Jeg skal på UL i morgen og gruer meg så innmari.
Høres sikkert teit ut, men plutselig be jeg så innmari nervøs for at det ikke er liv.
Hadde en MA i juni, da var jeg 10 uker på vei og gikk alene for var i grunn trygg på at det var greit, men så var det ikke liv.
Om det ikke går nå så blir det ikke flere barn, (pga prøverør) føler hele livet mitt avhenger av denne UL. Blæææ! Måtte bare få ut litt frustrasjon her.
Høres sikkert teit ut, men plutselig be jeg så innmari nervøs for at det ikke er liv.
Hadde en MA i juni, da var jeg 10 uker på vei og gikk alene for var i grunn trygg på at det var greit, men så var det ikke liv.
Om det ikke går nå så blir det ikke flere barn, (pga prøverør) føler hele livet mitt avhenger av denne UL. Blæææ! Måtte bare få ut litt frustrasjon her.