Gudstjeneste

Fjerne alle tradisjoner? Du tar godt i når du diskuterer.

feriene tror jeg i stor grad vil stå som de står, i alle fall i skoleverket, for det er ganske mye system rundt skoleåret slik det er nå. Man kan ikke bare ha en mnd ekstra skole uten at det vil bli ganske mye omstrukturering alle veier, for eksempel i læreryrket.

Verdiene går på tvers av religioner og er grunnverdier i samfunnet vårt ja, og de lærer man om, både hjemme og i skolen. Fjerning av skolegudstjenesten vil ikke endre det i skolen i alle fall, for det står i læreplanen. Men man kan ha kristne verdier i skolen uten at skolen er en arena for gudstjenester.

Jeg tror gudstjenesten får stå bare fordi det har med jula å gjøre, og der er folk ekstra sentimentale og vil ha alt slik det bestandig har vært. Om tradisjonen var en gudstjeneste ved oppstart eller avslutning av skoleåret, tror jeg den hadde vært avviklet til nå.

Jeg synes ikke vi skal bare få velge hva som passer oss. Vi vil ikke ha kirken, men vi vil ha de Kristene fridagene? Hvorfor jo for ingen sier nei til fri gjør man vel.
Jul står sterkt som en tradisjon i Norge, vi baker lussekatter, vi baker syv slag, vi synger deilig er jorden, går rundt juletreet, tenker på de døde, tenner lys på gravene, deler ut pakker, har juleverksted osv. Så fort noen hører kirke så er det nei tenk om barna kommer hjem å tror på Gud. Og jeg vet at mange argumenter at vi feiret jul før kristendommen, det er irrelevant for meg. Nå er det en kristentradisjon, og derfor har også vi ferier den tiden av året.
Jeg synes dette er en trist diskusjon, jeg er glad i landet vårt og våre tradisjoner. En gudstjeneste ved jul er en sterk og god tradisjon som jeg mener skal bestå. (Og man begynner ikke å tro av å gå på en gudstjeneste) Det er en god løsning nå for de som ikke vil ha barna i kirken. De blir på skolen, så får de andre dra i kirken.
Og nei jeg tar ikke i når jeg sier at vi kan ikke bare plukke bort det vi ønsker ved kristendommen, da får alt gå. Samt fridagene og legge ferien til andre tider på året.
Men det blir så klart nedstemt, for vi vil jo ha "godene" :)
 
Akkurat nå diskuterte jeg kun ordlyden i uttrykket. "Jeg ser ikke problemet" har et annet innhold enn "for meg er det ikke et problem". :)
Det er ikke snakk om å tolke, det er jo det man faktisk sier. Jeg ser ikke problemet, jeg ser ikke at det er et problem der, jeg skjønner ikke hva problemet er.
Å ikke se et problem betyr ikke å ikke kunne skjønne noe. Så nei, det er ikke det jeg sier. Jeg sier jeg ikke ser at det skal være et problem, og det er ikke synonymt med å ikke ha respekt for andre.
 
Jeg synes heller ikke at barna skal bestemme om de skal være med på julegudstjenesten eller ikke. Det bør være opp til foreldrene, i alle fall så lenge de går på barneskolen. Å være med på julegudstjenesten er en fin måte å oppleve hvordan det foregår i kirka. Det får de ikke sett ved et vanlig skolebesøk. Dessuten er det slik at julegudstjenesten ofte blir forberedt og gjennomført av elever og lærere. Det er ikke mye presten bidrar med der.

Det varierer nok fra sted til sted. Skolen var ikke involvert i annet her enn å arrangere hvilke elever som leste juleevangeliet og tente lys. Resten kom fra presten. Var en veldig bra preken da, morsom og fenget barna og ungene fikk spørre og grave underveis, men like fullt en preken.
 
Å ikke se et problem betyr ikke å ikke kunne skjønne noe. Så nei, det er ikke det jeg sier. Jeg sier jeg ikke ser at det skal være et problem, og det er ikke synonymt med å ikke ha respekt for andre.

At det er synonymt med manglende respekt har jeg heller ikke sagt, men jeg ville bare si at jeg ser hvordan det kan tolkes dit når man bruker det i en diskusjon. Om man skjønner hva de andre mener og bare er uenig, bør man også unngå å si "ser ikke problemet", både fordi det ikke virker som om man skjønner, og fordi det lett virker avfeiende.
 
Det historiska aspektet ved kristendomen burde være viktig for de foreldrene som ønsker at barnet deres skal vokse opp som opplyst og kunnskapsrik.
Selv om man ikke er kristen og troende, har ingen hatt vondt av å lære tradisjoner, historie og religion. Tvert imot har det rustet mange unge for verden og å bedre kunne forstå den når de skal stå på egne ben. Ja til julegudstjeneste, for alle!
Enig! Bra formulert, Kakedeig. (y)
 
Jeg synes ikke vi skal bare få velge hva som passer oss. Vi vil ikke ha kirken, men vi vil ha de Kristene fridagene? Hvorfor jo for ingen sier nei til fri gjør man vel.
Jul står sterkt som en tradisjon i Norge, vi baker lussekatter, vi baker syv slag, vi synger deilig er jorden, går rundt juletreet, tenker på de døde, tenner lys på gravene, deler ut pakker, har juleverksted osv. Så fort noen hører kirke så er det nei tenk om barna kommer hjem å tror på Gud. Og jeg vet at mange argumenter at vi feiret jul før kristendommen, det er irrelevant for meg. Nå er det en kristentradisjon, og derfor har også vi ferier den tiden av året.
Jeg synes dette er en trist diskusjon, jeg er glad i landet vårt og våre tradisjoner. En gudstjeneste ved jul er en sterk og god tradisjon som jeg mener skal bestå. (Og man begynner ikke å tro av å gå på en gudstjeneste) Det er en god løsning nå for de som ikke vil ha barna i kirken. De blir på skolen, så får de andre dra i kirken.
Og nei jeg tar ikke i når jeg sier at vi kan ikke bare plukke bort det vi ønsker ved kristendommen, da får alt gå. Samt fridagene og legge ferien til andre tider på året.
Men det blir så klart nedstemt, for vi vil jo ha "godene" :)

Jo, når vi diskuterer julegudstjeneste og du sier "fjerne alle tradisjoner", da tar du i. Er temmelig mange som feirer jul i Norge helt uten at det har et fnugg av kristent innhold for dem. Vi hadde jo også julefeiring før den ble knyttet opp mot Jesus. Tradisjonene har utviklet seg over århundrer, og de utvikler seg enda.

Å dra paralleller til at man syns gudstjenester bør skje utenfor skoletiden til at man skal avvikle hele juleferien og flytte den til andre tider, ser jeg ikke engang et poeng i. Du får mene man ikke bare kan plukke, men slik er det jo. Man KAN plukke, og folk gjør også det. Det er ingen regler for hva man skal tro eller hvordan man kan feire jul. Men det ér regler for at skolen ikke skal være forkynnende, den skal være inkluderende.

Og jeg tviler på at noen er redde for at barna deres skal bli religiøse av å gå på julegudstjeneste...
 
Nei, galt er det ikke. Men jeg personlig liker godt at det er et valg hver familie/hvert enkelt barn får ta, og ikke tvang. Religiøs tvang har aldri vært bra. :)
En skolegudstjeneste er vel ikke religiøs tvang? De leser til nød opp juleevangeliet, som jo er hovedgrunnen til at vi feirer jul. Ingen har vondt av det. Og om det hadde blitt tradisjon å skolebesøke en moské en gang i året hadde legge ikke blitt hysterisk, heller sett på det som lærdom for mine barn. Er tross alt de som skal velge sin religion til slutt uansett, ikke foreldrene.
 
Det historiska aspektet ved kristendomen burde være viktig for de foreldrene som ønsker at barnet deres skal vokse opp som opplyst og kunnskapsrik.
Selv om man ikke er kristen og troende, har ingen hatt vondt av å lære tradisjoner, historie og religion. Tvert imot har det rustet mange unge for verden og å bedre kunne forstå den når de skal stå på egne ben. Ja til julegudstjeneste, for alle!

Det lærer man jo i krle-faget da (og til dels samfunnsfag), og jeg mener man lærer det mye bedre i de fagene enn på en årlig gudstjeneste med stort sett samme innhold hvert år. Ja til religionsundervisning, sier jeg.

Vet dere at Norge er i en klasse for seg når det gjelder religionsundervisning? Mestparten av den vestlige verden har enten null religionsundervisning til tross for at innbyggerne er mye mer religiøse enn vi gjennomsnittlig er i Norge, eller så har de forkynnende religionsundervisning. Usikker på hvordan det er i de andre nordiske landene, men opplegget i Norge er faktisk dritbra. Så kan man jo diskutere hvor mange prosent som skal være kristendom i forhold til andre religioner og livssyn og filosofi, men ungene våre lærer i alle fall om religion og trasisjoner fra alle mulige vinkler og synspunlter. Det er mer enn man kan si om en temmelig stor andel av verdens befolkning, enten de er sterkt religiøse, ateister eller humanister.
 
At det er synonymt med manglende respekt har jeg heller ikke sagt, men jeg ville bare si at jeg ser hvordan det kan tolkes dit når man bruker det i en diskusjon. Om man skjønner hva de andre mener og bare er uenig, bør man også unngå å si "ser ikke problemet", både fordi det ikke virker som om man skjønner, og fordi det lett virker avfeiende.
Skal du fortelle meg hvordan jeg skal skrive og diktere hvordan jeg skal ordlegge meg? Har du ikke noe annet å gjøre? Jeg har skrevet ørten ganger at jeg ikke mener jeg ikke kan forstå at andre ikke vil. Det er ikke my way or the high way. Du trenger ikke fortelle meg hva jeg bør unngå å skrive, jeg er ikke et barn.
 
En skolegudstjeneste er vel ikke religiøs tvang? De leser til nød opp juleevangeliet, som jo er hovedgrunnen til at vi feirer jul. Ingen har vondt av det. Og om det hadde blitt tradisjon å skolebesøke en moské en gang i året hadde legge ikke blitt hysterisk, heller sett på det som lærdom for mine barn. Er tross alt de som skal velge sin religion til slutt uansett, ikke foreldrene.

Det er tvang om man ikke får velge bort å dra på gudstjeneste dersom det føles feil, det var det jeg svarte på. Ut over det skriver du jo det samme som jeg har skrevet at jeg personlig mener.
 
Skal du fortelle meg hvordan jeg skal skrive og diktere hvordan jeg skal ordlegge meg? Har du ikke noe annet å gjøre? Jeg har skrevet ørten ganger at jeg ikke mener jeg ikke kan forstå at andre ikke vil. Det er ikke my way or the high way. Du trenger ikke fortelle meg hva jeg bør unngå å skrive, jeg er ikke et barn.

Jeg gav deg et grammatisk råd. Kanskje du ikke er et barn, men i måten du reagerer på nå, veel...
 
Jo, når vi diskuterer julegudstjeneste og du sier "fjerne alle tradisjoner", da tar du i. Er temmelig mange som feirer jul i Norge helt uten at det har et fnugg av kristent innhold for dem. Vi hadde jo også julefeiring før den ble knyttet opp mot Jesus. Tradisjonene har utviklet seg over århundrer, og de utvikler seg enda.

Å dra paralleller til at man syns gudstjenester bør skje utenfor skoletiden til at man skal avvikle hele juleferien og flytte den til andre tider, ser jeg ikke engang et poeng i. Du får mene man ikke bare kan plukke, men slik er det jo. Man KAN plukke, og folk gjør også det. Det er ingen regler for hva man skal tro eller hvordan man kan feire jul. Men det ér regler for at skolen ikke skal være forkynnende, den skal være inkluderende.

Og jeg tviler på at noen er redde for at barna deres skal bli religiøse av å gå på julegudstjeneste...

Du sier det selv INKLUDERENDENE, men da kun for de som nekter barna sine å gå i kirken?
Flertallet av den norskebefolkningen bør ikke inkluderes og respekteres de de da?

Jeg har min mening om dette ja, pinsen, kristihimmelsfarstdagen, påsken alt bør bort om man er redd for de Kristene tradisjonene. Hvorfor skal de bestå da? Da får man ta ut feriedager da om man har sine tradisjoner rundt den tiden.
Jeg mener man kan ikke si at disse tradisjonene skal vi ikke ha i Norge, mens man elsker fridagene disse tradisjonen gir :)
Vi er uenig om dette, ingen får snudd min mening om kirken, jul og skolegudstjeneste.
 
Jeg gav deg et grammatisk råd. Kanskje du ikke er et barn, men i måten du reagerer på nå, veel...
Jeg er et barn fordi jeg forteller deg at du ikke trenger å snakke til meg som jeg er et barn? Du bør virkelig skaffe deg en hobby. Hvis du har så lite å gjøre, kan jeg anbefale å lese over innleggene dine for du har faktisk noen skrivefeil og setninger som kan formuleres annerledes. Jeg har skrevet noe, står for det og forklart hva jeg mente. Det bør være tilstrekkelig når jeg har utdypt hva jeg mente, men du er i gang på BV ser jeg.. Har ikke noe behov for å diskutere videre med deg når du ikke kan være saklig.
 
Du sier det selv INKLUDERENDENE, men da kun for de som nekter barna sine å gå i kirken?
Flertallet av den norskebefolkningen bør ikke inkluderes og respekteres de de da?

Jeg har min mening om dette ja, pinsen, kristihimmelsfarstdagen, påsken alt bør bort om man er redd for de Kristene tradisjonene. Hvorfor skal de bestå da? Da får man ta ut feriedager da om man har sine tradisjoner rundt den tiden.
Jeg mener man kan ikke si at disse tradisjonene skal vi ikke ha i Norge, mens man elsker fridagene disse tradisjonen gir :)
Vi er uenig om dette, ingen får snudd min mening om kirken, jul og skolegudstjeneste.

Hvordan er det ekskluderende og respektløst at de som vil gå i kirka gjør dette på fritida da? Nekter barna sine å gå i kirken, redd for de kristne tradisjonene? Seriøst?

Jeg prøver ikke å snu din mening, men å forklare hva jeg selv mener. Jeg opplever det som at du vrir og overdriver veldig på hva du tror jeg mener, så det er jo derfor jeg fortsetter å svare. Du har liksom bestemt deg for at hvis man mener gudstjeneste ikke har noe i skoletiden å gjøre, så er man omtrent kristenfientlig og vil ødelegge hele landet for alle de andre. Det er ikke der jeg er, men du svarer meg jo som om det er slikt jeg sier. Da er det ikke bare snakk om å være uenige.

For å oppsummere min holdning: jeg personlig syns julegudstjeneste er helt greit, men diskusjonene rundt blir bestansig sykt overdrevet. Jeg tror ikke det er i hovedsak religiøsitet som holder dem på plass, men sentimentalitet og litt trass mot endringer. Jeg kommer ikke til å tvinge mitt barn til å delta på religionsutøvelse, men heller ikke til å nekte det, og blir barnet mitt troende skal jeg gjøre mitt beste for å respektere det, samtidig som jeg også vil bli respektert som agnostiker.

Jeg har også sterke sentimentale følelser ovenfor julefeiringa, men her har ikke religion noen annen plass enn som et eventyr jeg fint kan høre på. Ferie i jula kommer det nok til å fortsette å være, fordi det er en sterk tradisjon, men jeg mener medlemstallet i kirka sier sitt om hvor religiøs feiringa er på landsbasis. De andre helligdagene/fridagene bryr jeg meg lite om hvor de plasseres, det har null betydning for meg. Hvis de fjernes er jeg likevel en del av et system som vil kompensere for disse, med at det blir avspasering en annen dag, eller en større strukturendring i yrket mitt som vil gi meg en mindre belastende arbeidshverdag, helt greit det også.

Så om du mener jeg feirer jul "feil" eller er ekskluderende mot religiøse, så får du bare mene det, for jeg vet at det ikke stemmer. :)
 
Jeg er et barn fordi jeg forteller deg at du ikke trenger å snakke til meg som jeg er et barn? Du bør virkelig skaffe deg en hobby. Hvis du har så lite å gjøre, kan jeg anbefale å lese over innleggene dine for du har faktisk noen skrivefeil og setninger som kan formuleres annerledes. Jeg har skrevet noe, står for det og forklart hva jeg mente. Det bør være tilstrekkelig når jeg har utdypt hva jeg mente, men du er i gang på BV ser jeg.. Har ikke noe behov for å diskutere videre med deg når du ikke kan være saklig.

At jeg tok opp formuleringen var jo for å få fram at det kunne være med på å ødelegge argumentasjonen din, det påvirket saken du diskuterte. Så prøvde jeg å forklare deg hva jeg mente med dette. Om du blir så fornærmet av det at du må hakke på meg, så syns jeg det er litt barnslig, ja. Det jeg skrev var ikke ment som hakking, dere snakket jo allerede om begreper og fortolkninger i hvordan dere la fram meningene deres.
 
Hvordan er det ekskluderende og respektløst at de som vil gå i kirka gjør dette på fritida da? Nekter barna sine å gå i kirken, redd for de kristne tradisjonene? Seriøst?

Jeg prøver ikke å snu din mening, men å forklare hva jeg selv mener. Jeg opplever det som at du vrir og overdriver veldig på hva du tror jeg mener, så det er jo derfor jeg fortsetter å svare. Du har liksom bestemt deg for at hvis man mener gudstjeneste ikke har noe i skoletiden å gjøre, så er man omtrent kristenfientlig og vil ødelegge hele landet for alle de andre. Det er ikke der jeg er, men du svarer meg jo som om det er slikt jeg sier. Da er det ikke bare snakk om å være uenige.

For å oppsummere min holdning: jeg personlig syns julegudstjeneste er helt greit, men diskusjonene rundt blir bestansig sykt overdrevet. Jeg tror ikke det er i hovedsak religiøsitet som holder dem på plass, men sentimentalitet og litt trass mot endringer. Jeg kommer ikke til å tvinge mitt barn til å delta på religionsutøvelse, men heller ikke til å nekte det, og blir barnet mitt troende skal jeg gjøre mitt beste for å respektere det, samtidig som jeg også vil bli respektert som agnostiker.

Jeg har også sterke sentimentale følelser ovenfor julefeiringa, men her har ikke religion noen annen plass enn som et eventyr jeg fint kan høre på. Ferie i jula kommer det nok til å fortsette å være, fordi det er en sterk tradisjon, men jeg mener medlemstallet i kirka sier sitt om hvor religiøs feiringa er på landsbasis. De andre helligdagene/fridagene bryr jeg meg lite om hvor de plasseres, det har null betydning for meg. Hvis de fjernes er jeg likevel en del av et system som vil kompensere for disse, med at det blir avspasering en annen dag, eller en større strukturendring i yrket mitt som vil gi meg en mindre belastende arbeidshverdag, helt greit det også.

Så om du mener jeg feirer jul "feil" eller er ekskluderende mot religiøse, så får du bare mene det, for jeg vet at det ikke stemmer. :)

Har ikke skrevet noe om din mening, bare så det er sagt. Jeg har skrevet generelt og ja jeg mener å nekte flertallet som ønsker skolegudstjeneste er ekskluderende.
Skolegudstjeneste er noe helt annet en vanlig gudstjeneste skolegudstjeneste er mer tilrettelagt for barn og en koselig tradisjon der barn faktisk kan lære å respektere og være glade i hverandre. Det er mange KristeneVerdier som er gode å ta med seg, verdier som er litt glemt i Norge der vi kun er opptatt av oss selv. Vi trenger en påminnelse om disse verdiene i ett så kaldt samfunn som vi har blitt.
Og jeg tenker at alle som roper ut om denne grusomme kirken er litt kristendoms fiendtlig ja, det virker som de er redd for noe ;)
Hvordan du feirer jul er opp til dere selv, og det har jeg ingen mening om.
 
Det lærer man jo i krle-faget da (og til dels samfunnsfag), og jeg mener man lærer det mye bedre i de fagene enn på en årlig gudstjeneste med stort sett samme innhold hvert år. Ja til religionsundervisning, sier jeg.

Vet dere at Norge er i en klasse for seg når det gjelder religionsundervisning? Mestparten av den vestlige verden har enten null religionsundervisning til tross for at innbyggerne er mye mer religiøse enn vi gjennomsnittlig er i Norge, eller så har de forkynnende religionsundervisning. Usikker på hvordan det er i de andre nordiske landene, men opplegget i Norge er faktisk dritbra. Så kan man jo diskutere hvor mange prosent som skal være kristendom i forhold til andre religioner og livssyn og filosofi, men ungene våre lærer i alle fall om religion og trasisjoner fra alle mulige vinkler og synspunlter. Det er mer enn man kan si om en temmelig stor andel av verdens befolkning, enten de er sterkt religiøse, ateister eller humanister.

Men hvorfor kan ikke det teoretiske slås sammen med praktisk? Hvorfor er det så galt å la barn se innsiden av en kirke? Eller en synagoge, katolsk kirke, moske, en katedral, en stavkirke. Ja hva det enn måtte være?
Religionsundervisning er et minimum, men i de fleste fag legges det til rette at man skal kunne dra steder som har med faget å gjøre. Når kristendommen har så sterke røtter i det historiske Norge, skulle det bare mangle at julegudstjeneste er en del av det.
Ved å nekte barn, eller å fjerne tilbudet, om blant annet julegudstjeneste, så avskriver man en del av utdannelsen deres. Som barn/ungdom ser man gjerne ikke på det på den måten, men når man blir eldre vil slike "begivenheter" ofte være noe sentralt og noe man husker bedre enn andre ting. Og jeg tror at svært få vil se tilbake på det med traumer og negative tanker. Det er ikke bare det å "høre Gud ord bli forkynnet", det er også å høre historiske tekster, det er å høre salmer og sang, det er stemning, det er viten om at dette har "alle" gjort i Norge i 1000 år før deg, det er nostalgi, forberedelse, innsikt, inntrykk, samling og en sosial markering av "jul". Hva jul betyr for en er opp til en selv, religiøst eller rent kulturelt.
Men å delta er positivt, det forsterker hva man blir fortalt i et klasserom.

Jeg kan ikke svare for alle andre land, men det skulle bare mangle at Norge, som et av verdens rikeste land, et land med høy multikulturell status, med fokusering på integrering og likeverd, skulle ha et bredt syn på religionsundervisning. Det er flott dersom man har et fokus på at en litt større del av det skal ha med kristendom og dens innvirkning på Norges folk, kultur og historie, men det betyr ikke at andre religioner skal glemmes. Det er naturlig å fokusere på sn egen historie (vi har jo feks Norgeshistorie og Verdenshistorie på plakaten, ikke bare verdenshistorie, og vi har vårt språk og mye fokus på våre forfattere osv) så at religionsdelen også graver litt dypere i vår egen nasjons arv innen et gitt fag skulle bare mangle.
 
Men hvorfor kan ikke det teoretiske slås sammen med praktisk? Hvorfor er det så galt å la barn se innsiden av en kirke? Eller en synagoge, katolsk kirke, moske, en katedral, en stavkirke. Ja hva det enn måtte være?
Religionsundervisning er et minimum, men i de fleste fag legges det til rette at man skal kunne dra steder som har med faget å gjøre. Når kristendommen har så sterke røtter i det historiske Norge, skulle det bare mangle at julegudstjeneste er en del av det.
Ved å nekte barn, eller å fjerne tilbudet, om blant annet julegudstjeneste, så avskriver man en del av utdannelsen deres. Som barn/ungdom ser man gjerne ikke på det på den måten, men når man blir eldre vil slike "begivenheter" ofte være noe sentralt og noe man husker bedre enn andre ting. Og jeg tror at svært få vil se tilbake på det med traumer og negative tanker. Det er ikke bare det å "høre Gud ord bli forkynnet", det er også å høre historiske tekster, det er å høre salmer og sang, det er stemning, det er viten om at dette har "alle" gjort i Norge i 1000 år før deg, det er nostalgi, forberedelse, innsikt, inntrykk, samling og en sosial markering av "jul". Hva jul betyr for en er opp til en selv, religiøst eller rent kulturelt.
Men å delta er positivt, det forsterker hva man blir fortalt i et klasserom.

Jeg kan ikke svare for alle andre land, men det skulle bare mangle at Norge, som et av verdens rikeste land, et land med høy multikulturell status, med fokusering på integrering og likeverd, skulle ha et bredt syn på religionsundervisning. Det er flott dersom man har et fokus på at en litt større del av det skal ha med kristendom og dens innvirkning på Norges folk, kultur og historie, men det betyr ikke at andre religioner skal glemmes. Det er naturlig å fokusere på sn egen historie (vi har jo feks Norgeshistorie og Verdenshistorie på plakaten, ikke bare verdenshistorie, og vi har vårt språk og mye fokus på våre forfattere osv) så at religionsdelen også graver litt dypere i vår egen nasjons arv innen et gitt fag skulle bare mangle.

Jeg personlig syns ikke det er et problem nei, og besøk i ulike gudshus og slikt er flott og helt lov dersom man får det til. Men det ér en forskjell på en gudstjeneste som er tradisjon hvert år, og på undervisning. Undervisninga og skoletida skal være fri for forkynning. Gudstjeneste er forkynning. Sånn er det bare. Og praktisk rettet religionsundervisning er på ingen måte avhengig av julegudstjeneste. Det er jo virkelig ikke snakk om at det er vondt for noen eller traumer eller noe, jeg skjønner ikke helt hvorfor så mange kommer med den?

Ville bare få fram hvor mye fokus det faktisk er på religionsundervisning i Norge, og hvor unikt det virkelig er. Det er noe som er lett å gå glipp av for oss som har vokst opp med det. Jeg var ikke klar over det før for noen år siden tok lærerskolen, vi leste masse om religionssosiologi (og selv om jeg ikke har tatt religionsfaget, har jeg dette faget som gir meg undervisningskompetanse i religion) og det er rett og slett et kjempeinteressant tema.
 
At jeg tok opp formuleringen var jo for å få fram at det kunne være med på å ødelegge argumentasjonen din, det påvirket saken du diskuterte. Så prøvde jeg å forklare deg hva jeg mente med dette. Om du blir så fornærmet av det at du må hakke på meg, så syns jeg det er litt barnslig, ja. Det jeg skrev var ikke ment som hakking, dere snakket jo allerede om begreper og fortolkninger i hvordan dere la fram meningene deres.
Det er du som hakker på meg, nettopp pga du føler du har behov for å gi grammatiske råd når det ikke er etterspurt. Når jeg skriver at jeg ikke ser problemet, men ikke mener at jeg ikke kan se andres argumenter, så skjønner vel oppegående mennesker at jeg mener det ikke er problematisk for meg. Det betyr ikke at jeg ikke har respekt for andre. Hvorfor du føler du overlegent og nedlatende skal pirke på formuleringen min når jeg har forklart meg 1000 ganger ser jeg på som unødvendig. Vi snakker om gudstjeneste, det er ikke norsktime. At noen kan oppfatte at jeg mener noe annet enn jeg skriver kan jeg forstå. Vi er på et forum, og sånn skjer, men jeg har forklart meg flere ganger. Er det ikke godt nok for deg, så ok. Uansett hvilke grammatiske råd du kommer med så KAN forstå at andre ikke vil sende deres barn til kirken selv om de argumentene ikke er et problem for meg.
 
Jeg personlig syns ikke det er et problem nei, og besøk i ulike gudshus og slikt er flott og helt lov dersom man får det til. Men det ér en forskjell på en gudstjeneste som er tradisjon hvert år, og på undervisning. Undervisninga og skoletida skal være fri for forkynning. Gudstjeneste er forkynning. Sånn er det bare. Og praktisk rettet religionsundervisning er på ingen måte avhengig av julegudstjeneste. Det er jo virkelig ikke snakk om at det er vondt for noen eller traumer eller noe, jeg skjønner ikke helt hvorfor så mange kommer med den?

Ville bare få fram hvor mye fokus det faktisk er på religionsundervisning i Norge, og hvor unikt det virkelig er. Det er noe som er lett å gå glipp av for oss som har vokst opp med det. Jeg var ikke klar over det før for noen år siden tok lærerskolen, vi leste masse om religionssosiologi (og selv om jeg ikke har tatt religionsfaget, har jeg dette faget som gir meg undervisningskompetanse i religion) og det er rett og slett et kjempeinteressant tema.

Det er da noe som heter ingen regel uten unntak. I nesten alt vi går gjennom så finnes det unntak. Hvor hadde vi vært dersom vi ikke kan gjøre unntak? Det er ingenting galt i å være tilstede under en forkynning, av tradisjonelle grunner eller av undervisningsgrunner. Dersom man er på en julegudstjeneste, så vil det være forkynning. Er man i en moske under bønn, vil det være forkynning der også. Er man i hvilket som helst religiøst hus, vil det sannsynligvis være forkynning av en eller annen sort. Men forskjellen er jo om man blir tvunget til å delta i det religiøse, eller om man kan se på uten å delta. Man er velkommen til å se på det religiøse, lære om det, men ingen tvinges til å be eller tro. Og nettopp det synes jeg er viktigere, enn at det skal være "fritt" for alt som ikke er nøytralt.
Jeg tror så mange kommer det "at man har ikke vondt av det" fordi det ikke skader noen å se på.

Det er viktig med religionsundervisning, det er med på å skape forståelse og respekt. Det jeg ikke skjønner, er hvorfor det er greit å lære det teoretiske men ikke oppleve det.
Når du fokuserer så veldig på hvor mye Norge legger til rette for religionsundervisning, og sier det er et kjempeinteressant tema, hvorfor ikke legge ved flere aspekter og opplevelser enn bare det teoretiske.
 
Back
Topp