Gruer meg

Veslejenta88

Forumet er livet
Januarlykke 2016
Sensommerbarna 2019
Til i morgen. Første bisettelsen for en av våre besteforeldre. Vi er så heldige at vi har hatt 7 besteforeldre til sammen( den første døde når svigermor var 17 så vi har aldri telt med han). Det verste å tenke på er at det blir flere bisettelser med årene. De yngste er min mormor og morfar på 75 og 78 år ellers er resten over 80. Jeg og min mann føler oss heldige som har så mange i live i en alder av 28 og 32 år, men gruer oss til fortsettelsen. Så akkurat svigerfar gå seg en tur og det er hans far som er død. Er helt forferdelig å skrive ordet død. Når vi skulle fortelle datteren vår det i dag så måtte jeg gå ut av rommet, jeg knakk omtrent sammen. Mannen min er mye sterkere enn meg på sånne ting. Jeg aner ikke hvor jeg vil med dette, men måtte lufte litt tanker. Er utrolig godt å få skrivd ned noen ord om dette og kommer nok til å skrive mer i denne tråden. Skjønner at andre har opplevde verre dødsfall. Men dette er det første nære dødsfallet for både meg og mannen min som vi husker. Mannen min mistet sin søster når han var 5.5 år og hu var 17 mnd. Men det å miste noen for første gang når man er så voksen er helt merkelig.
 
Lykke til i morgen. Dødsfall er alltid forferdelig... Avskjed er alltid hjerteskjærende. Bisettelse og begravelse også....

Jeg har mistet flere. Farfar døde da jeg var baby, farmor da jeg gikk i barneskolen. Mormor og morfar i begynnelsen av mine tyve. Har tatt alt veldig tungt, og det er fremdeles unaturlig for meg å ikke reise til mormor og morfar hver ferie, og ikke bare kunne ringe de. Å vite at mine foreldre sannsynligvis (naturlig nok altså) er de neste er helt forferdelig.

Håper at dagen i morgen blir en verdig og god avskjed på tross av at det er vondt... ❤️
 
Den første nære som voksen er spesiell.

Jeg og min mann hadde sju besteforeldre da vi møttes. Vi hadde tre da vi giftet oss. Vi har en nå. Det var et heftig halvannet år hvor han mistet to, jeg mistet tre, samt en onkel og en fetter av meg.
 
Min mann har ingen besteforeldre. Men jeg har alle utenom en, som døde i 2009. Det var veldig tøft, enda han var 20 år eldre enn de andre besteforeldrene mine. Å hadde vært syk lenge. Kan fort savne han veldig å grine en hel elv plutselig. Særlig etter jeg fikk barn, som han aldri fikk møte.

Jeg har også fulgt 4 oldeforeldre til graven. Har en igjen som blir 99 nå i september å får sitt 4 tippoldebarn til jul ;) man må bare vær glad for den tiden man har. Man vet aldri når det er slutt.
 
Skjønner godt hvordan du har det❤️
Mistet selv bestefaren min, oldefar og to oldemødre, samt mannens bestefar på fire år.. Jeg har tre besteforeldre igjen, mannen har ingen.. Det er et sårt tema, men vi prøver å bruke mye tid med dem vi har her❤️
Klem til deg❤️
 
❤️❤️❤️ det er grusomt :( jeg mista bestemor i mars, har alle andre besteforeldre. Helt grusomt. Hun rakk å se sitt nyeste oldebarn en gang, skulle så veldig gjerne ønske hun fikk se henne litt mer :(
 
Huff kondolerer. Her mistet jeg 2 besteforeldre i løpet av en mnd mens jeg var gravid. Som også gjorde at jrg måtte flytte. Ikke noe kjekt :(
 
Kondolerer.

Jeg har ingen av mine besteforeldre igjen, av de 3 jeg kjente. Farfar døde før jeg ble født.
I tillegg har jeg mistet en onkel og en tante.

Samboer har sine besteforeldre igjen. De er nå snart 90 år, så vi har begynt å tenke tanken... Selv om de fortsatt bor hjemme og er forholdsvis både friske og raske.
 
Kondolerer! Det er tøft, men begravelsen pleier å bli et fint farvel likevel. Klem <3
 
Back
Topp