Håpløs mamma..

[UndrendeMamma]

Føler meg som en skikkelig håpløs mor!

I går hadde frøkna vår en real sprutgulp, som igjen førte til det som virket som pustebesvær. Det skummet og kom melk ut av både nese og munn. Skummet en del ut av munnen. Hun skreik kort innimellom og det så ut som hun hadde panikk.
Jeg fikk ikke mindre panikk selv.

Samboer ringte legevakta, som etter litt frem og tilbake valgte å sende både ambulanse og lege.

De målte oksygen, lyttet på både hjerte og lunger og sjekket halsen. Alt var bra. Det surklet en del, men de sa bare at alt var fint og at vi skulle ringe igjen hvis hun ble dårlig eller fikk feber.

Hun var ganske sliten etterpå og ville ikke spise særlig før vi la oss. Noe som jeg ble svært bekymret for. Heldigvis våkna hun etter et par timer, full i liv og sulten som vanlig.

Hun har surkla litt i dag også, men ikke like ille som i går. I sta prøvde vi å dryppe en dråpe morsmelk i hvert nesebor for å se om det hjelper.

Men jeg kjenner jeg er stressa og tenker jeg er håpløs som mor. I sta når hun skulle ha mat sovna hun før hun hadde fått i seg alt, måtte vekke henne før mating også. Hun får flaske (både morsmelk og mme).
Da var vi jo to her som ble stressa fordi hun ikke ville spise.

La henne i vogna og etter en liten stund våkna hun. Hun virka sulten, så vi ga henne den mengden hun manglet og det gikk ned. Nå har hun sovna igjen.

Vet ikke hva jeg vil med dette, lufte frustrasjon kanskje og håpe noen kan si det er normalt?
Vi har ingen erfaring med babyer fra før, så alt er nytt og skummelt og vi føler vi gjør alt feil..selv om vi vet vi gjør noe riktig også.

Skulle ønske hun kunne prate..er så vanskelig å prøve å tolke alt

 

[Totti]

Vi sliter med baby som gulper.. Var bedre en periode, men nå ser det ut til å være like ille igjen :/ litt over 5 mnd, så føler at det burde begynt å gitt seg nå.
Vår lille har en del surkling noen ganger også, fikk spurt barnelege om dette når vi var på kontroll for en god stund siden. Hun sjekket alt og det var som det skulle, surklingen er morsmelk i halsen, fikk vi beskjed om i hvertfall. Som hun sa så får jo ikke babyer til å renske halsen med å harke litt som vi kan, så da blir det liggende å surkle. Ikke farlig i det heletatt. Vi er også førstegangs og føler oss helt håpløs enkelte dager, er sikkert ikke helt til å unngå å få den følelsen. Vet ikke hvor gammel babyen deres er, men ser med vår så er det veldig opp og ned hvor mye han vil sove i løpet av en dag, selv om vi har begynt å få ganske gode rutiner på dette. Tidligere var jeg mye redd for det meste, om han fikk nok mat, søvn, osv.. Mannen ble litt sliten av meg enkelte dager. Men ser det meste er normalt, de har dager der det er full fart og dager der de vil slappe mer av. Føler veldig med deg, er litt skummelt å være foreldre for første gang, og vil så gjerne gjøre det beste for babyen sin. Dere høres ut som veldig gode foreldre som prøver deres beste
Ble et veldig langt svar, men har følt mye på det samme selv, heldigvis blir man tryggere med tiden. Men om man er veldig urolig så ikke nøl med å ta med baby til legen for å eventuelt bli beroliget, har vært et par turer selv med det som har vist seg å være helt ufarlig forkjølelse
Føler de vi har møtt har vært veldig forståelsesfulle og skjønner at man kanskje er litt ekstra redd når man er førstegangs

 

[Klussedull]

Vil bare si at det er lov å føle seg helt lost! Har to, og nyfødttiden er overveldende, med nr to hadde jeg trøsten i at det gikk over, men var i tvil om alt mange ganger for det! Men stort sett blir det bedre, men blir bedre på å lese barnet, barnet gir tydeligere signaler og generelt blir mye lettere etterhvert. Syns mye løsnet med begge mine rundt 4-6 uker, også igjen bedre rundt 3 mnd. Ikke noe spesielt som skjedde, bare at tid hjelper.

Ang gulping, begge mine har vært gulpere, har hovedsaklig ammet (første delammet i starten, andre fullammet), men gir dere med langsom flaskemating? Det reduserer både svelging av luft og overspising, som begge deler kan gi mer gulping

 

[Tigerbaby]

Ikke føl deg som en dårlig mor for det, du vil det beste for ditt barn, og du gjør ditt beste ut ifra det du mener kan være riktig.
Den første pannekaken blir aldri bra, du må nemlig prøve deg frem med både temperatur og steketid, barn er heldigvis ikke ødelagte sånn som pannekakene om du bruker litt feil temp og tid, de kan hentes inn igjen med omsorg, de får ikke varige men av at du gjør litt feil her og der. Absolutt ingen er perfekte.

Min frøken kan finne på å gulpe en hel del, husker at hun lå i senga på sykehuset og gulpen stod rett opp av henne ca 20cm, så mye trykk var det! Og jeg følte meg ELENDIG! Tenkte at nå har jeg gjort noe galt, men vet du hva? Jeg gjorde mitt beste, og hun gulper noe grusomt uansett når hun først starter, både når hun får flaske og når hun har fått pupp. Så ikke stress.

Vi har også vært på legevakta pga sånn type gulp, vi måtte legge henne på siden for å la driten renne ut mens hun hylte det fra seg og det var kjempeekkelt, vi stresset jo også opp ungen, som i utgangspunktet ikke brydde seg, for det var ikke vondt eller noe, bare vi som reagerte på det.

 

[Stolt mamma]

Du er ikke en dårlig mamma! Det er ikke godt for mammahjerte og se de små har har det vondt. Noen babyer gulper masse uten at det er foreldrene sin skyld. Nr 3 sprut gulpet her. Det kom ut både av nese og munn + pustebesvær. Holdt på sånn hver dag i 2 mnd før det ble gradvis bedre. Etter 4 mnd ble det borte.

 

[UndrendeMamma]

Tusen takk for gode ord!

Hjelper å se at andre også har vært gjennom noe av det samme. Ikke minst godt å se at det også blir bedre!

Tulla vår er bare 2.5 uke gammel, så både hun og vi som foreldre er jo helt ferske i dette. Det tar nok tid å bli trygg. Jeg visste jo det ville bli utfordrende, men var vel ikke forberedt på "krise" så tidlig

Vi strevde lenge for å få henne, så vi vil jo gjerne gjøre det beste for henne.
Kjenner litt på panikken hver gang vi mater, spesielt om hun gulper. Prøver å ikke la henne sluke melka og tar flere pauser, men vanskelig å få henne til å rape.
Klapper og stryker til den store gullmedalje, men må stort sett gi opp.

Er vel ikke stort annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp og lære av feila vi gjør. Og ikke minst prøve å huske på og finne trøst i at vi ikke er alene

 

[Stolt mamma]

Tusen takk for gode ord!

Hjelper å se at andre også har vært gjennom noe av det samme. Ikke minst godt å se at det også blir bedre!

Tulla vår er bare 2.5 uke gammel, så både hun og vi som foreldre er jo helt ferske i dette. Det tar nok tid å bli trygg. Jeg visste jo det ville bli utfordrende, men var vel ikke forberedt på "krise" så tidlig

Vi strevde lenge for å få henne, så vi vil jo gjerne gjøre det beste for henne.
Kjenner litt på panikken hver gang vi mater, spesielt om hun gulper. Prøver å ikke la henne sluke melka og tar flere pauser, men vanskelig å få henne til å rape.
Klapper og stryker til den store gullmedalje, men må stort sett gi opp.

Er vel ikke stort annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp og lære av feila vi gjør. Og ikke minst prøve å huske på og finne trøst i at vi ikke er alene

Tror alle som får sitt første barn kjenner seg igjen i det du skriver! Husker selv hvor utrygg jeg var med nr 1. Selv nå med 3 barn så lærer jeg noe nytt hver dag. Så lenge babyen får kjærlighet og omsorg så skal det MYE til å gjøre noe galt som får alvorlige konsekvenser. Å husk: ingen er perfekte supermammaer, vi gjør alle feil

 

[Tigerbaby]

Tusen takk for gode ord!

Hjelper å se at andre også har vært gjennom noe av det samme. Ikke minst godt å se at det også blir bedre!

Tulla vår er bare 2.5 uke gammel, så både hun og vi som foreldre er jo helt ferske i dette. Det tar nok tid å bli trygg. Jeg visste jo det ville bli utfordrende, men var vel ikke forberedt på "krise" så tidlig

Vi strevde lenge for å få henne, så vi vil jo gjerne gjøre det beste for henne.
Kjenner litt på panikken hver gang vi mater, spesielt om hun gulper. Prøver å ikke la henne sluke melka og tar flere pauser, men vanskelig å få henne til å rape.
Klapper og stryker til den store gullmedalje, men må stort sett gi opp.

Er vel ikke stort annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp og lære av feila vi gjør. Og ikke minst prøve å huske på og finne trøst i at vi ikke er alene

Kjenner meg veldig igjen, rapingen ble vi ikke flinke på før etter flere mnd.
Gjerne vil hun ikke rape rett etter mat, men det går en stund før hun begynner å hyle, trolig fordi lufta da har samlet seg DA kan vi legge inn energi i å rape.

 

[Moniken]

Tusen takk for gode ord!

Hjelper å se at andre også har vært gjennom noe av det samme. Ikke minst godt å se at det også blir bedre!

Tulla vår er bare 2.5 uke gammel, så både hun og vi som foreldre er jo helt ferske i dette. Det tar nok tid å bli trygg. Jeg visste jo det ville bli utfordrende, men var vel ikke forberedt på "krise" så tidlig

Vi strevde lenge for å få henne, så vi vil jo gjerne gjøre det beste for henne.
Kjenner litt på panikken hver gang vi mater, spesielt om hun gulper. Prøver å ikke la henne sluke melka og tar flere pauser, men vanskelig å få henne til å rape.
Klapper og stryker til den store gullmedalje, men må stort sett gi opp.

Er vel ikke stort annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp og lære av feila vi gjør. Og ikke minst prøve å huske på og finne trøst i at vi ikke er alene

sitter med akkurat samme følelsene selv, har en liten gutt på 10 dager jeg er livredd for å miste! Prøvde i 2,5 år før jeg ble gravid. Han gikk ned 520 g etter fødselen pga treig melkeproduksjonsstart og nå irriterer det meg at han ikke suger bra nok lengre når jeg ammer fordi han «måtte» over på flaske. Det var så mye styr med sprøyter, kopper, veivende armer, hylgråt og et vondt morshjerte... nå føler jeg tiden ikke strekker til med amming+flaske+pumping+soving før jeg skal i gang igjen.

 

[UndrendeMamma]

Trøster oss med at vi i alle fall er gode på omsorg og kjærlighet om ikke annet.
Men er jammen lett å få en knekk i selvtilliten når ting går litt på tverke.
Samtidig er det jo godt å vite vi er flere i samme båt

Skjønner også nå hvorfor svigerinnen min var helt zombie de første månedene etter at minsten der kom.
Dagene består jo så og si bare av bleieskift, mating og pumping..og bekymring for alt man føler man ikke mestrer oppi det hele, slikt blir man jo sliten av.

Men så ser man på det lille skaperverket og tenker at alt strevet tross alt er verdt det

 

[Kjøttmeis]

Bruker du langsom flaskemating med sittende baby når du mater? Ammehjelpen har en artikkel om den teknikken. Det reduserer ofte gulp, fordi baby får spise langsomt og ikke overspiser.

 

[Moniken]

Bruker du langsom flaskemating med sittende baby når du mater? Ammehjelpen har en artikkel om den teknikken. Det reduserer ofte gulp, fordi baby får spise langsomt og ikke overspiser.

jeg gjør det

 

[LilleTeeniesMor]

Føler meg som en skikkelig håpløs mor!

I går hadde frøkna vår en real sprutgulp, som igjen førte til det som virket som pustebesvær. Det skummet og kom melk ut av både nese og munn. Skummet en del ut av munnen. Hun skreik kort innimellom og det så ut som hun hadde panikk.
Jeg fikk ikke mindre panikk selv.

Samboer ringte legevakta, som etter litt frem og tilbake valgte å sende både ambulanse og lege.

De målte oksygen, lyttet på både hjerte og lunger og sjekket halsen. Alt var bra. Det surklet en del, men de sa bare at alt var fint og at vi skulle ringe igjen hvis hun ble dårlig eller fikk feber.

Hun var ganske sliten etterpå og ville ikke spise særlig før vi la oss. Noe som jeg ble svært bekymret for. Heldigvis våkna hun etter et par timer, full i liv og sulten som vanlig.

Hun har surkla litt i dag også, men ikke like ille som i går. I sta prøvde vi å dryppe en dråpe morsmelk i hvert nesebor for å se om det hjelper.

Men jeg kjenner jeg er stressa og tenker jeg er håpløs som mor. I sta når hun skulle ha mat sovna hun før hun hadde fått i seg alt, måtte vekke henne før mating også. Hun får flaske (både morsmelk og mme).
Da var vi jo to her som ble stressa fordi hun ikke ville spise.

La henne i vogna og etter en liten stund våkna hun. Hun virka sulten, så vi ga henne den mengden hun manglet og det gikk ned. Nå har hun sovna igjen.

Vet ikke hva jeg vil med dette, lufte frustrasjon kanskje og håpe noen kan si det er normalt?
Vi har ingen erfaring med babyer fra før, så alt er nytt og skummelt og vi føler vi gjør alt feil..selv om vi vet vi gjør noe riktig også.

Skulle ønske hun kunne prate..er så vanskelig å prøve å tolke alt

Har ingen tips eller erfaring med mye gulp, men jeg har snart 7 mnd erfaring som mamma!
Og det jeg kan si deg er at du er aldri håpløs Du gjør en knall jobb, og mye vil være skummelt og nytt med baby nr 1.
Tror selv at mye blir lettere når vi får baby nr 2, fordi jeg har altfor mange spørsmål og føler på mye usikkerhet med nr 1

Vil bare si at du er god som gull for mini, og sender deg en klem

 

[Veslejenta88]

Husker fortsatt 1 gangen nr 1 sprutgulpa. Hu var det man kan kalle en veldig tykk baby og overspise mye. Hu hadde gått ned i magen og var derfor veldig sulten med en gang. Ser det veldig godt på helsekortene til mine 3 hvem som spiste mest. Alt er skummelt og alle babyer er forskjellige så finnes desverre ingen fasit. At dere får panikk og ringer legevakten er en veldig fin ting. Ikke unormalt med nr 1. Litt roligere etter flere barn med samtidig ikke. Nr 3 er 6 mnd. Nr 2 ver faktisk syk og matte gjennom mye før han var 6 mnd. Kjempe skummelt og helt forferdelig for foreldre. Heldigvis fungere instinkt veldig bra og det beste rådet som finnes er å følge mammahjertet, mammahjertet er en fantastisk ting som har helt rett. Mammahjertet mitt hjalp meg mye med de kroniske sykdommene og de som måtte opereres på min nr 1 og nr 2. Nr 2 mest desverre.

 

[UndrendeMamma]

Vi prøver med langsom flaskemating og oppreist stilling. Gulper fremdeles, men heldigvis ikke hatt sprutgulp igjen.

Hadde vi bare hatt litt erfaring med babyer fra før hadde det kanskje ikke vært så skummelt, men så blir man vel uansett litt på tuppa med eget barn

Nå er jo jeg av typen som bekymrer seg for det meste da, så alt er liksom ekstra skummelt når det gjelder den lille. Livredd for å feiltolke noe, vil jo bare det beste for henne.

Får bare håpe det blir litt bedre med tid. Er en bratt læringskurve dette her

 

[Stolt mamma]

Vi prøver med langsom flaskemating og oppreist stilling. Gulper fremdeles, men heldigvis ikke hatt sprutgulp igjen.

Hadde vi bare hatt litt erfaring med babyer fra før hadde det kanskje ikke vært så skummelt, men så blir man vel uansett litt på tuppa med eget barn

Nå er jo jeg av typen som bekymrer seg for det meste da, så alt er liksom ekstra skummelt når det gjelder den lille. Livredd for å feiltolke noe, vil jo bare det beste for henne.

Får bare håpe det blir litt bedre med tid. Er en bratt læringskurve dette her

Det å få barn er kjempe skummelt. Pluttselig står man der med ansvar for et lite uskyldig menneske. Du vil komme til å feiltolke masse i begynnelsen, det gjør alle. Etterhvert som du blir mer kjent med den lille vil du klare å se signalene h*n sender ut og respondere (mer) riktig på de.

 

[Strikkedilla]

sitter med akkurat samme følelsene selv, har en liten gutt på 10 dager jeg er livredd for å miste! Prøvde i 2,5 år før jeg ble gravid. Han gikk ned 520 g etter fødselen pga treig melkeproduksjonsstart og nå irriterer det meg at han ikke suger bra nok lengre når jeg ammer fordi han «måtte» over på flaske. Det var så mye styr med sprøyter, kopper, veivende armer, hylgråt og et vondt morshjerte... nå føler jeg tiden ikke strekker til med amming+flaske+pumping+soving før jeg skal i gang igjen.

Måtte bare skrive en kort tilbakemelding til deg: hadde det ganske likt i starten og var helt fortvila og utkjørt. Forferdelig med de koppene og sprøytene osv. Pluss masse ammeproblemer og bekymring rundt vektoppgang, pumping, mme osvosv. Hadde perioder hvor hun bare fikk flaske. Men det ble bedre! Nå er lille fem måneder og ammer alle måltider og det går fint. Du må selvfølgelig kjenne på hva som fungerer best for dere når det kommer til amming og mme osv. Ingen skam i flaske heller. Men ville bare si at selv om jeg følte at ting aldri ble bedre og at alt var helt krise/håpløst så gikk det seg til. Håper det kan være oppmuntrende

 

[Moniken]

Måtte bare skrive en kort tilbakemelding til deg: hadde det ganske likt i starten og var helt fortvila og utkjørt. Forferdelig med de koppene og sprøytene osv. Pluss masse ammeproblemer og bekymring rundt vektoppgang, pumping, mme osvosv. Hadde perioder hvor hun bare fikk flaske. Men det ble bedre! Nå er lille fem måneder og ammer alle måltider og det går fint. Du må selvfølgelig kjenne på hva som fungerer best for dere når det kommer til amming og mme osv. Ingen skam i flaske heller. Men ville bare si at selv om jeg følte at ting aldri ble bedre og at alt var helt krise/håpløst så gikk det seg til. Håper det kan være oppmuntrende

tusen takk <3 har måtte gitt opp amming og morsmelk ettersom jeg var på vei hodestups inn i svangerskapsdepresjon. Og nå er melken her. Men uten mulighet for ammehjelp eller hjelp fra andre medisinsk personell pga corona melker jeg meg ned. Ikke vet jeg om jeg gjør det rett heller...

 

[Strikkedilla]

tusen takk <3 har måtte gitt opp amming og morsmelk ettersom jeg var på vei hodestups inn i svangerskapsdepresjon. Og nå er melken her. Men uten mulighet for ammehjelp eller hjelp fra andre medisinsk personell pga corona melker jeg meg ned. Ikke vet jeg om jeg gjør det rett heller...

det skjønner jeg godt! Jeg bare gråt hver dag de første to ukene, alt var vondt og jeg følte meg helt ubrukelig som mor. Men det ble bedre! Kanskje noen på ammehjelpen.no kan svare på spørsmål på mail eller skype? Håper det blir bedre for deg!

 

[SoriaMoira]

Det er veldig lurt å lese litt om hva man kan forvente seg, og hvordan man skal takle vanlige utfordringer som f.eks. gulping. Helsestasjonen har masse materiale dere kan få med dere, og Internett er også proppfullt. Det finnes faktisk bruksanvisninger, selv om hvert barn er unikt.