Gubben vil ikke ha baby

gubben&gamla

gubben&gamla

Glad i forumet
It's gonna be May 2019
jeg aner ikke hva jeg skal gjøre eller tenke om dagen.
Vi trudde ikke vi kunne få barn så overraskelsen var stor og ikke bare posetiv som hos de fleste. Vi hadde planlagt livet litt sånn egoistisk med våre fremtids drømmer, syden, parasol og en drink i hånden om dere ser tegningen. Barna hans er voksne med egne barn.
Han har sagt rett ut at dette blir hans undergang og jeg er redd han vil skille seg om jeg tvinger dette svangerskapet gjennom.
Alt utenom dette er han verdens beste mann og eventyr bøkene om prinsen og den ekte kjærligheten ble endelig virkelig for meg også.
Men jeg vil ha babyen MIN....
Dette er min eneste sjangse til og få familie og jeg tenker på spiren 24/7.
Har testet jevnt siden eg fant ut av det forje mandag for og se at strekene blir sterkere og undres som alle andre hvordan den lille vil se ut/ skjønn og kjenner på hvert symptom.
Jeg holder alle symptomer for meg sjøl og prøver å gjøre som vanlig.
Er 5+5 i dag og skjønner at eg ikke klare å få han til og glemme det til uke 12, men er så i tvil. Jeg kan ikke se for meg en fremtid uten mannen min.
 
Utrolig vanskelig dette må være for deg men kan si sånn har det akkurat det samme. Er 4+4 selv i dag og fant dette ut for en uke siden. Min samboer som jeg har vært sammen med i 15 år ble ikke så super fornøyd. Så jeg bare gir han den tiden han trenger. Så vil ha nok skifte mening.
Bare fortell han dette , bedre for dere begge at han vet også det eller så holde du dette skjult for han og da kan også reagere på.. hvis han forsatt ikke vil ha barn så må du tenke kun på deg selv og hva som er best for deg!
Heier på deg ❤️
 
gubben&gamla skrev:
jeg aner ikke hva jeg skal gjøre eller tenke om dagen.
Vi trudde ikke vi kunne få barn så overraskelsen var stor og ikke bare posetiv som hos de fleste. Vi hadde planlagt livet litt sånn egoistisk med våre fremtids drømmer, syden, parasol og en drink i hånden om dere ser tegningen. Barna hans er voksne med egne barn.
Han har sagt rett ut at dette blir hans undergang og jeg er redd han vil skille seg om jeg tvinger dette svangerskapet gjennom.
Alt utenom dette er han verdens beste mann og eventyr bøkene om prinsen og den ekte kjærligheten ble endelig virkelig for meg også.
Men jeg vil ha babyen MIN....
Dette er min eneste sjangse til og få familie og jeg tenker på spiren 24/7.
Har testet jevnt siden eg fant ut av det forje mandag for og se at strekene blir sterkere og undres som alle andre hvordan den lille vil se ut/ skjønn og kjenner på hvert symptom.
Jeg holder alle symptomer for meg sjøl og prøver å gjøre som vanlig.
Er 5+5 i dag og skjønner at eg ikke klare å få han til og glemme det til uke 12, men er så i tvil. Jeg kan ikke se for meg en fremtid uten mannen min.
Klikk for å utvide …
Uff så trist da.
Har du ikke egne barn fra før?
Det er jo omtrent et umulig valg. Mellom barnet sitt og mannen sin. Men om du er redd forholdet blir ødelagt om de beholder, tror du ikke forholdet blir ødelagt om du tar abort? Siden dette er noe du ønsker veldig sterkt. Kan du noen gang glemme det og leve fint videre med mannen din da?
Dere bør kanskje snakke med en tredjeperson? Få luftet tankene begge to. Han trenger kanskje bare litt tid på å fordøye dette. Også må dere kanskje bare utsette planene om reiser og paraplydrinker litt til... eller ta det positivt og ta med baby på masse opplevelser.
Ei venninne ble brått gravid med nr 5, noen år etter de andre barna. Hun forteller at de eldste barna har vært i legoland og Kristiansand hver sommer, mens denne siste blir en liten globetrotter som reiser til storbyer som Paris og London, og elsker det :-)
 
:Heartred Lykke til. Ikke gjør noe du vil angre på selv.
 
Oi, for et sinnsykt vanskelig valg. Som andre skriver over, så ville jeg nok fått med gubben og pratet med en tredjepart for å sortere følelser og meninger hos hos en nøytral part. Utifra hva han sier, så må du vurdere om du vil bli en enslig mamma, eller barneløs med mannen i ditt liv. Forhåpentligvis kan en samtale hos en terapaut eller lignende hjelpe dere, og kanskje dere kan fortsette livet med en knert hengdende med :Heartred En sykt vanskelig valg er det hvertfall:wideyed:
 
Vanvittig vanskelig. Håper dere finner ut av det, støtter oppunder det damene over tipser deg om. Sender deg en stor klem ❤️
 
Så vannvittig vondt!! [emoji170][emoji171] sender deg masse støtte og varme klemmer! Og husk- ditt valg! Ditt liv og din fremtid også!
 
Høres forferdelig vanskelig ut. Men personlig kunne jeg aldri tilgitt meg selv dersom jeg fjernet et potensielt barn som var ønsket, og angret! Håper du finner ut av det og lever livet tilfreds med ditt valg! Det er tross alt ditt liv, og det skal fylles med dine drømmer og ønsker:):):) god klem til deg
 
For et forferdelig valg å måtte ta [emoji173]️ Du tror ikke at han bare trenger litt tid? Vet av ei som var i samme situasjon som deg. Hun valgte å ta abort, men skilte seg fra mannen litt senere allikevel. Det må gjøre noe med et forhold å bli «tvunget» til å fjerne et ønsket barn. Uff, håper du finner ut av det og at du gjør det som er riktig for deg [emoji173]️ Er nok lurt som flere her skriver, å snakke med en tredjepart.
 
Jeg pratet så vitt med kjæresten i går. Ja for det er ikke så lett og snakke om heller.
Jeg tar en prat med legen min på torsdag. Er uføre pga ME og div, men trener hver dag, går lange turer med hundene og holder hus og hage helt sjøl. Gjør det jeg kan for og holde meg i form, men det er klart at ikke hver dag er like enkel eller at en føler at en strekker 100%.
Mener legen at kroppen vil klare dette fint så blir det baby enten han er med løpet ut eller velge og bryte med meg.
Jeg hadde en MA for syv år siden og ikke vært gravid siden så vil gjerne på en tul også. 5+6 i dag og da bør de jo evt se ett hjerte som slår?
Jeg har lite bekymringer egentlig for hva legen sier og faktisk regner eg med at mini har det fint inni der.
Kan ikke se for meg at han vil verken venne seg til tanken på baby eller glede seg, men eg vet at han elsker meg og mest sannsynlig blir værende med oss.
Her er det alderen som spiller inn også. Han er jo bestefar og gruer seg til foreldremøter og andre barnetreff hvor han vil være eldst.
Ja jeg forstår han også for om ikke mange år er han pensjonist og drømmen om ett liv med ro og bare gjøre som vi vil blir ikke aktuelt lengre.
Jeg har fra før ett barn på 16 år som bor hos far i en annen by og går VG der....
 
gubben&gamla skrev:
Jeg pratet så vitt med kjæresten i går. Ja for det er ikke så lett og snakke om heller.
Jeg tar en prat med legen min på torsdag. Er uføre pga ME og div, men trener hver dag, går lange turer med hundene og holder hus og hage helt sjøl. Gjør det jeg kan for og holde meg i form, men det er klart at ikke hver dag er like enkel eller at en føler at en strekker 100%.
Mener legen at kroppen vil klare dette fint så blir det baby enten han er med løpet ut eller velge og bryte med meg.
Jeg hadde en MA for syv år siden og ikke vært gravid siden så vil gjerne på en tul også. 5+6 i dag og da bør de jo evt se ett hjerte som slår?
Jeg har lite bekymringer egentlig for hva legen sier og faktisk regner eg med at mini har det fint inni der.
Kan ikke se for meg at han vil verken venne seg til tanken på baby eller glede seg, men eg vet at han elsker meg og mest sannsynlig blir værende med oss.
Her er det alderen som spiller inn også. Han er jo bestefar og gruer seg til foreldremøter og andre barnetreff hvor han vil være eldst.
Ja jeg forstår han også for om ikke mange år er han pensjonist og drømmen om ett liv med ro og bare gjøre som vi vil blir ikke aktuelt lengre.
Jeg har fra før ett barn på 16 år som bor hos far i en annen by og går VG der....
Klikk for å utvide …

Det finnes mange som er bestefar når de får sitt andre eller tredje kull med barn :) det går så fint så! men skjønner at han tenker på det.
 
Har du fått beskjed om at du ikke kan få barn? Jeg må jo si at jeg skjønner mannen din veldig godt, men det er ikke bare å ta abort når man ønsker seg et barn til heller.
 
Miss_30 skrev:
Har du fått beskjed om at du ikke kan få barn? Jeg må jo si at jeg skjønner mannen din veldig godt, men det er ikke bare å ta abort når man ønsker seg et barn til heller.
Klikk for å utvide …
Mannen min går på medisiner som gjør at han igrunn ikke skulle hatt noe levedyktig der og jeg har fjernet flere ganger av livmorhalsen. Vi har vært sammen i fire knappe år( vært forelsket i hverandre i 8 år) og aldri bekymret oss.
Ja eg skjønner mannen min veldig godt eg også. Disse hormonene og beskyttelse trangen som alt er kommet gjør ikke akkurat valget noe enklere.
 
Gode tanker til deg :Heartpink
Forstår mannen din også, siden han er såpass gammel. Håper virkelig dere finner ut av dette sammen :Heartpink




gubben&gamla skrev:
Mannen min går på medisiner som gjør at han igrunn ikke skulle hatt noe levedyktig der og jeg har fjernet flere ganger av livmorhalsen. Vi har vært sammen i fire knappe år( vært forelsket i hverandre i 8 år) og aldri bekymret oss.
Ja eg skjønner mannen min veldig godt eg også. Disse hormonene og beskyttelse trangen som alt er kommet gjør ikke akkurat valget noe enklere.
Klikk for å utvide …
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp