Kan jo svare selv også.
Vi fikk tvillinger som nr3 og 4.
Min første tanke var "Shit! 4 barn!!" og "Hva vil mannen si?!".
Ble både latter og gledes(?) tårer på bilturen hjem.
Barn nr2 hadde akkurat blitt 1 år.
Vi hadde kjøpt ny bil (5 seter) to uker før ultralyden.
Vi kom til å ha 3 barn under 2 år.
Vi har ingen hjelp, ingen familie i nærheten. Heller ingen venner som kan hjelpe oss.
Ingen avlastning og ingen barnevakt.
Økonomisk vil det også være en utfordring med alle i bhg/Sfo når den tid kommer.
Vi gruet oss mye. Hadde hatt et tøft år med barn nr2 - null søvn, hatet både vogn og bil, vanskelig i matveien, hissigpropp delux.
Alle jeg møtte kommenterte det samne:
- Stakkars deg!!
- Glad det ikke er meg!!
- Du har vel ikke flere enn de to i magen? 2 til?!? Hjelpes! Ja da blir det travelt!
Til og med andre tvillingmødre (50+) skulle ha meg til å grue meg mens jeg gikk gravid.
"Husker hvor fælt det var, en som gråter for hun ville ha mat, mens jeg måtte bytte bleie på den andre. Men jeg hadde mye hjelp i svigermor.. Stakkars deg som ikke har noen..."
Jo takk..
Men vi gruet oss helt uten grunn.
Det kom to rolige, fornøyde og skikkelig blide småttiser. Samkjørt fra dag1. 0 problem med søvn.. Alt har gått SÅ fint!! Alt er såå mye bedre enn alle fortalte meg. Jeg opplever det som direkte magisk å få tvillinger.
Ikke travelt i det hele tatt. (rutiner, rutiner, rutiner).
Men, jeg er selvsagt klar over at vi alle takler situasjoner ulikt, og hadde jeg fått tvillinger med kolikk, hadde jeg fått hetta!! Mange har det direkte tøft når de får to.
Poenget mitt er at det er så dumt at "alle" ser på det å få to i slengen som noe negativt. Hører aldri om noen der det gikk fint og lett å få to.. Det kan ødelegge mye av et svangerskap med bare negativitet rundt at det er to.
Såå. . Jeg tar meg kanskje litt nær av alle trådene som omhandler dette... Og har mest lyst til å opplyse folk der de tror de vet hvordan det er å få to