Gruver du deg til fødslen?

mammaå lillegutt

Forumet er livet
VIP
Gruver du deg til fødselen eller gleder du deg bare?

Sent from my GT-I9100 using BV Forum
 
Bare gruer meg dessverre..
 
Gruer meg ikke, men har egentlig ikke gått helt opp for meg at det faktisk skal skje snart. Selv om jeg venter som bare det...
 
gruer meg ikke.. tenker at eg bare tar d som d kommer, før babyen må jo ut uansett kor ont d e :P å uansett kor lang tid d tar :P
 
Jeg gruer meg veldig!! Skal heldigvis på samtale i dag på KK, skal bli godt å snakke om frykten!
 
Litt begge deler i grunn. Gleder meg ikke til smerter eller pressing, men gleder meg ekstremt til å komme i gang, å få babyen ut og på brystet mitt <3 gleder meg veldig til å få det overstått!
 
Gruer meg egentlig ikke, mer spent! Aner jo ikke hva jeg går til annet enn store smerter hehe:p tar ting som det kommer, er jo ikke mye å få gjort uansett. Ungen må jo ut.
 
Gruer meg ikke, men er veldig spent på hvordan det blir. Jeg vet jo ikke hva jeg går til, men tenker at jeg må ta ting som de kommer å prøve og slappe mest mulig av :)
 
Litt sånn blanda følelser. Jeg gleder meg jo ikke til smertene, men synes jo det er spennende når det først er i gang. Gleder meg til å være i gang, at det skjer noe, at målstreken snart er der.
 
GRUER meg! :( Men ungen må jo ut så...
 
Gruer meg jo til å ha så vondt, men gleder meg til fødselen starter og jeg ser lys i tunnelen. Må jo bare ta det son det kommer, men hater å gå sånn og lure og vente...
 
Jeg bare gleder meg til å få han ut i denne verden jeg ... Hadde en periode jeg grudde meg , men nå går det helt bra ....
 
Jeg gleder meg og er veldig spent på hvordan alt blir :)
 
Gleder meg =)
 
Jeg gruer meg ikke. Hadde trodd at jeg skulle grue meg i flere måneder før fødselen, men gjør ikke det. Kan ikke si jeg gleder meg heller, men jeg er spent. Spent på hvordan det blir, og hvordan det starter! Men jeg tenker at ungen må ut uansett hvor j--lig vondt det blir, så er ikke vits å grue seg i forkant slik at jeg blir enda mer nervøs. Og jeg klarer å tenke bare positivt på det.
 
Nå gruer jeg meg masse. Vil ikke føde lenger. Trodde jeg hadde forberedt meg veldig på setefødsel, og at alt skulle falle på plass i dag om alt skulle være fint på UL.

Alt var fint, men jeg gikk ut med en følelse av panikk og har grått og sovet siden. Kjenner med hele meg at dette vil jeg ikke. Når legen begynte å snakke om klipping og epidural og lege greier og overvåkning sånn og sånn, så ble alt bare skummelt.

1000 tanker hele tiden nå. Orker ikke lese noe, for det er så mye negativt.

Har alltid gledet meg til fødsel, ikke vært redd og gått inn for det med avslappet holdning. Redd jeg kommer til å være en forknytt kropp som kommer til føden denne gang. Og dermed vil vel alt bli mye verre i tillegg...

Nei.... Hun kan bare være inni her for alltid..
 
Back
Topp