Hønemor? Jeg?

Veslemor overnattet ikke borte fra oss før hun var over 2 år gammel. Vi hadde rett og slett ikke behov for noe hjelp over natten eller ha såkalt "barnefri" (er ikke tilhenger av det uttrykket...) og hva er da poenget med at barnet absolutt skal sove borte?

Jeg kjenner noen ganger på litt press fra svigers i forhold til å få passe, men er det ikke behov for pass så får de bare godta det altså. For meg er det også mer naturlig å spørre min mor av ulike grunner. Det skaper litt sjalusi merker jeg, men det er også noe jeg helt og holdent anser som svigers sitt problem og ikke mitt. Døren vår er alltid åpen, men det er ikke akkurat som at de løper den ned for å være sammen med oss.
 
Datteren min er 2 år og nå i oktober skal jeg reise bort 2 netter. Dette blir første gang jeg er borte fra henne på natt og da er hun med pappaen sin. Jeg ville ikke vært komfortabel med at noen andre skulle passet henne på natt enda, mye fordi det er få som har vært mye med henne. Min søster har akkurat flyttet inn til oss og prøvde å legge henne mens vi var ute 1.5 time i går. Dette er første gang vi har hatt barnevakt utenom barnehagen. Jeg regner med at min søster kan passe på natt om ikke så lenge, men de er jo sammen hver dag nå.
Jeg føler meg ikke som noen hønemor og om andre mener jeg er det så gir jeg faen. Jeg gjør det som er best for barnet og vet at hun hadde grått mye og vært mye urolig om hun skulle overnattet hos f.eks. svigers nå, selv om de har det bra sammen når de treffes, det ville ihvertfall ikke vært snakk om det ved 9mnds alder.
 
Veslemor overnattet ikke borte fra oss før hun var over 2 år gammel. Vi hadde rett og slett ikke behov for noe hjelp over natten eller ha såkalt "barnefri" (er ikke tilhenger av det uttrykket...) og hva er da poenget med at barnet absolutt skal sove borte?

Jeg kjenner noen ganger på litt press fra svigers i forhold til å få passe, men er det ikke behov for pass så får de bare godta det altså. For meg er det også mer naturlig å spørre min mor av ulike grunner. Det skaper litt sjalusi merker jeg, men det er også noe jeg helt og holdent anser som svigers sitt problem og ikke mitt. Døren vår er alltid åpen, men det er ikke akkurat som at de løper den ned for å være sammen med oss.


Høres ut som vi er i veldig lik situasjon. Hadde det vært behov og føltes naturlig hadde jeg selvfølgelig latt de være barnevakt. Men jeg trenger det ikke, og ikke gjør de noe særlig for å se barnebarnet sitt ellers heller så føler ikke at det er min jobb å tilpasse meg så de kan passe barnebarnet sitt så de slipper besøke oss(?)
 
Høres helt normalt ut :) Min overnattet ikke hos andre (uten både pappaen og meg) før han var 2 år og 2-3 mnd gammel. Ellers var han med pappaen uten meg i to netter første gang når han var 19-20 mnd. Har sjeldent behov for barnevakt egentlig. Vi ammet på natt frem til han var 22 mnd og det var rett og slett ikke verdt det med pumping og styr før han ihvertfall var bikket 1,5 år, og da var det med pappaen.
 
Jenta mi er 13 mnd og har ikke vært borte fra meg på natt enda, tror ikke det blir med det første heller. Jeg har ikke hatt behovet for å avgårde noe og vil heller være med henne enn å være borte.
Jeg ammer fremdeles en del på natten, så vet ikke hvordan det ville blitt.
Det er nok helst jeg som ikke er klar her i huset, hun hadde sikkert hatt det helt supert med feks mormor en natt :rolleyes:

Ingen grunn til å la deg overtale til å «låne bort» ungen på natten om du ikke er klar for det.
Din unge, punktum! Du skylder ingen forklaring!
 
Bare gjør det du føler er rett

Her har ingen av ungene omtrent sovet borte uten oss. Eldste var 5 år eller noe tror jeg fødte gang han sov borte.

Når yngste var 4 og eldste 7 var de noen dager på hytta med besteforeldre og onkler og tanter de kjenner godt, men for yngste var ikke det noe positivt. Hun nekter å sove borte uten oss nå. Så det slo helt feil ut

Vi har ikke hatt noe behov for det rett og slett, og ikke har vi noen så nære at det er kjapt å bare ta en overnatting heller eller ei helg borte. Vi hadde brukt nesten hele helga på å kjøre dem dit og hente dem..
 
Ikke la deg presse av dem! Jeg hadde bedt BF snakke med dem, at overnatting ikke er aktuelt enda og ikke vist å mase, de skal få passe når dere ønsker det! Barnet har best av å være med deg uansett :) vår datter er straks 2, aldri sovet borte. Aldri hatt behov eller ønske om det. Hun har blitt passet på dagtid og blitt lagt men vi kommer alltid hjem.
Svigerforeldre vill alltid være svigerforeldre, virker som de alltid må skape hodebry eller ha sterke meninger om ting. Vet jeg tar alle under en kam, men er så lei :/
 
Her har guttene ennå ikke sovet borte og de er 3.5 og 2 år. Vi har kun mine foreldre til barnevakt, de har stilt opp som barnevakt når vi trenger det men de har alltid kommet til oss. Da jeg gikk gravid med eldste gledet spesielt min mor seg til å ha barnebarn på overnatting og etter fødsel så gledet hun seg til han ble stor nok til å være ferdig med amming og mer over på fast føde (De ville vente til han var meg på fast føde før overnatting). Etter nr 2 kom da eldste var 18 mnd har de alltid hatt unnskyldninger for ikke å ha dem på overnatting. Vi maser for mye (Ikke spurt noe om overnatting annet enn når de først skal sitte barnevakt om ikke guttene kan få sove over hos dem slik vi kan få sove litt ut neste morgen). De vil ha dem over på deres premisser når det passer dem og sier vi kan jo bare finne en helg det passer men om vi da nevner det maser vi visst. Nå er jeg gravid med nr 3 med termin rett før jul og jeg og mannen har blitt enige om at nå orker vi ikke å be eller forvente overnatting for guttene da vi bare blir kjeftet på og beskyldt for å mase når vi spør pent om en liten natt for oss selv hvor vi kan få hente oss inn. Jeg var ikke klar for noe overnatting da guttene var så små jeg heller, da fikk foreldrene mine beskjed om at de skulle få ha dem på overnatting men når vi var klar. Så her blir det nok flere år før ungene får sjans til å overnatte hos besteforeldrene fordi de ikke orker i helgene og i feriene går helgene så fort at da har de andre planer.
 
Får høre det samme her, av både mine og hans foreldre. Bare lukker ørene og gjør det som passer best for meg/oss. Hun er bare 11 mnd såvidt, og ikke lett å legge + våkner lett og vanskelig å roe. Er ikke komfortabel med at andre enn faren skal være der når hun våkner, rett og slett fordi hun ikke kjenner dem godt nok. Har sagt: Dere skal tidsnok få ha henne på overnatting, når det passer for alle og hun er klar for det slik at det blir en fin og hyggelig opplevelse for alle.
Værtfall, gjør det som passer best for deg/dere og overse hva de sier :)
 
Vår første var ikke på overnatting før hun var to år :) Da var det kun en natt hos svigermor.
 
Dette må være opp til hver enkelt
Min var ganske stor før han overnatte borte uten meg og pappaen
 
Søsteren har en gutt på 7 mnd og nylig kjøpte jeg boka Miraklenes tid av Hedvig Montgomery til henne. Jeg leste så vidt litt i den, da spesielt kapittelet om søvn. Forfatteren virker rundt i kantene, men det var en ting hun var veldig bestemt på: at barnet slett ikke bør sove borte før det er minst 1 1/2 år gammel. Så du kan jo bruke ekspertuttalelser som unnskyldning og se om det får svigers til å roe reka ;)

Eldste min sov heller ikke borte fra mamman sin før hun var stor jente, men det siste året (4-5) har hun syntes det er kjempestas med overnattinger hos besteforeldre. Overnattinger ble først aktuelt i 3års alderen her. Den tida kommer! Tenker de får smøre seg litt med tålmodighet :)
 
Jeg hopper inn i forsvar for svigers her, for jeg tilhører nemlig en svigerfamilie. Og synes det er leit at svigerforeldre som ønsker samvær med sitt barnebarn bare skal "ta seg en bolle" og at det vinkles som om foreldrene må tilpasse seg svigers for pass fordi svigers liksom er for late til å komme på besøk osv. Ting blir jo skikkelig vridd på her, og det som er ment som noe hyggelig blir vridd til en fornærmelse. Og akkurat den holdningen setter jeg spørsmålstegn ved.

Deres barn, deres valg. Men svigers må jo få lov til å ønske mer samvær, da i en overnatting, uten at det skal bety at de er superkjipe folk som bare tenker på seg selv og ikke fortjener annet enn en kald skulder.

Mine foreldre har aldri fått ha barnebarna på overnatting, og selv om de har ønsket det, så har min svigerinne holdt de på armlengdes avstand. Barna er nå 4 og 1 år, men de har aldri fått komme på overnatting. Når svigers har vært på besøk, eller når jeg selv har vært på besøk, så får vi aldri delta i stell eller være alene med barna. Når de har vært på overnattingsbesøk hele familien, er det akkurat likedan. Ingen andre får være med å skifte så mye som en bleie. Vi ønsker det ikke fordi foreldrene ikke klarer det, men det er noe med å ta del i ting og være en familie. Samme med overnattingen. Det er ikke fordi foreldrene trenger barnepass, svigers har faktisk et genuint ønske om ha barnebarna hos seg. Det har en verdi for dem i seg selv. De synes det er hyggelig. Derfor spør de om det.

Når jeg omsider fikk lov å ta med eldstejenta ut på aking i bakken utenfor huset, så var jeg i sjokk over at de lot meg være alene med henne. Og jeg kan nevne at den jenta digger meg og hopper av glede hver gang hun ser meg, så det er ikke som om jeg er en villt fremmed.

Min svigerinnes familie, på den andre siden, har fått ha eldstejenta på sommerferie hos seg i ukevis uten foreldrene. Merkelig det der. Mine foreldre sier ikke noe, men det er klart at forskjellsbehandling er sårt. Og når dere her inne skriver at svigers kan "ta seg en bolle" så tenker jeg at det er urettferdig å si noe slikt. Greit nok at dere av en eller annen grunn ikke tenker høyt om svigers, eller bare ikke ønsker at noen overhodet skal ha barna deres på overnatting uten dere, men det er ikke nødvendig å svartmale de. Det eneste de vil, er å knytte bånd til sine barnebarn.

Jeg foreslår at dersom overnatting blir for meget, så kan dere foreslå at svigers tar med seg barna på en dagstur (avhengig av alder her, så klart). Slik at de kan få tilbringe tid med sitt barnebarn, og nyte tiden sammen og bli kjent. For eksempel en tur på et museum, lekeland eller bare en tur på kiosken for å kjøpe en is. Husk at svigers oppdro mannen/kona deres, og dermed med all sannsynlighet er i stand til å sørge for å ta godt vare på deres barn også.
 
Tenker det med overnatting må hver enkel mor og far kjenne på men finne løsning for alene tid med barna er viktig for øvrig familie er viktig... men tok lang tid før han sov borte, og foreløpelig kun en natt, blir snart fire år, men han er super klengete om han har vært med noen andre en natt og virker som om han savner mammaen sin litt da... men de får gjerne være med han i smådoser;)9
 
Jeg hopper inn i forsvar for svigers her, for jeg tilhører nemlig en svigerfamilie. Og synes det er leit at svigerforeldre som ønsker samvær med sitt barnebarn bare skal "ta seg en bolle" og at det vinkles som om foreldrene må tilpasse seg svigers for pass fordi svigers liksom er for late til å komme på besøk osv. Ting blir jo skikkelig vridd på her, og det som er ment som noe hyggelig blir vridd til en fornærmelse. Og akkurat den holdningen setter jeg spørsmålstegn ved.

Deres barn, deres valg. Men svigers må jo få lov til å ønske mer samvær, da i en overnatting, uten at det skal bety at de er superkjipe folk som bare tenker på seg selv og ikke fortjener annet enn en kald skulder.

Mine foreldre har aldri fått ha barnebarna på overnatting, og selv om de har ønsket det, så har min svigerinne holdt de på armlengdes avstand. Barna er nå 4 og 1 år, men de har aldri fått komme på overnatting. Når svigers har vært på besøk, eller når jeg selv har vært på besøk, så får vi aldri delta i stell eller være alene med barna. Når de har vært på overnattingsbesøk hele familien, er det akkurat likedan. Ingen andre får være med å skifte så mye som en bleie. Vi ønsker det ikke fordi foreldrene ikke klarer det, men det er noe med å ta del i ting og være en familie. Samme med overnattingen. Det er ikke fordi foreldrene trenger barnepass, svigers har faktisk et genuint ønske om ha barnebarna hos seg. Det har en verdi for dem i seg selv. De synes det er hyggelig. Derfor spør de om det.

Når jeg omsider fikk lov å ta med eldstejenta ut på aking i bakken utenfor huset, så var jeg i sjokk over at de lot meg være alene med henne. Og jeg kan nevne at den jenta digger meg og hopper av glede hver gang hun ser meg, så det er ikke som om jeg er en villt fremmed.

Min svigerinnes familie, på den andre siden, har fått ha eldstejenta på sommerferie hos seg i ukevis uten foreldrene. Merkelig det der. Mine foreldre sier ikke noe, men det er klart at forskjellsbehandling er sårt. Og når dere her inne skriver at svigers kan "ta seg en bolle" så tenker jeg at det er urettferdig å si noe slikt. Greit nok at dere av en eller annen grunn ikke tenker høyt om svigers, eller bare ikke ønsker at noen overhodet skal ha barna deres på overnatting uten dere, men det er ikke nødvendig å svartmale de. Det eneste de vil, er å knytte bånd til sine barnebarn.

Jeg foreslår at dersom overnatting blir for meget, så kan dere foreslå at svigers tar med seg barna på en dagstur (avhengig av alder her, så klart). Slik at de kan få tilbringe tid med sitt barnebarn, og nyte tiden sammen og bli kjent. For eksempel en tur på et museum, lekeland eller bare en tur på kiosken for å kjøpe en is. Husk at svigers oppdro mannen/kona deres, og dermed med all sannsynlighet er i stand til å sørge for å ta godt vare på deres barn også.

Jeg derimot tolker både TS og svarene mest som reaksjon på maset om overnatting når foreldrene ettertrykkelig ikke vil enda, ikke det at det handler om svigers jeg da. Og der syns jeg besteforeldre, uansett om det er egne foreldre eller svigers kan ta seg en diger bolle - for det er det foreldrene som bestemmer.

Dog høres jo din situasjon like på trynet ut, og det burde jo ikke være slik!

Her ønsker vi ikke å forskjellsbehandle, men her har også mine foreldre passet mest til nå - men de kommer på besøk så ofte de kan og bruker tid med lille, mens svigers har vært her 4 ganger på 2,5 år og 2 av de gangene var bursdag. De eneste gangene vi er sammen over tid er når vi bruker våre feriedager på å besøke de lenge, mens de aldri har giddi å komme oppover mer enn en helg. Begge sett besteforeldre har lang reisevei, svigers mest, men hallo. Det er da like langt begge veier, og vi har småbarn, det har ikke de :p Og når de ikke engang kjenner ungen er det helt uaktuelt at de passer ham når han er så ung, da må de nesten vente til han blir eldre eller gjøre en ordentlig innsats for å bli kjent med ham. Jeg digger svigersene mine og hadde virkelig sett for meg at dette skulle vært annerledes, men de er stort sett kun interessert i å bruke tid med de andre barnebarna sine.
 
Back
Topp