Gutt på 4 1/2 år med ekstreme raserianfall. Trass??

Småbarnsmor

Første møte med forumet
Vi har en gutt på 4 1/2 år som får ekstreme raserianfall i ny og ne. Senest her om dagen ble han så sint at han slo og klora både meg og pappaen sin.
Det hele begynte med at han ikke ville ha på seg belte i bilen. Jeg nektet da å kjøre. Tok til slutt på seg beltet etter skrikeanfall. Så kjører vi til butikken. Der nektet han da å være med inn i butikken. Han skulle vente i bilen, noe han ikke fikk lov til pga varmen. Da endte det med at jeg bare snudde og kjørte hjem igjen. Og han var sååå sinna. Som om det "snappa" helt for han!

Vi kom oss hjem og pappaen bærte han inn med makt.
Ti slutt plasserte jeg han i sengen og satt meg ned ved siden av han. Men han fortsatte.
Jeg prøvde å si med behgagelig stemme" Nå må du roe deg ned". Han klora meg overalt, slo og "klikka" fullstendig!

Er det trass? Eller hva i alle dager??

Føler meg maktesløs!!!
 
For meg virker det som du gjorde helt riktig ved å ikke la han få viljen sin.
Kanskje du kan også prøve å si til han at han får sitte på en stol/i sengen ja for seg selv til han har roet seg ned å så bare gå? Noe sånn.
Har også vært borti akkurat det samme å jeg var ikke like flink som deg som kjørte hjem igjen uten å ha vært på butikken.
Så stå på.
Lykke til!
 
Sliter med det samme her...er vi hjemme så får han rase fra seg å så tar jeg han på fanget å trøster etterpå....er en fase som forhåpentlivis snart går over....tror det er mye ftustrasjon å ting di ikke klarer å sette ord på,gir oxo brskjed om at det ikke er lov å slå og sparke.
 
Noen barn kan være slik du beskriver, utrolig slitsomt! Men forsøk å være til stede, hjelp ham med å regulere seg ved at du forholder deg rolig men bestemt. Ikke forlat ham alene, han trenger at du tåler sinnet hans og han trenger kanskje trøst når det går over. Lykke til!
 
Sønnen min hadde også en sånn periode i den samme alderen. Det beste råde jeg kan gi er å fortsette med å være konsekvente til utbruddet har lagt seg. Føl dere litt fram på om han trenger å være litt "alene" eller om han trenger at dere er der med han. Snakk ut om hva som skjedde etter utbruddet har lagt seg; hvorfor dere sa/gjorde det dere gjorde, annerkjenn følelsen hans, prøv å snakk om andre måter å meddele hva man føler og hvordan man kan reagere annerledes neste gang. Synes dere er flinke som står i det :) Trollungen her er nå 6 år, og er nå en veldig sindig gutt som aldri har slike utbrudd lengre.
 
Synes også du gjorde det rette ved å snu og sitte ved han, det mildner etter litt men noen er desverre slik. Min 4åring får ennå skikkelige anfall så har intrykk av den alderen er verst. Storebroren var derimot mildere!
 
Back
Topp