Elin-mor
Andre møte med forumet
Mandag 18.06 måtte jeg kaste inn håndkle på jobb, og reise hjem. Klarte da hverken å sitte eller gå. Jobber på kontor, med salg og sitter hele dagen. Det er en stor arbeidsmengde med mye press, da jeg også har fastlønn + provisjon.
Ringte legen, sa jeg hadde så vondt for å gå etc og ønsket henvisning til fysio. Han hadde da ikke tid til å snakke med meg før uken etter, 26.06.
Kom til legen, de målte Hb 11 og pos på leu. Dette så ikke engang legen på.
Fortalte legen at jeg har vondt til høyre for halebeinet, ned i rumpa, stråling ned til beinet og i lysken på høyre side. Han presset litt, men skrev sykemelding for ryggsmerter. Jeg sa at det hugde for hvert skritt jeg tok, imens han skrev at jeg fikk vondt når jeg gikk lange strekninger. Ikke et ord i henvising til fysio eller sykemeld om at jeg er gravid. Er nå i Uke 23+5.
Snakket om arbeidssituasjon, og jeg forklarte om enormt press på å prestere, selge bra. Dette også for å tjene bra, slik at jeg får en bra lønn i permisjonstiden. Hvem vil vel ikke ha det best mulig økonomisk liksom. Det han begynte å bable om var at jeg måtte senke kravene, og regne med dårligere råd så lenge jeg var gravid og ikke var i form. Da presset tårene på...han forstod virkelig ingenting om at jeg gråter før og etter jobb fordi jeg er stresset på jobb. Han jabbet videre om at man da må endre planer, og om vi hadde dårlig økonomi. Sa vi da bare måtte la være å kjøpeny bil og slikt, uten at jeg snakket om sånt.
Følte meg så dum og så lite forstått. Han sa at han kunne sm meg 40%, men jeg sa at det fungerer ikke ettersom jeg fortsatt har samme trykket og arbeidsmengden, og må prestere for å tjene cash. Sa at da kunne jeg likså godt være på jobb, og så gikk det vel rett vest fordi jeg ikke takler det nå. Da gråt jeg så veldig, at jeg gikk. Han spurte ikke om vi skulle sette opp ny time heller. Jeg var jo helt fra meg, tusen tårer og tråkket avsted med vondt i baken/låret.
Jeg er på ingen måte en unnsluntrer, og har alltid stått på. Og dette får man igjen?? Har forsøkt å nå jordmor, men hun har fri frem til mandag.Hun sa jeg skulle ringe henne om jeg ikke fikk forståelse fra legen.
Takler ikke jobb i den formen jeg er nå, og klarer jo heller ikke glede meg når jeg gråter og bare tenker på presset på jobb.
Noen som har opplevd lignende? Dette var virkelig vondt og ikke slik jeg hadde trodd man ble møtt med en ny verdensborger i magen.
Ringte legen, sa jeg hadde så vondt for å gå etc og ønsket henvisning til fysio. Han hadde da ikke tid til å snakke med meg før uken etter, 26.06.
Kom til legen, de målte Hb 11 og pos på leu. Dette så ikke engang legen på.
Fortalte legen at jeg har vondt til høyre for halebeinet, ned i rumpa, stråling ned til beinet og i lysken på høyre side. Han presset litt, men skrev sykemelding for ryggsmerter. Jeg sa at det hugde for hvert skritt jeg tok, imens han skrev at jeg fikk vondt når jeg gikk lange strekninger. Ikke et ord i henvising til fysio eller sykemeld om at jeg er gravid. Er nå i Uke 23+5.
Snakket om arbeidssituasjon, og jeg forklarte om enormt press på å prestere, selge bra. Dette også for å tjene bra, slik at jeg får en bra lønn i permisjonstiden. Hvem vil vel ikke ha det best mulig økonomisk liksom. Det han begynte å bable om var at jeg måtte senke kravene, og regne med dårligere råd så lenge jeg var gravid og ikke var i form. Da presset tårene på...han forstod virkelig ingenting om at jeg gråter før og etter jobb fordi jeg er stresset på jobb. Han jabbet videre om at man da må endre planer, og om vi hadde dårlig økonomi. Sa vi da bare måtte la være å kjøpeny bil og slikt, uten at jeg snakket om sånt.
Følte meg så dum og så lite forstått. Han sa at han kunne sm meg 40%, men jeg sa at det fungerer ikke ettersom jeg fortsatt har samme trykket og arbeidsmengden, og må prestere for å tjene cash. Sa at da kunne jeg likså godt være på jobb, og så gikk det vel rett vest fordi jeg ikke takler det nå. Da gråt jeg så veldig, at jeg gikk. Han spurte ikke om vi skulle sette opp ny time heller. Jeg var jo helt fra meg, tusen tårer og tråkket avsted med vondt i baken/låret.
Jeg er på ingen måte en unnsluntrer, og har alltid stått på. Og dette får man igjen?? Har forsøkt å nå jordmor, men hun har fri frem til mandag.Hun sa jeg skulle ringe henne om jeg ikke fikk forståelse fra legen.
Takler ikke jobb i den formen jeg er nå, og klarer jo heller ikke glede meg når jeg gråter og bare tenker på presset på jobb.
Noen som har opplevd lignende? Dette var virkelig vondt og ikke slik jeg hadde trodd man ble møtt med en ny verdensborger i magen.