sykehus med kvinneklinikk da, men det var planen min i utgangspunktet også. Med nr to fikk jeg bestemme selv ettersom første fødsel gikk bra.
 
Last edited:
Jeg har vært og er i samme situasjon, men har hatt ekstra oppfølging på sykehuset fra OUL pga BMI før graviditeten. Sist fikk jeg beskjed om at jeg ikke lenger var regna som risikofødsel på grunn av lav vektoppgang + fine glukosebelastninger, nå er det ingen som har sagt noe på det enda.

Har lest veldig mye om dette, og blir selvfølgelig redd, lei meg og ganske skamfull av en del ting. Samtidig må jeg si at min erfaring er at det går fint, hadde en grei, om noe lang, fødsel sist, men min vekt hadde ikke noe å si under fødselen. (Bortsett fra at jeg ikke fikk være i badekar, vet egentlig ikke hvorfor.)

Håper du klarer å forsone deg med tanken på at dette går bra, og skulle du måtte på et annet sykehus er det bare en ekstra trygghet.
 
Ble vurdert som risikosvangerskap da jeg gikk med mini for 1,5 år siden.
Fikk ikke føde på lokalsykehus, måtte til Unn Tromsø, og gjett om jeg er glad for det!
Gikk til oppfølging med ul hver måned på det lokale sykehuset og det var alltid bare snakk om vekt og bmi og alt ALT kom til å gå galt pga vekta mi.

Var på kontroll i tromsø 1 uke før termin, fødselslegen så på meg etter ul og gjennomgang av papirene mine, også spurte han "hvorfor er du her egentlig?" før han ristet på hodet og mumlet "idiotiske regler..." jeg hadde lav vektoppgang i fødsel, hadde veldig fine glukosebelastninger, mini trivdes i magen, alt var bra.
På termin starta fødselen, 5,5 time aktiv fødsel før mini var ute på kvelden i et stille og rolig føderom med 1 jordmor tilstede, og 1 jordmor som kom inn rett før mini var ute (barnepleierne var opptatt). Jordmoren sa til meg etterpå at jeg hadde en tekstbokfødsel, ingenting gikk galt, jeg jobbet godt med kroppen, kun lystgass som smertelindring, rolig og litt humor innimellom.

Jeg var forespeilet av rommet kom til å være fullt av både jordmødre, leger, barnepleiere og you name it! Nesten så de på lokalsykehuset regna med at hele fød/gyn avdelinga skulle være inne på rommet med meg under fødselen... Jeg hadde en fantastisk fødselsopplevelse med at jeg ikke fikk føde på lokalsykehuset, jeg følte meg trygg og godt ivaretatt, og jeg visste at OM noe skulle skje, så var vi på rett plass.

Om jeg skulle være så heldig at jeg får lov til å oppleve en fødsel nummer to, så ønsker jeg å føde i Tromsø igjen.
 
Med mitt første svangerskap gikk jeg opp 50kg(!) fra en start vekt på 67kg og 168cm, jeg hadde et normalt kosthold og prøver viste ingen tegn til verken svangerskapsdiabetes eller forgiftning og etter 3 uker var 30kg borte. Jeg hadde det ekstremt tungt og verken lege eller jordmor på den tiden reagerte på dette. Da fødselen startet ble jeg sent til lokalsykehus noen timer unna for så etter noen timer der få vite at pgr høy vektoppgang fikk jeg ikke føde der å ble sendt videre til UNN. Dette ble en 3 døgn lang og tøff fødsel så jeg er ekstremt glad for at jeg ble sendt videre til UNN. Men jeg reagerer på at dette ikke ble reagert på på forhånd eller nevnt i det hele å det store. Dette var ekstremt tøft for meg der og da og har slette med dette en god del i etter tid både fysisk og psykisk. Nå 4 år etter er jeg gravid på nytt , min nye fastlege gapte da jeg fortalte om tidligere svangerskap og jeg føler meg mye bedre ivaretatt denne gang, jeg viste rett og slett ikke om jeg turte bli gravid flere gang, men jeg føler meg tryggere nå som jeg har leger rundt meg som tar dette alvorlig. Jeg er 11+1 og har til nå lagt på meg 15kg(!) jeg er livredd , men er heldigvis henvist til gynekologisk og medisinsk utredning om noen uker så håper de klarer og finne årsaken og at jeg får bedre oppfølging denne gang:)
 
Jeg har hatt høy bmi i alle mine tre svangerskap. «Risiko svangerskap» Fikk ingen ekstra oppfølging. Fikk beskjed om at jeg skulle føde på det som den gang het «B3» og er der de med risiko skal føde. (Ikke badekar etc) Da jeg kom for å føde sa jordmor at det var bare tull. Jeg fødte på «ikke risiko» avdelingen. Forøvrig har alle svangerskap gått bra, uten komplikasjoner :)

Dette går bra. Lykke til❤️
 
Jeg hadde en bmi på akkurat 30, før jeg ble gravid og gikk opp 18 kilo under svangerskapet. Verken jordmor eller lege sa noe på det. Svangerskapet gikk helt fint, hadde svært lite plager og jobbet fult ut.

Jeg fikk ikke noe ekstra oppfølgning, men når jeg skulle føde fikk jeg ikke lov til å føde på fødeloftet, men måtte på sykehuset.

Fødselen gikk helt fint. Hadde 12 timer aktiv fødsel og 1 time pressrier. Jeg hadde ingen smertelindring utenom lystgass.
 
Lilletrille123 skrev:
Med mitt første svangerskap gikk jeg opp 50kg(!) fra en start vekt på 67kg og 168cm, jeg hadde et normalt kosthold og prøver viste ingen tegn til verken svangerskapsdiabetes eller forgiftning og etter 3 uker var 30kg borte. Jeg hadde det ekstremt tungt og verken lege eller jordmor på den tiden reagerte på dette. Da fødselen startet ble jeg sent til lokalsykehus noen timer unna for så etter noen timer der få vite at pgr høy vektoppgang fikk jeg ikke føde der å ble sendt videre til UNN. Dette ble en 3 døgn lang og tøff fødsel så jeg er ekstremt glad for at jeg ble sendt videre til UNN. Men jeg reagerer på at dette ikke ble reagert på på forhånd eller nevnt i det hele å det store. Dette var ekstremt tøft for meg der og da og har slette med dette en god del i etter tid både fysisk og psykisk. Nå 4 år etter er jeg gravid på nytt , min nye fastlege gapte da jeg fortalte om tidligere svangerskap og jeg føler meg mye bedre ivaretatt denne gang, jeg viste rett og slett ikke om jeg turte bli gravid flere gang, men jeg føler meg tryggere nå som jeg har leger rundt meg som tar dette alvorlig. Jeg er 11+1 og har til nå lagt på meg 15kg(!) jeg er livredd , men er heldigvis henvist til gynekologisk og medisinsk utredning om noen uker så håper de klarer og finne årsaken og at jeg får bedre oppfølging denne gang:)
Klikk for å utvide …

Går du opp mye vann, siden du gikk ned 30 kilo så fort sist?
 
Jeg var ikke overvektig sist svangerskap men i dette er jeg det. Har ikke tenkt så mye over det før jeg leste dette innlegget, nå gruer jeg meg til både legebesøk og fødsel framover kjenner jeg.
Håper jeg møter snille mennesker da, skal heldigvis føde på stor sykehus uansett fa.
 
Katitzi skrev:
Ble vurdert som risikosvangerskap da jeg gikk med mini for 1,5 år siden.
Fikk ikke føde på lokalsykehus, måtte til Unn Tromsø, og gjett om jeg er glad for det!
Gikk til oppfølging med ul hver måned på det lokale sykehuset og det var alltid bare snakk om vekt og bmi og alt ALT kom til å gå galt pga vekta mi.

Var på kontroll i tromsø 1 uke før termin, fødselslegen så på meg etter ul og gjennomgang av papirene mine, også spurte han "hvorfor er du her egentlig?" før han ristet på hodet og mumlet "idiotiske regler..." jeg hadde lav vektoppgang i fødsel, hadde veldig fine glukosebelastninger, mini trivdes i magen, alt var bra.
På termin starta fødselen, 5,5 time aktiv fødsel før mini var ute på kvelden i et stille og rolig føderom med 1 jordmor tilstede, og 1 jordmor som kom inn rett før mini var ute (barnepleierne var opptatt). Jordmoren sa til meg etterpå at jeg hadde en tekstbokfødsel, ingenting gikk galt, jeg jobbet godt med kroppen, kun lystgass som smertelindring, rolig og litt humor innimellom.

Jeg var forespeilet av rommet kom til å være fullt av både jordmødre, leger, barnepleiere og you name it! Nesten så de på lokalsykehuset regna med at hele fød/gyn avdelinga skulle være inne på rommet med meg under fødselen... Jeg hadde en fantastisk fødselsopplevelse med at jeg ikke fikk føde på lokalsykehuset, jeg følte meg trygg og godt ivaretatt, og jeg visste at OM noe skulle skje, så var vi på rett plass.

Om jeg skulle være så heldig at jeg får lov til å oppleve en fødsel nummer to, så ønsker jeg å føde i Tromsø igjen.
Klikk for å utvide …

Nettopp slik KUNNSKAP og erfaring (evt mangel derpå) som gjør at jeg uansett ville fødet på et sykehus med kvinneklinikk dersom det var «noe» utenom det vanlige med svangerskapet mitt. Det er det jo i mitt tilfelle men nærmeste her er Haukeland så det er ikke noe spørsmål.

Ikke fordi ting kan gå galt men fordi jeg ville følt meg tryggere og mer vel blant folk jeg har større tiltro til at de vet hva de snakker om! Ikke alle jordmødre som har den helt store kompetansen, komme jo helt an på erfaring de gjør seg i løpet av yrkeskarrieren.
 
Fikk å beskjed om at jeg var i risikogruppen og dermed var selektert til å føde på ett sykehus 4 timer unna hjemmet vår i stede for på fødestuen her jeg bor.

Veide 100 kg å vat 167 cm høg. Men jeg så på det som en lettese at jeg var på ett sykehus. Mer utstyr å hjelp om det skulle være noe.

Jeg fikk reise 14 dager før til sykehuset å bo på hotell fram til fødsel pga risko svangerskap og lang reisevei. Jeg gjorde dette å følte meg veldig trygg.

Fødselen var veldig fin å helt uten komplikasjoner i forhold til vekten min.

Er nok ikke noe å engste seg for ❤ kanskje det etterhvert kan bli betryggende for deg å vite at du er på ett sykhehus med mye kompetanse. Ikke for at det nødvendigvis skjer noe under fødselen din men at det kan roe fødselsangsten noe ?

Jeg var først veldig furt over at jeg måtte reise så langt bort for å føde, men med positiv innstilling ble det en veldig fin opplevelse.

Å som jordmor sa til meg, er fødsel godt i gang å det er forseint å sende meg av gårde så føder jeg på den lokale sykestua, for de har god kompetanse de og
 
Håper at det går bra for din del, og at du får en god opplevelse rundt fødselen. :happy:

Kjente at jeg ble litt bekymret selv. På min idealvekt er jeg 10kg overvektig etter BMI, men defineres som kroppstype tilnærmet atlet. Men nå er jeg 10 kg over der igjen, med BMI på ca 30. Blir spennende å høre med legen hva hun tenker (gyn har ikke sagt noenting).
 
Var ikke overvektig da jeg ventet nr 1, men med 2 tette svangerskap og hatt problemer med å ta av gravidkiloene etter nr 1 ble jeg sett på som overvektig med nr 2 og nå nr 3. Har vel en bmi på rundt 34-35. I dette svangerskapet har jeg gått først ned, så opp ca 2-3 kg før jeg på siste kontroll nå hadde gått ned ca 500 gr. Eneste jeg har fått vite er at jeg må føde på føden og ikke får føde på fødeloftet på sykehuset her. Det er fordi det må være lege tilgjengelig om noe skulle skje og det er ikke lege på fødeloftet selv om det er noen etg over fødeavdelingen. Ellers har lege og jordmor kun sagt jeg bør ta glucosebelastning for å utelukke svangerskapsdiabetes. Vår også jevnlig til ul da eldste min var liten av vekst til å være født til termin og overlegen hadde en lang samtale om å gå gravid som overvektig og viktigheten av å ikke legge på seg for mye, å prøve å gå ned i vekt etter svangerskap og amming osv. Dette vet jeg allerede og stresser ikke før mye med det nå når jeg går gravid. Selve fødselen med nr 2 gikk veldig fint, hadde styrtfødsel så gikk veldig kjapt. Ikke hørt noe om problemer under fødsel denne gangen heller annet enn at jeg må føde hvor det er lege tilgjengelig.
 
Forstår det er tøft å få beskjed om du kansje må på et annet sykehus og risiko fødsel... blir du sendt til et annet ifra starten tenker jeg det må være bedre enn å måtte bytte under eller rett etter fødsel så vær glad de tar forhåndsregler...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp