Hønemor? Jeg?

Har også en svigermor som er veldig «på». Hun ønsker å ha lille på overnatting hos seg 1 gang pr uke når jeg er ferdig med perm. Jeg har ikke noe problemer med å overlate baby til henne, hun har passet han før og hatt han inne hos seg på vårt gjesterom på natta.

Det eneste jeg er redd for er at lillegull ikke er klar. Og ønsker ikke å utsette han for det stresset ennå. Veldig mammadalt. Så frem til bebis er OK med farmor får hun sove med han hjemme hos oss :) da kan hun bare vekke meg på natta om han ikke lar seg trøste. Og han får komme til meg på morningen.
 
Jeg hopper inn i forsvar for svigers her, for jeg tilhører nemlig en svigerfamilie. Og synes det er leit at svigerforeldre som ønsker samvær med sitt barnebarn bare skal "ta seg en bolle" og at det vinkles som om foreldrene må tilpasse seg svigers for pass fordi svigers liksom er for late til å komme på besøk osv. Ting blir jo skikkelig vridd på her, og det som er ment som noe hyggelig blir vridd til en fornærmelse. Og akkurat den holdningen setter jeg spørsmålstegn ved.

Deres barn, deres valg. Men svigers må jo få lov til å ønske mer samvær, da i en overnatting, uten at det skal bety at de er superkjipe folk som bare tenker på seg selv og ikke fortjener annet enn en kald skulder.

Mine foreldre har aldri fått ha barnebarna på overnatting, og selv om de har ønsket det, så har min svigerinne holdt de på armlengdes avstand. Barna er nå 4 og 1 år, men de har aldri fått komme på overnatting. Når svigers har vært på besøk, eller når jeg selv har vært på besøk, så får vi aldri delta i stell eller være alene med barna. Når de har vært på overnattingsbesøk hele familien, er det akkurat likedan. Ingen andre får være med å skifte så mye som en bleie. Vi ønsker det ikke fordi foreldrene ikke klarer det, men det er noe med å ta del i ting og være en familie. Samme med overnattingen. Det er ikke fordi foreldrene trenger barnepass, svigers har faktisk et genuint ønske om ha barnebarna hos seg. Det har en verdi for dem i seg selv. De synes det er hyggelig. Derfor spør de om det.

Når jeg omsider fikk lov å ta med eldstejenta ut på aking i bakken utenfor huset, så var jeg i sjokk over at de lot meg være alene med henne. Og jeg kan nevne at den jenta digger meg og hopper av glede hver gang hun ser meg, så det er ikke som om jeg er en villt fremmed.

Min svigerinnes familie, på den andre siden, har fått ha eldstejenta på sommerferie hos seg i ukevis uten foreldrene. Merkelig det der. Mine foreldre sier ikke noe, men det er klart at forskjellsbehandling er sårt. Og når dere her inne skriver at svigers kan "ta seg en bolle" så tenker jeg at det er urettferdig å si noe slikt. Greit nok at dere av en eller annen grunn ikke tenker høyt om svigers, eller bare ikke ønsker at noen overhodet skal ha barna deres på overnatting uten dere, men det er ikke nødvendig å svartmale de. Det eneste de vil, er å knytte bånd til sine barnebarn.

Jeg foreslår at dersom overnatting blir for meget, så kan dere foreslå at svigers tar med seg barna på en dagstur (avhengig av alder her, så klart). Slik at de kan få tilbringe tid med sitt barnebarn, og nyte tiden sammen og bli kjent. For eksempel en tur på et museum, lekeland eller bare en tur på kiosken for å kjøpe en is. Husk at svigers oppdro mannen/kona deres, og dermed med all sannsynlighet er i stand til å sørge for å ta godt vare på deres barn også.
 
Last edited:
Jeg kan overhodet ikke skjønne at besteforeldre, tanter/onkler eller andre har noen som helst eierett og "krav" på mine unger jeg da. Mamma er masse sammen med barna mine, så ofte som overhodet mulig, men hun kommer hit.
 
Last edited:
For meg er det uaktuelt at noen skal passe Leah, om det så bare er på dagtid eller overnatting, før hun og jeg (og pappaen) er klare for det. Skulle gjerne hatt en hel natts søvn jeg, men Leah trenger meg på natt og da blir overnatting borte utsatt til hun tydelig er klar og komfortabel med det.

Jeg og min søster overnattet forøvrig hos farmor annenhver helg store deler av barndommen så ikke alltid svigers nedprioriteres. Her var det mammas foreldre som sjeldent gadd komme over fjellet hvor vi måtte dit for å besøke. I ettertid føler jeg meg tvunget til å ha kontakt den veien.
 
enkelt løsning på problemet er jo å overnatte som familie. Ser ikke helt problemet? Planlegg en hyttetur f.eks.

Ikke nødvendig å la barna overnatte alene.
 
Back
Topp