"Håper det ikke er to"

Lil-17

Forumet er livet
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Snøfnuggene 2018
Septemberbarna 2019
Oktoberlykke 2019
Hva tenker/føler dere når dere ser tråder som omhandler mistanke om tvillinger hos folk som venter på tul /ul?

De aller fleste er negative til tanken på å få tvillinger/ å få mer enn 1 baby om gangen. Grunnene er mange.

Kjenner du deg igjen?
Tenker spesielt dere(vi) som har fått tvillingene - da dere(vi) har erfaring om hvordan det faktisk er å ha tvillinger.. og ikke bare forestillinger og tanker om hvordan det må være.
 
Snikende ikke-tvillingmor :)

Jeg tenker mange er redde. Hører ofte bare det negative om hvor slitsomt det er osv., selv om det ofte er langt fra sannheten. Jeg hadde elsket å få tvillinger, ble litt skuffet på TUL at det kun var en tross av at vi bare hadde hatt innsett av ett egg.

Og skjønner godt det er sårende. Dessverre mange rare kommentarer ute å går, det er visst fritt vilt å kommentere og mene det meste når det er snakk om graviditet/barn.
 
Er ikkje tvilling mamma selv ennå, men er tante til tvillinger og venter det selv. Jeg ble ganske fortvila først når vi fant det ut, men mest fordi vi da vil ha 4 barn og jeg har vanskelig for å se at vi har kapasitet til 4. Det ville vert like "ille" om vi fikk en uplanlagt like etter nr 3. Men barna er velkommen og dette kommer til å gå bra! Hadde jeg fått velge ville jeg valgt ett barn, men det hadde ikke vert aktuelt med fosterreduksjon når de først er inni der.

Imidlertid gruer jeg meg en del til snakket på bygda, og kommentarene som "stakkars, det må være travelt" osv. Jeg vet litt om både gleder og utfordringer for både barn og foreldre fra mine tantebarn, og det er mest gleder. Og jeg har latt meg provosere av slike kommentarer lenge før jeg ventet to selv.
 
Snikende ikke-tvillingmor :)

Jeg tenker mange er redde. Hører ofte bare det negative om hvor slitsomt det er osv., selv om det ofte er langt fra sannheten. Jeg hadde elsket å få tvillinger, ble litt skuffet på TUL at det kun var en tross av at vi bare hadde hatt innsett av ett egg.

Og skjønner godt det er sårende. Dessverre mange rare kommentarer ute å går, det er visst fritt vilt å kommentere og mene det meste når det er snakk om graviditet/barn.
Det er akkurat det, føler det bare er skrekkhistorier ang å gå tvillinger. Når jeg forteller hvor fint det går, at de er rolige og faktisk lettere ned to enn med enling en som var født i 2018, se å tror de meg nesten ikke.
"Stakkars deg" "Jaja, du har hendene fulle" er standard kommentarer fra fremmede så og si hver gang jeg beveger meg utenfor døren med de..

Men er vel sånn med det meste.. Uansett hva det gjelder har folk en forestilling av hvordan det er.
 
Er ikkje tvilling mamma selv ennå, men er tante til tvillinger og venter det selv. Jeg ble ganske fortvila først når vi fant det ut, men mest fordi vi da vil ha 4 barn og jeg har vanskelig for å se at vi har kapasitet til 4. Det ville vert like "ille" om vi fikk en uplanlagt like etter nr 3. Men barna er velkommen og dette kommer til å gå bra! Hadde jeg fått velge ville jeg valgt ett barn, men det hadde ikke vert aktuelt med fosterreduksjon når de først er inni der.

Imidlertid gruer jeg meg en del til snakket på bygda, og kommentarene som "stakkars, det må være travelt" osv. Jeg vet litt om både gleder og utfordringer for både barn og foreldre fra mine tantebarn, og det er mest gleder. Og jeg har latt meg provosere av slike kommentarer lenge før jeg ventet to selv.
Da har du jo litt mer innsikt enn kanskje folk flest har - likevel trenger det jo ikke å bety at det blir likt som din søster/bror opplevde å få tvillinger.
Jeg bare har så lyst å opplyse folk om at det ikke er så krise med tvillinger som de tror. Det er ikke verdens undergang. Det er en ære å gå oppleve tvillinger.
 
Jeg har tvillinger selv og jeg håper ikke jeg får tvillinger på nytt. Nå skal ikke vi ha flere, men hvis vi skulle hatt en til, så håper jeg på en.. Så jeg skjønner godt at folk ikke ønsker tvillinger, og tar meg ikke nær av det.

Jeg har også "enkle" tvillinger, men jeg skjønner godt de som skal ha to tette og kanskje en mann som jobber mye, ikke blir overlykkelig når det er to unger på ultralyd.

Men ja, for meg var tvillinger perfekt, og jeg er så lykkelig og stolt over barna mine. De har veldig mye glede i hverandre og gir oss mye kjærlighet hver dag
 
Kan jo svare selv også.
Vi fikk tvillinger som nr3 og 4.

Min første tanke var "Shit! 4 barn!!" og "Hva vil mannen si?!".
Ble både latter og gledes(?) tårer på bilturen hjem.
Barn nr2 hadde akkurat blitt 1 år.
Vi hadde kjøpt ny bil (5 seter) to uker før ultralyden.
Vi kom til å ha 3 barn under 2 år.
Vi har ingen hjelp, ingen familie i nærheten. Heller ingen venner som kan hjelpe oss.
Ingen avlastning og ingen barnevakt.
Økonomisk vil det også være en utfordring med alle i bhg/Sfo når den tid kommer.

Vi gruet oss mye. Hadde hatt et tøft år med barn nr2 - null søvn, hatet både vogn og bil, vanskelig i matveien, hissigpropp delux.

Alle jeg møtte kommenterte det samne:
- Stakkars deg!!
- Glad det ikke er meg!!
- Du har vel ikke flere enn de to i magen? 2 til?!? Hjelpes! Ja da blir det travelt!

Til og med andre tvillingmødre (50+) skulle ha meg til å grue meg mens jeg gikk gravid.
"Husker hvor fælt det var, en som gråter for hun ville ha mat, mens jeg måtte bytte bleie på den andre. Men jeg hadde mye hjelp i svigermor.. Stakkars deg som ikke har noen..."

Jo takk..
Men vi gruet oss helt uten grunn.
Det kom to rolige, fornøyde og skikkelig blide småttiser. Samkjørt fra dag1. 0 problem med søvn.. Alt har gått SÅ fint!! Alt er såå mye bedre enn alle fortalte meg. Jeg opplever det som direkte magisk å få tvillinger.
Ikke travelt i det hele tatt. (rutiner, rutiner, rutiner).

Men, jeg er selvsagt klar over at vi alle takler situasjoner ulikt, og hadde jeg fått tvillinger med kolikk, hadde jeg fått hetta!! Mange har det direkte tøft når de får to.

Poenget mitt er at det er så dumt at "alle" ser på det å få to i slengen som noe negativt. Hører aldri om noen der det gikk fint og lett å få to.. Det kan ødelegge mye av et svangerskap med bare negativitet rundt at det er to.

Såå. . Jeg tar meg kanskje litt nær av alle trådene som omhandler dette... Og har mest lyst til å opplyse folk der de tror de vet hvordan det er å få to :bag:
 
Jeg elsker tvillingene mine over alt på jord, men jeg håper virkelig det bare er en baby i magen nå. Jeg husker første året som åtte mnd med konstant kamp om min oppmerksomhet, de var usynkrone og sov bare korte blaff om hverandre, og det var om å få matet den ene før hylekoret satte igang igjen.
 
Sniker.

Jeg hverken har eller venter tvillinger men vil bare dele litt ettersom jeg er en av de som ofte tenker ”stakkars!”.

Jeg har bare et barn men hun var veldig krevende som baby, og jeg tenker bare dobbelt opp av hun.. Jeg møtte også ei gjennom diverse aktiviteter i barseltiden som hadde tvillinger som hadde kolikk og hun stod nesten ikke oppreist.

Det virker jo som at du takler det kjempebra (jeg må si jeg er imponert, uten avlastning og alt!) men det er kanskje ikke alle som ville gjort det og at det er disse som kommer med disse kommentarene. Jeg f. eks har mer enn nok med ei på 2 (og snart en nyfødt) med endel avlastning, og hadde aldri i verden taklet 3 under 2! Ment som et kompliment til deg, altså.
Er nok mye sant i det. Likevel sier man ikke "åå stakkars deg!" til noen som forteller at de venter 1 baby, uansett hvor tøft en selv har hatt det med sin(e) egne.

Det jeg savner er nok solskinnshistoriene om å få/ha tvillinger. Føler nesten alt en leser/hører om tvillinger er hvor tøft det er. Samtidig så sier det jo litt når 70% av tvillingmødre får diagnosen "svangerskap/barsel depresjon" innen 5 år etter fødsel..
Så kanskje det er ok å ha den "skrekken" for tvillinger? Men at en bør tenke over hva man kommenterer til dem som venter/har tvillinger. Akkurat som man bør gjøre på alle områder når man kommenterer :p

Takk for komplimenter, vet jeg er ekstremt heldig mtp tvillingenes personlighet, ellers hadde jeg nok hatt det svært vanskelig.
 
Jeg tror alle gravide er ekstra følsomme og sårbare uansett hva kommentarene går på. Jeg er en av dem som ikke håpet det var to, av den enkle grunn at jeg syns én har vært utrolig slitsomt og mye mer krevende enn jeg noen gang kunne sett for meg. Og at jeg ikke kunne sett for meg hvordan det skulle gå med to stk i tillegg til den turbojenta vi har fra før. Det er jo overhode ikke noe vondt mot de som har tvillinger! Det er bare at man selv syns det er nok med en og håper på det av ulike årsaker.
Skjønner som sagt at man er sårbare osv som gravid, men man må prøve å ikke ta ALT i verste mening...
 
Jeg kunne ikke tenkt meg tvillinger (eller to barn) og hadde avbrutt dersom det var tvillinger. Hadde jeg i utgangspunktet ønsket to barn hadde tvillinger vært ok, og kanskje ville jeg foretrukket det også.

Likevel ville jeg aldri sagt slike negative ting til noen som ventet tvillinger. Syns forøvrig jeg hører ganske mye negativt til foreldre som venter sitt første barn også. "Nå blir det slutt på søvnen", "ja, dette må dere gjøre dere ferdige med nå, for blir ikke tid til det når barnet kommet", "dere kommer til å være helt i koma de første to årene" +++ Har aldri skjønt greien med slike kommentarer. Alle skjønner at det er slitsomt med barn...
 
Jeg ville gjerne ha tvillinger. Ønsket meg 2 barn og alderen tilsier at det hadde vært lurt å få begge på en gang. Har også vært gravid med tvillinger, men mistet dem før uke 12 dessverre.

Jeg møtte og motstand av type så slitsomt, risikosvangerskap etc.

Nå fikk vi en jente som har vært utrolig enkel og grei å håndtere. Men jeg må innrømme at jeg flere ganger har tenkt 'tenk om vi hadde hatt en til' fordi det har vært krevende nok med en. Men antagelig hadde vi innrettet oss litt anderledes hvis vi hadde hatt to.

Jeg skulle gjerne hatt 2 i dag.

Og jeg er helt enig, det er bare en ting å si til noen som er gravid med tvillinger (og som vil ha dem) og det er 'Gratulerer!" :)
 
Jeg leser stadig om tvillingforeldre som er fornærmet over at folk sier at de håper det er bare én, men det må jeg innrømme at jeg synes er helt absurd. Et tvillingsvangerskap er de facto et risikosvangerskap, og tåler man ikke at folk ønsker å unngå risikosvangerskap, da er man temmelig på bærtur.

At folk sier "stakkars deg" og liknende til de som er gravide med tvillinger, er derimot noe helt annet. Det er utrolig slemt og unødvendig.
 
Jeg leser stadig om tvillingforeldre som er fornærmet over at folk sier at de håper det er bare én, men det må jeg innrømme at jeg synes er helt absurd. Et tvillingsvangerskap er de facto et risikosvangerskap, og tåler man ikke at folk ønsker å unngå risikosvangerskap, da er man temmelig på bærtur.

At folk sier "stakkars deg" og liknende til de som er gravide med tvillinger, er derimot noe helt annet. Det er utrolig slemt og unødvendig.
Kan bare svare på mine egne vegner, og blir ikke fornærmet, men synes det er synd at "alle" har et så negativt(?) syn på å få tvillinger..men man kjenner seg selv og sin egen kapasitet best, bare så få solskinnshistorier om det å få tvillinger synes jeg. Og ja, det er tøft med risikosvangerskap og mye usikkerhet underveis.

Enig i det siste.
 
Kan bare svare for meg, men jeg har bare utelukkende fått positive tilbakemeldinger på at jeg venter tvillinger. Selvfølgelig noen kommentarer at det blir mye å henge fingrene i nå med snart tre barn på under to år, men ikke ment som noe negativt. :)
 
Jeg går rundt og ønsker meg tvillinger i dette svangerskapet. Det hadde nok blitt veldig hektisk og slitsomt hjemme, for da hadde vi hatt 3 barn under 2 år. Men samtidig hadde det vært flott å få et barn ekstra, flere søsken gir mer liv og hygge i heimen. Jeg har ikke lyst til å gå gravid igjen etter denne runden, så tvillinger hadde vært veldig velkomne :)

Går forsåvidt rundt og innbiller meg at det er tvillinger på vei, så jeg venter spent på OUL!
 
Back
Topp