Håpløs mamma..

[Moniken]

det skjønner jeg godt! Jeg bare gråt hver dag de første to ukene, alt var vondt og jeg følte meg helt ubrukelig som mor. Men det ble bedre! Kanskje noen på ammehjelpen.no kan svare på spørsmål på mail eller skype? Håper det blir bedre for deg!

jeg har det bra nå klarte å melke meg ned greit, har pittelitt igjen som han får som kos/ventemelk om mme tar litt tid. Så får vi se om det blir mer amming etterhvert!

 

[Smultring]

Tusen takk for gode ord!

Hjelper å se at andre også har vært gjennom noe av det samme. Ikke minst godt å se at det også blir bedre!

Tulla vår er bare 2.5 uke gammel, så både hun og vi som foreldre er jo helt ferske i dette. Det tar nok tid å bli trygg. Jeg visste jo det ville bli utfordrende, men var vel ikke forberedt på "krise" så tidlig

Vi strevde lenge for å få henne, så vi vil jo gjerne gjøre det beste for henne.
Kjenner litt på panikken hver gang vi mater, spesielt om hun gulper. Prøver å ikke la henne sluke melka og tar flere pauser, men vanskelig å få henne til å rape.
Klapper og stryker til den store gullmedalje, men må stort sett gi opp.

Er vel ikke stort annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp og lære av feila vi gjør. Og ikke minst prøve å huske på og finne trøst i at vi ikke er alene

Vi strevde også veldig med å få lille vår til å rape i starten. Var ikke gulping som var problemet her, men masse luft i magen. Det som hjalp best for å få opp rap her var å la han henge over skulderen, ta et grep rundt rumpa/hoftene også vrikke forsiktig fram og tilbake. Da strekkes kroppen ut og rapen kommer lettere opp, visstnok

Ellers vil jeg bare si at du gjør en kjempejobb som mamma! Det å bekymre seg er en del av jobben, dessverre... Men da er instinktene dine på plass Det viktigste er ikke å gjøre alt riktig, men at babyen merker at du/dere er der