Hvis du har lyst til å fortelle det til kollegaene dine så er det hvert fall en god ide å si det til sjefen din først. Hvis du er redd for vaktene dine og eventuelt ekstravakter som ikke er faste så er det ikke rart eller unormalt å vente med å si det til f.eks. etter ultralyd i uke 18 eller når magen begynner å synes. Dersom du er i dårlig form og trenger tilrettelegging på arbeidsplassen, eventuelt om du har arbeidsoppgaver som ikke er passende når man er gravid, så er det jo lurt å si i fra.
Jeg syns ikke 24år er så fryktelig ungt, så noen av tankene du skriver om er det sikkert du selv som tenker mest på. De fleste som er gravide går i full jobb så lenge de holder seg friske, så det er ingenting i veien for at du skal klare å jobbe alle dine vakter frem til permisjon. Det kommer an på hvordan formen din er og selvfølgelig type arbeid.
Selv jobbet jeg redusert i to perioder i forrige svangerskap. Først 20% redusert i to uker rundt uke 21 og så 50% redusert de siste tre ukene før jeg gikk ut i permisjon. Utenom disse ukene var jeg heldig og var i god form, samt at jeg hadde mulighet til å ta en 10-minutters hvilepause de dagene jeg merket litt ekstra på plager.
Dette ble en litt lang tekst, men jeg tenker at du ikke må ta sorgene på forskudd. Når du forteller om graviditeten til sjefen din så kan du også si at du er i god form, ønsker like mange vakter som tidligere, syns det er gøy å jobbe der og at du heller skal gi beskjed hvis du trenger litt tilrettelegging.
