gruer meg

  • Trådstarter Trådstarter AB
  • Opprettet Opprettet
AB

AB

Forumet er livet
Flere enn meg som av og til får litt små panikk for selve fødselen? Jeg har ikke konstant angst eller noe sånt, men av og til blir jeg grepet av panikk og tenker at jeg må være gal som noen gang trodde at jeg skulle klare å presse ut noe på størelse med en baby. Det er virkelig skummelt å skulle gjøre noe som en aldri har gjort før. Er så redd for at smertene skal være mer enn jeg kan takle og at jeg skal "dumme" meg ut på fødestua..(hehe.. jeg vet høres dumt ut!)
 
huff.. jaja.. det er så godt å tenke på alle dere andre som har kommet dere igjennom det. Å til og med føder opp til flere barn (jeg vil ha 4, så jeg må jo bare klare det!)
 
Måtte bare få luftet ut noen tanker.. det ukjente er litt skummelt..
 
Jeg skjønner at du gruer deg til fødselen, helt naturlig.
For min del har jeg på en måte fortrengt tankene på fødselen begge gangene, og plutselig
skulle jeg føde... Klart det gjør vondt å føde, det er ikke til å komme fra.
Men du skal ikke være redd for å dumme deg ut på føden. Skulle du ikke takle smertene,
finnes det i dag mange typer smertelindring. For meg har tanken på mulige smertelindringer
gjort at jeg har taklet mer smerte under fødselen. Skulle det bli for ille, kunne jeg få bedøvelse
i en eller annen form. Ved første fødsel gikk det relativt fort, og jeg hadde ingen form for
smertelindring. Ved nr. 2 ble fødselen satt i gang, og jeg ble anbefalt epidural for at fødselen
kunne trekke ut i tid. Synes begge fødslene mine har vært greie. Fødte begge gangene relativt
store barn, 3870 g og 4260 g. Gikk helt fint det!
Og det er ikke et nederlag å be om smertestillende, husk det!!!
Noen takler smerter bedre enn andre, sånn er det bare.
Det viktigste er at du er trygg og føler at du har grei kontroll på smerten og kroppen din!
Snakk med jordmor om dette, og jeg tror nok at hun kan berolige deg!
Lykke til med fødselen....
 
 
Jeg er også redd for å revne, eller bli klippet eller sydd.. Men det er godt å høre fra dere andre som har vært igjennom dette før!! takk for at dere tar dere tid til å svare!
 
Ikke for å skremme deg, men jeg har revnet begge gangene...
Måtte sy endel, men det ble helt bra etterpå.
Var liv-redd for å tisse og gjøre større forretninger etter begge fødslene,
men det gikk supert! Og sved det når jeg tisset, tok jeg å spylte med
hånddusjen samtidig som jeg gjorde mitt fornødne.
Skjønner redselen for å revne, men jeg kjente ikke at jeg revnet noen av gangene.
 
Lykke til! Det går bra skal du/ dere se!!!
 
Heisann:)  Jeg fikk en gutt nå 9.februar og lå i nesten 2 timer med pressrier før det kom lege og tok ham med vakum. Revna veldig mye og måtte ned på intensiven å sy i over 1 time, men til tross for alt dette var det en kjempe fin fødsel, klart at det gjorde vondt men når man får babyen opp på magen skal jeg love deg at det meste er glemt ganske så fort[:D] Merka ikke at jeg revna og har ikke hatt noe problem verken med å tisse eller å gjøre større ting[:)] Man er tøffere enn man tror når man ligger der og har det vondt, det er iallefall sikkert!! Å uansett må man jo enten man vil eller ikke, og heldigvis kan man jo få både det ene og andre av smertestillende om det bli for ille! Til slutt vil jeg bare ønske deg lykke til, dette klarer du uten problemer[:D]
 
Jeg tror at det er ganske vanlig å grue seg veldig [&:]
Det er jo normalt å tenke på det, spesielt nå som vi begynner å få mage og begynner faktisk å skjønne at detta skal ut... [;)] Blir liksom mere virkelig nå som man har litt mage.
Lykke til så mye, det går nok bra [:D]
 
eg gruet meg og fikk panikk når fødsel var igang, ville hjem og ble heeelt hysterisk.
men det var helt unødvendig..... og føde var ikke så gale som eg hadde forestillt i det hele tatt, det var min beste opplevelse ever, eg gleder meg sååååå mye til neste fødsel allerede, klarer knapt og vente.
hele opplevelsen var det beste[:D][:D]
(gleder meg til og med til oppholdet på sykehuset etterpå)
 
Det er helt normalt å grue seg, jeg gjorde det da jeg gikk på overtid da jeg viste jeg kanskje skulle bli satt igang og ikke minst at det kunne skje når som helst:) Alt går nok bra med deg[;)][;)][;)][;)][;)]

 
ORIGINAL: xcrazyx

ORIGINAL: AB

Flere enn meg som av og til får litt små panikk for selve fødselen? Jeg har ikke konstant angst eller noe sånt, men av og til blir jeg grepet av panikk og tenker at jeg må være gal som noen gang trodde at jeg skulle klare å presse ut noe på størelse med en baby. Det er virkelig skummelt å skulle gjøre noe som en aldri har gjort før. Er så redd for at smertene skal være mer enn jeg kan takle og at jeg skal "dumme" meg ut på fødestua..(hehe.. jeg vet høres dumt ut!)

huff.. jaja.. det er så godt å tenke på alle dere andre som har kommet dere igjennom det. Å til og med føder opp til flere barn (jeg vil ha 4, så jeg må jo bare klare det!)

Måtte bare få luftet ut noen tanker.. det ukjente er litt skummelt..

akkurat som jeg skulle sagt d selv... er drit redd..

 
 
 
Ville bare si at den datoen du venter Sara så har jeg bursdag:) Fin tid på året:)
 
Gruer meg jeg og....mer og mer faktisk, men prøver å skyve det litt foran meg. Aner jo ikke hva jeg går til, de fleste sier jo at det gjør sinnsykt vondt, men jeg klarer liksom ikke å forestille meg hvor vondt "sinnsykt vondt" er....[8|] Men mest gruer jeg meg faktisk til å måtte "overlate meg selv" til en fremmed jordmor... Kanskje vi ikke kommer overens i det hele tatt, HATER folk som skal bestemme hva jeg skal gjøre og behandle meg som en liten unge... Og så skal man ligge der og sprike med beina med gubben rett ved siden av... Kunne ikke tenkt meg å ha han med på gu engang. Ønsker virkelig å ha ham der under fødselen, men kommer bare til å føle meg flau og ydmyket....tror jeg. Mange sier at man ikke tenker på det når alt er i gang, men likevel.... Lurer virkelig på hva jeg går til....men det er jo ingen vei tilbake nå....[8|]
 
Til alle dere som er redd for å revne!
 
Jeg hadde en fæl første fødsel, og gruer meg forferdelig til neste fødsel i juni.. Men under fødsel nr.1 fikk jeg lokalbedøvelse mens jeg hadde pressrier, rett før jenta mi kom ut, og da kjente jeg ingenting når jeg revna! Kjente heller ingenting når de skulle sy etterpå. Dere kan jo hvertfall vurdere om dere vil spørre om sånn bedøvelse når dere kommer på føden, det hjalp hvertfall veldig på meg [:)]
Masse lykke til!!
 
Hei!
 
Jeg gruer meg også - og da tenker jeg ikke bare på smerten men for alt som jeg ikke har kontroll over ( self. inkludert smerten men.. ) Revning, inkontinens i etterkant, bekkenløsning ( permanent) indre blødninger osv osv
Jeg blir nesten provosert av jordmødre som legger frem fødsler som "den mest naturligste ting i verden" og  at det er ikke noe å grue for. HALLO?!
 
Nr 1. Jeg har aldri gjennomgått dette før - så selvfølgelig gruer jeg meg..
Leste nettopp at over en halv million kvinner dør som følge av svangerskap og fødsel i verden. Nei, mesteparten er selvfølgelig ikke i vesten for her har vi medisinsk hjelp - men poenget mitt er: hvis det er så naturlig hvorfor skal en da måtte være avhengig av medisinsk ekspertise for da??
 
Nr 2.Alle fødsler oppleves forskjellig - noen er flotte andre forjævlige.
 
Nr 3 Spørsmålet om smertelindring eller ikke er et ikke-tema for meg,  jeg mener, hva er poenget med å skal ha sinnsykt vondt når en ikke må - martyr...?
Vitenskapen har kommet så pass langt at vi ikke bruker alkohol for å døyve smerter ved amputasjon lenger - har annen bedøvelse. Likeså med fødsel. Jada, vet at amputasjon ikke er "naturlig" - ta sterke mensensmerter da- nei jeg vil ikke ta Ibux, jeg skal ha naturlige mensensmerter jeg... jadda.[8|]
Uansett hvordan en velger å få ut ungen så står det en enorm respekt av det å ha båret ungen, født den ( med all risikoen det kan medføre) og det største: å oppdra den.
 
jeg skjønner deg godt...  får litt små panikk jeg og.. jeg er mye mer redd denne gangen enn det jeg var når jeg skulle ha første mann... 
Men alt ordner seg, når man er mitt i det så klarer vi det meste... hehe hadde vært mye værre om det var mannfolka som skulle fødet.
 
For å si det sånn, du kommer ikke til å dumme deg ut, jordmødrene og pleierne har nok sett det meste. Du må bare gjøre som du føler. Vil du skrike så gjør du det.
Uansett, lykketil.
 
Du er ikke alene om å grue deg nei. Jeg har termin om 5 dager med mitt andre barn..å jeg gruer meg noe veldig[&:]. Hvet ikke hvorfor. Den første fødselen gikk greit nokk. Fødselen selv var ikke vond,det var helst riene...å at jeg var i 1 døgn. Håper det går fortere denne gang.Begynnte med litt rier i natt,men det stoppet etter 2 timer...men lykke til ihvertfall[:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp