Flere som gruer til overgangen fra 1 til 2? Nå vet jeg jo hva jeg går til og jeg synes selv det første året med lillestorebror var grusomt. Nå hadde jeg mest sansynlig en fødselsdepresjon, men alikevell...
Jeg er en slik person som funker dårlig på lite søvn, så kjenner jeg gruer ekstra pga det. Lunta blir gjerne flere hakk for kort og tålmodigheten min ikke eksisterende. Er så redd for og la det gå utover lillestorebor, men samtidig er jeg blitt flinkere til og «telle til ti» eller velge kampene mine med omhu. Hjelper ikke på at han er i sin første trassalder nå og omtrent ikke hører etter på noe jeg sier(faren hører han, til en viss grad)
Bah.. Noen flere?
Jeg er en slik person som funker dårlig på lite søvn, så kjenner jeg gruer ekstra pga det. Lunta blir gjerne flere hakk for kort og tålmodigheten min ikke eksisterende. Er så redd for og la det gå utover lillestorebor, men samtidig er jeg blitt flinkere til og «telle til ti» eller velge kampene mine med omhu. Hjelper ikke på at han er i sin første trassalder nå og omtrent ikke hører etter på noe jeg sier(faren hører han, til en viss grad)
Bah.. Noen flere?