Gruer til overgangen 1 til 2

Smimzy

Elsker forumet
Desemberskatter 2016
Marsipanene 2019
Flere som gruer til overgangen fra 1 til 2? Nå vet jeg jo hva jeg går til og jeg synes selv det første året med lillestorebror var grusomt. Nå hadde jeg mest sansynlig en fødselsdepresjon, men alikevell...

Jeg er en slik person som funker dårlig på lite søvn, så kjenner jeg gruer ekstra pga det. Lunta blir gjerne flere hakk for kort og tålmodigheten min ikke eksisterende. Er så redd for og la det gå utover lillestorebor, men samtidig er jeg blitt flinkere til og «telle til ti» eller velge kampene mine med omhu. Hjelper ikke på at han er i sin første trassalder nå og omtrent ikke hører etter på noe jeg sier(faren hører han, til en viss grad)

Bah.. Noen flere?
 
Jeg var veldig engstelig for overgangen fra 1 til 2, og fra 2 til 3, men mindre nå fra 3 til 4. Min erfaring er at man venner seg så raskt til ny tilværelse, at det plutselig virker helt naturlig med det nye :happy: man utvikler nye skills, jenker seg på noen områder, blir mer effektiv på andre, og slik går ting seg til :happy:
 
Jeg synes overgangen fra 1 til 2 gikk veldig fint. Men eldste var 13 mnd da minste kom. Jeg tipper det kommer veldig an på alder osv på den eldste? Nå som vi venter tredje, blir vår eldste 3. Nå er det søskenkrangling, trass, men også mye mer hjelp i eldste. Nå har vi kommet så langt at det uansett er for sent å snu :taunt014
 
Jeg er ikke så nervøs for overgangen fra 1-2 men mere det å ha en baby igjen for nr 1 rekker mest sannsynlig akkurat å bli 7 når nummer 2 kommer så blir uvant å ha en som er så avhengig av meg
 
Jeg gruer meg litt til å gå fra 1 til 2 barn. Litt usikker på grunnen, men vil tro det er pga selve forandringen. Plutselig er det flere som trenger oppmerksomhet hele dagen, mindre alenetid igjen osv..
Det kommer nok til å gå veldig fint :happy:
 
Jeg gruer meg litt, samtidig som at jeg ikke greier å ta det fullt innover meg. Skjønner det vell når fødsel går i gang Tenker litt at så travel som man er med nr 1, hvordan skal det bli tid til nr. 2? Vet jo at det går seg til, men er veldig spent på overgangen
 
Jeg grudde meg ikke til å gå fra 1-2, og fikk så dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde tid til første, så fikk en liten smell etterpå.
 
Jeg har allerede ganske dårlig samvittighet overfor nummer 1 over at han må dele oppmerksomhet med en til. Men det går seg vel til, kanskje det er verst for mammaen.
Tror nok det var sårest for meg her i hvert fall. Han fikk jo mer tid med pappaen, og det er jo bra, men jeg syntes det var trist.
 
Back
Topp