Heia! Bestemte meg for å lage en liten dagbok nå som jeg snart kan begynne prøvingen igjen!
Litt om meg og min bakgrunn: 34 år, gift, hverken jeg eller mannen har barn fra før, men vi har skaffet oss to hunder etter at vi ble sammen. Vi giftet oss i fjor sommer og kastet p-pillene i do på slutten av bryllupsreisen!
Jeg ble gravid i PP7, fikk positiv test sent i mars, og vi gledet oss utrolig mye over at det "endelig" var vår tur.
Litt før påske begynte jeg å kjenne på at symptomene forsvant eller dempet seg veldig, og jeg ble bekymret. Vi bestilte oss time på TUL til en privatklinikk da den åpnet etter påske. Jeg skulle være 7+0 på vei, gynekologen fant hjerteslag, men embryoet var for lite utviklet til at det kunne stemme med 7+0. Var tilbake en uke etter for en ny sjekk, og da var det dessverre ikke liv lenger.
Fikk med meg cytotec hjem, og venter nå på at blødningen skal bli ferdig slik at vi kan begynne med prøvingen på nytt igjen. Gynekologen sa at vi ikke trengte å vente på og stå over en syklus før prøvingen om vi følte oss klare til å gå rett på, så det kommer vi til å gjøre.
Jeg ser fram til å begynne på igjen, vi prøver så godt vi kan å tenke positivt og krysser fingrene for at alt vil gå godt neste gang.
——————————-
Oppdatering nov 2020:
Har så langt i år gått gjennom en MA (april), SA (juli) og svangerskap utenfor livmoren (operasjon november). Prøver videre.
Oppdatering nov 2021:
Desemberoverraskelsen vår ville ikke vente riktig så lenge, og kom i stedet i november (35+1).
En skjønn liten gutt
Oppdatering mai 2022:
Mensen kom tilbake allerede 3 mnd etter fødselen. Har begynt med folat igjen og venter på sommeren da vi mest sannsynligvis kommer til å prøve på søsken.
Litt om meg og min bakgrunn: 34 år, gift, hverken jeg eller mannen har barn fra før, men vi har skaffet oss to hunder etter at vi ble sammen. Vi giftet oss i fjor sommer og kastet p-pillene i do på slutten av bryllupsreisen!
Jeg ble gravid i PP7, fikk positiv test sent i mars, og vi gledet oss utrolig mye over at det "endelig" var vår tur.
Litt før påske begynte jeg å kjenne på at symptomene forsvant eller dempet seg veldig, og jeg ble bekymret. Vi bestilte oss time på TUL til en privatklinikk da den åpnet etter påske. Jeg skulle være 7+0 på vei, gynekologen fant hjerteslag, men embryoet var for lite utviklet til at det kunne stemme med 7+0. Var tilbake en uke etter for en ny sjekk, og da var det dessverre ikke liv lenger.
Fikk med meg cytotec hjem, og venter nå på at blødningen skal bli ferdig slik at vi kan begynne med prøvingen på nytt igjen. Gynekologen sa at vi ikke trengte å vente på og stå over en syklus før prøvingen om vi følte oss klare til å gå rett på, så det kommer vi til å gjøre.
Jeg ser fram til å begynne på igjen, vi prøver så godt vi kan å tenke positivt og krysser fingrene for at alt vil gå godt neste gang.
——————————-
Oppdatering nov 2020:
Har så langt i år gått gjennom en MA (april), SA (juli) og svangerskap utenfor livmoren (operasjon november). Prøver videre.
Oppdatering nov 2021:
Desemberoverraskelsen vår ville ikke vente riktig så lenge, og kom i stedet i november (35+1).
En skjønn liten gutt
Oppdatering mai 2022:
Mensen kom tilbake allerede 3 mnd etter fødselen. Har begynt med folat igjen og venter på sommeren da vi mest sannsynligvis kommer til å prøve på søsken.
Last edited: