Hønemor

Mrs. Lynch

Heldig mamma!
Juli13-jentene
Noen som har opplevd å være skikkelig hønemor til bare ett av barna sine?

Jeg er en skikkelig hønemor til mitt eldste barn. Han er 5 år og jeg syns tanken på at han skal ut i verden er skikkelig skremmende.

Jeg finnes ikke hønemor til datteren min på 3 år, og ei heller lillegutt på 1 år.

Tror det har noe med personligheten deres å gjøre. Eldste er rolig, forsiktig og følsom. Og han var myyye syk som baby.
De to yngste er mye tøffere pp en måte.

Forhåpentligvis unødvendig, men vil bare presisere at alle tre er like høyt elsket ♡
 
Jeg har også det sånn med min eldste på 7 år :) han har slitt så uendelig mye med språket, konsentrasjon og lesing, i tillegg er han veldig rutinebarn og veldig følsom.

Hun på 5 år og hun på 2 år er knalltøff og er mye mer frampå med ting :)
 
Foreløpig har jeg bare ei, har termin om en mnd, men jeg er livredd for at det skal bli sånn, at jeg skal "favorisere" en av de.. Slik jeg føler det for datteren min nå, kan jeg ikke forestille meg at jeg klarer å føle for noen andre.. Men, man får vel bare vente å se :) det blir noe annet når datter nr 2 kommer ut i verden:)
 
Jeg er det overfor sønnen min. Men nå har jeg jo bare han foreløpig :P Blir spennende å se om jeg blir like hønemor ovenfor jenta vår som kommer til verden i februar :)
 
Jepp. Har 1 barn, og etter en skummel hendelse på halloween i år(han sprang rett ut på en vei, og en bil kom. Flaksen var at guttungen traff siden på bilen, så han slo seg ikke, ble bare redd) så har e blitt mer hønemor.
Guttungen selv er blitt ekstra forsiktig når vi ska ut å gå ved veien.
 
Ja alt er jo nytt med førstemann så er jo mer nervøs mht bhgstart, skolestart og sikkert alt annet med han og deretter litt mer sikker. Fikk nesten angstanfall av å måtte gå fra han på skolen! Litt på spissen men..
 
Har bare en på 1 år så langt, men finnes ikke hønemor i det hele tatt. Men så er han stor, sterk og veldig selvstendig. Selvfølgelig er det litt rart å gå fra han i barnehagen på hans andre dag i dag men jeg er ikke urolig/bekymret eller redd.
 
Jeg er mer hønemor med Minsta. Hun bodde på fanget mitt det første året, så har mer passe-på-instinkt på henne. Eldste klarer seg. Han er flink motorisk og er faglig flink. Minsta er også det, men er minst.

Sosialt derimot er jeg mer hønemor overfor eldste. Han er mer sart enn Minsta. Hun klarer seg, men han trenger mer trygghet.
 
Merkelig.... Det har jeg aldri tenkt på faktisk. Nå har jeg ei på 5 og en baby. Men kan se for meg allerede at hun minste blir tøffere enn storesøstra og at jeg fortsetter å være litt hønemor for storesøster :)
 
Foreløpig har jeg bare ei, har termin om en mnd, men jeg er livredd for at det skal bli sånn, at jeg skal "favorisere" en av de.. Slik jeg føler det for datteren min nå, kan jeg ikke forestille meg at jeg klarer å føle for noen andre.. Men, man får vel bare vente å se :) det blir noe annet når datter nr 2 kommer ut i verden:)
Sånn føler nok mange som venter nummer to. Helt naturlig!
Men jeg favoriserer ikke eldstemann altså. De er likestilt :)
 
Jeg har foreløpig bare 1 barn, men blir nok hønemor for hu vi allerede har. Mye pga en tøff start på livet. Hadde fysisk knute på navlesnoren og hu gikk ned minst 200 gram på 2 uker inne i magen. Hu ble født i uke 38 og fikk beskjed dagen etter at hu hadde ikke overlevd der inne stort lengre.
 
Det er faktisk helt naturlig at man blir litt ekstra hønemor for de barna man ser kanskje trenger litt ekstra, det kan vere at de ikke alltid er flinke til å passe på seg selv, ser ikke konsekvensene i ting de gjør og er sårbare ol.. De barna er man ekstra redd for skal skade seg ol.. Jeg har 4 barn, 1 av de har en personlighet der han ikke er redd for noe, er eventyrlysten og elsker fart og moro, jeg kjenner det innerst inne at jeg er mer redd når han er ute på farten enn når noen av de andre, de er mer forsiktig og passer seg på en helt annen måte. So mao so er det helt naturleg TS at du føler slik du gjør :)Morsinstinktet vårt er bare slik :)
 
Foreløpig har jeg bare ei, har termin om en mnd, men jeg er livredd for at det skal bli sånn, at jeg skal "favorisere" en av de.. Slik jeg føler det for datteren min nå, kan jeg ikke forestille meg at jeg klarer å føle for noen andre.. Men, man får vel bare vente å se :) det blir noe annet når datter nr 2 kommer ut i verden:)
Det handler nok ikke om å favorisere :-) Jeg er nok også mer "hønemor" for gutten min som er 4 år enn datteren min som er 1 år. Jeg elsker begge like høyt, jeg er også veldig redd for at noe skal skje lille jenta mi... Men 4 åringen min er en meget forsiktig og veldig følsom gutt, jenta er en mye tøffere type, som stort sett ikke er redd noe, mens gutten min er "redd alt", tror har han er litt høysensitiv. dermed har jeg nok blitt litt mer "hønemor" for han :-)
 
Det handler nok ikke om å favorisere :-) Jeg er nok også mer "hønemor" for gutten min som er 4 år enn datteren min som er 1 år. Jeg elsker begge like høyt, jeg er også veldig redd for at noe skal skje lille jenta mi... Men 4 åringen min er en meget forsiktig og veldig følsom gutt, jenta er en mye tøffere type, som stort sett ikke er redd noe, mens gutten min er "redd alt", tror har han er litt høysensitiv. dermed har jeg nok blitt litt mer "hønemor" for han :-)

Les litt lenger opp her, så ser du at jeg ikke mente at noen her favoriserer, men at JEG er redd for å få slike følelser.
 
Trur det er vanleg. Eg har berre 1 fram til april/mai, så veit meir da.
Men har mor som er veldig hønene til mine to yngre brødre. Det er fordi eg alltid har vore veldig sjølvstendig osv.
 
Nå er yngste bare 10 mnd, men jeg ser for meg at ulik personlighet kan spille inn ja. Jeg tilpasser "passepå-nivået" ut fra hva barnet klarer. Eldste var mye mer motorisk flink da han var like gammel som yngste, så det går jo ikke på alder med ferdighet ift å la barnet styre på selv og å stå å passe på. Eldste er veldig selvstendig og til å stole på, det gjør at han får frihet. Ikke sikkert yngste blir sånn...
 
Back
Topp