2søte
Gift med forumet
Storesøster er snart 3 år og vi har hatt henne med til frisøren ca hver 3.-4. måned siden hun var ca 1 år. Tar henne da med annenhver gang jeg er hos frisøren til henne jeg bruker å klippe meg hos og blir da litt billigere siden hun foreløpig ikke tar så mye betalt for henne (stiger litt for hver gang siden hun blir eldre og eldre da og trenger lengre tid til klipping). Pappa og bestemors irriterer seg stort over dette og mener det er bare tull å bruke penger på dette. Vi kan klippe henne selv, hun er så lita enda at det er ikke så farlig hvordan hun ser ut på håret, og er jo greit at vi bare kan ta panneluggen hennes innimellom og hun skal ha kort pannelugg, ikke lang så den driver og detter ned i øya. Så vi er ganske så uenige. Ingen av de har hatt noen døtre slik, så de har egentlig ikke erfaring i det. Altså, pappa har jo hatt meg, men det er mamma som alltid har tatt ansvaret for å ta meg med til frisøren, klær og sånn, og hun bare gjorde slik hun mente og de flyttet fra hverandre da jeg var 7 år, så pappa har aldri hatt noe å gjøre med ei datter som skulle klippe seg eller ordne noe hår noen gang.
Det koster jo ikke så mye og jo, jeg synes at selv om hun er så lita kan hun jo se ordentlig ut på håret jeg da. Klipte henne selv de to første gangene, det var noen få hårstrå av panneluggen hennes før hun egentlig fikk noe særlig hår, men de få hårstråene datt ned i øya hennes. Hun har lang pannelugg fordi det kler henne. Og nå er luggen så lang at den går stort sett i hestehale/fletter og hun faktisk får bort håret, istedet for å måtte klippe luggen stadig vekk, en lugg jeg synes hun ikke kler. Jeg tør heller ikke klippe henne selv. Hvis jeg skulle klipt henne, hadde det jo bare blitt fælt. Og hun klarer jo ikke sitte stille. Og hun må jo få klipt tuppene på håret sitt også, ikke bare luggen, ellers blir det jo kjempeslitt og stygt.
Beklager klaginga, mye slektinger med mye synspunkter på alt innen barneoppdragelse de siste dagene.
Men hva mener dere om hårklipping/hår til unger, spesielt jenter (jenter har jo oftere annen sveis enn gutta, gutta er ofte lettere med hårklipper og ha kort hår, ikke like mye utfordringer der, selv om jeg ofte synes det er penest med frisørklipt hår, men det er veldig avhengig av hvilken sveis som kler ungen, siden de er veldig forskjellige). Synes dere det er greit å ta de med til frisøren når de er 2 år eller er det bare bortkastede penger, at det viktigste er at de har litt hår, men ikke så viktig hvordan det ser ut, men bare klippe luggen hjemme innimellom?
Det koster jo ikke så mye og jo, jeg synes at selv om hun er så lita kan hun jo se ordentlig ut på håret jeg da. Klipte henne selv de to første gangene, det var noen få hårstrå av panneluggen hennes før hun egentlig fikk noe særlig hår, men de få hårstråene datt ned i øya hennes. Hun har lang pannelugg fordi det kler henne. Og nå er luggen så lang at den går stort sett i hestehale/fletter og hun faktisk får bort håret, istedet for å måtte klippe luggen stadig vekk, en lugg jeg synes hun ikke kler. Jeg tør heller ikke klippe henne selv. Hvis jeg skulle klipt henne, hadde det jo bare blitt fælt. Og hun klarer jo ikke sitte stille. Og hun må jo få klipt tuppene på håret sitt også, ikke bare luggen, ellers blir det jo kjempeslitt og stygt.
Beklager klaginga, mye slektinger med mye synspunkter på alt innen barneoppdragelse de siste dagene.
Men hva mener dere om hårklipping/hår til unger, spesielt jenter (jenter har jo oftere annen sveis enn gutta, gutta er ofte lettere med hårklipper og ha kort hår, ikke like mye utfordringer der, selv om jeg ofte synes det er penest med frisørklipt hår, men det er veldig avhengig av hvilken sveis som kler ungen, siden de er veldig forskjellige). Synes dere det er greit å ta de med til frisøren når de er 2 år eller er det bare bortkastede penger, at det viktigste er at de har litt hår, men ikke så viktig hvordan det ser ut, men bare klippe luggen hjemme innimellom?
