Gruer meg

*AJJ❤️*

Elsker forumet
Februarbarna 2023
Nå er det bare 3 dager igjen til sannhetens time... Har siden jeg bestilte timen til ul gledet meg til å gå på den, men nå som den nærmer seg blir jeg mer og mer nervøs... Tenker mye på den forrige timen vi hadde til ul på volvat og begynner å gråte så og si hver gang jeg tenker på det. Uavhengig av hvor jeg er (på bybanen på tirsdag )

Merker at jeg egentlig ikke har lyst å dra på denne timen, og jo mer jeg tenker på det, jo dårligere følelse får jeg.. Etterhvert som fler og fler her kommer tilbake fra ul med gode nyheter og fine bilder tenker jeg at noen MÅ det jo gå galt for, så det er sikkert meg denne gangen også..

Kommer ikke til å tørre å se på skjermen før de har sagt at alt er i orden.. Det holder med ett mareritt om en livløs baby i magen.. Trenger IKKE ett til..
 
Krysser fingerene for deg, og håper at spira sitter å vinker til deg[;)]

(Men kjenner følelsen, hadde Ma i uke10 før mini kom så snart bærer det på ul her også. Blir nok en rar følelse uansett ja)
 
Skjønner at du gruer deg! Jeg har hatt MA selv, og grudde meg veldig til UL, for var så nervøs for at det ikke skulle være liv nå heller. At det var noe galt med kroppen min slik at jeg kom til å få MA mange ganger. Men det er kanskje greit å tenke sånn også, for da har man ihvertfall forberedt seg mentalt, og kan takle et nederlag bedre???

Men jeg er ganske sikker på at du kommer til å se liv på ultralyd, og du kommer til å bli så glad at du begynner å gråte[;)]

Lykke til[:)]
 
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg har også bestilt en ny tidlig UL i uke 12 og kjenner på de samme følelsene. Det var så kjipt å se "ingenting" på forrige UL...og jeg halvveis forventer å se det samme igjen...selv om jeg er kvalm så det holder og det er et veldig godt tegn.

Klarer liksom ikke å tro at det kan gå bra nå.

Men vi får bite tennene sammen. Det er jo som det er i magene våre uansett...og vi må jo finne ut av det før eller siden....

Håper bare vi får overraskende gode og herlige nyheter begge to!
 
ORIGINAL: Augustspire!

Nå er det bare 3 dager igjen til sannhetens time... Har siden jeg bestilte timen til ul gledet meg til å gå på den, men nå som den nærmer seg blir jeg mer og mer nervøs... Tenker mye på den forrige timen vi hadde til ul på volvat og begynner å gråte så og si hver gang jeg tenker på det. Uavhengig av hvor jeg er (på bybanen på tirsdag )

Merker at jeg egentlig ikke har lyst å dra på denne timen, og jo mer jeg tenker på det, jo dårligere følelse får jeg.. Etterhvert som fler og fler her kommer tilbake fra ul med gode nyheter og fine bilder tenker jeg at noen MÅ det jo gå galt for, så det er sikkert meg denne gangen også..

Kommer ikke til å tørre å se på skjermen før de har sagt at alt er i orden.. Det holder med ett mareritt om en livløs baby i magen.. Trenger IKKE ett til..



Akkurat som jeg skulle skrevet det selv, gledet meg virkelig til ul timen, men nå som den snart er her så er jeg kjemperedd og nervøs. siden nesten alle kommer igjen med gode nyheter, så går det sikkert galt for meg[:'(] Må si at jeg gruer meg til den dagen jeg sitter i stolen og sannhetens øyeblikk har kommet :( Minnene fra sist gang er forferdelige, og jeg vil ikke oppleve det igjen..

Krysser fingrene for oss begge, og alle de andre :)
 
Takk for svar jenter...

Det er vel best å få det overstått... Selvom det frister veldig lite.. Om det skulle gått gale denne gangen også vil jeg egentlig heller leve i troen på at alt er i orden.... [8D] Men jeg skjønner jo at det ikke er helt sunt [8D] hehe... Men men... Det får briste eller bære...

2 dager igjen... [:(][:(]
 
Samme her, min første UL i forrige svangerskap ble en negativ opplevelse. Der var det helt livløst :( Så denne gangen har jeg selvsagt bært litt på det, men jobbet hardt for å ikke la det ta overhånd. For det jeg angret mest på sist var at jeg ikke tillot meg selv å "være gravid" mens jeg var det.
Var veldig negativ en stund før forrige UL, særlig siden symptomene begynte og avta -som sist. Men så sparket jeg meg selv i rompa, og tenkte at det spiller ingen rolle til eller fra hva jeg føler nå, bare UL'n kan bekrefte om det er liv der inne eller ikke. Samme hvor mye jeg gruer meg, har det lite å si for utviklingen for fosteret. Dessuten er det MYE mer vanlig å være gravid, enn IKKE-gravid[:)]

Du/dere ER gravide, frem til noe annet er bevist -kommer dere ikke unna det altså![;)]
 
Skjønner veldig godt at du gruer deg jeg også, var så sykt nervøs selv og tenkte som deg at nå er det så mange her på forumet som har kommet tilbake med gode nyheter så da må jo noen få dårlig nyheter snart?

Når jordmora spruta gel på magen min, og begynte med den UL greia, så jeg vekk fra skjermen og venter bare til noen kom med gode nyheter før jeg torde å se, og det gjorde jo jordmora og sa; Nemmen, se her var det en sprelsk liten en ja [:)]

Det er jo så mange som har gått i fra forumet også, så det kan hende at det ikke er noen fler som må forlate oss?


Krysser fingrene for at du får like gode nyheter som det jeg fikk [:)]
 
Back
Topp