Gruer meg til ord. UL !

M

Maibarn1618

Betatt av forumet
Jeg er 13+2 idag, og har første ultralyd 19.september som da er ordinær UL. Men jeg er så redd for å komme på ul og finne ut at det ikke er liv der inne, eller at det er noe galt med babyen.. Har lest så mange historier om folk som har kommet på ord. Ul og funnet ut at babyen har vært død i lang tid osv... Er det noen som har noe betryggende ord å skrive til meg? Huff, kjenner det er lite gøy å gå rundt å tenke sånn her, også er det en hel mnd til UL.. Men er jo fortsatt veldig kvalm osv, kan det være et godt tegn? Huff, ble mye spørring her, men er tross alt førstegangs, så det får vel bare gå, tihi.. (skriver fra iPhone, og derfor er det ingen avsnitt...)
 
du sier du har hørt så mange historier om folk som har kommet på ul og fått dårlige nyheter, men tenk på at det er mange, mange, mange fler som har gått ut fra ul og vært lykkelige, letta og helt forelsket i den lille i magen!! Det er mange det :)
 
Enig med Godiva :)

Og at du er kvalm er absolutt et godt tegn! kjedelig å være kvalm, men et tydelig symptom.

Men kan du ikke stikke innom JM å få høre hjertelyden før UL? 
Her setter JM opp i alle fall en time før ordinær UL for å høre etter hjertelyden, sånn at man slipper å gå helt til ordinær UL å lure :)
 
det er HELT normalt å tenke sånn...
jeg tenkte slik også med første...da var hele graviditeten basert på EN graviditetstest.
men en liten uke før ul kjente jeg først spark på utsiden av magen. ble litt roligere av det, men litt nervøs likevel. hehehe sånn er det å være førstegangs..man vet jo INGENTING faktisk.... sånn nesten ihvertfall

jeg kom på ul og så den flotteste søteste skjønneste nydligste jenten <3 <3 <3 <3 <3
vi ville vite kjønnet og både jeg og samboeren så at det var en jente før jordmoren sa det. så det var stas :)

bare gled deg. det går bra :)
 
Jo, skulle kanskje vært en tur hos jordmor, men jeg sliter litt med å ringe å få time da jeg kun har vært hos legen til nå, så synes jeg det er litt skummelt å ringe en helt ukjent jordmor og få time.. Synes det er litt vanskelig å vite hva jeg skal si osv når jeg ringer... Legen min anbefalte me en tur til jordmor mellom uke 12 og 14, men at liksom ikke fått ringt pga det jeg skrev over her.. Kanskje jeg bare skal bite tennene sammen å ringe å få time.. Noen innspill til hva man kan si når man ringer? Anyone? Huff, er litt skummelt det her egentlig :p
 

godiva skrev:
du sier du har hørt så mange historier om folk som har kommet på ul og fått dårlige nyheter, men tenk på at det er mange, mange, mange fler som har gått ut fra ul og vært lykkelige, letta og helt forelsket i den lille i magen!! Det er mange det :)


Ja, er vel fler som har gått derifra med et smil, men er så mye lettere å huske de negative historiene enn de positive :/
 

potetskrell skrev:
det er HELT normalt å tenke sånn...
jeg tenkte slik også med første...da var hele graviditeten basert på EN graviditetstest.
men en liten uke før ul kjente jeg først spark på utsiden av magen. ble litt roligere av det, men litt nervøs likevel. hehehe sånn er det å være førstegangs..man vet jo INGENTING faktisk.... sånn nesten ihvertfall

jeg kom på ul og så den flotteste søteste skjønneste nydligste jenten <3 <3 <3 <3 <3
vi ville vite kjønnet og både jeg og samboeren så at det var en jente før jordmoren sa det. så det var stas :)

bare gled deg. det går bra :)


Ja, jeg føler det litt sånn jeg og, at hele graviditeten er basert på en gravidtetstest... De har jo ikke målt hcg eller noe hos legen, men kan de se det på blodprøvene? Tenk om det var en defekt test og jeg har fått en innbilt svangerskap liksom.. Huff :p
 
vil nok påstå at di aller fleste tenker på det samme som deg..
Jeg satt med samme følelsen, selv om dette er barn nr 2.. jeg kjøpte meg en doppler/babywatcher, da kan du høre hjertelyden hjemme ;) gjorde at jeg ble mer avslappet i hvertfall.
Jeg hørte hjertelyd fra uke 11;)
 

Needlepin skrev:
vil nok påstå at di aller fleste tenker på det samme som deg..
Jeg satt med samme følelsen, selv om dette er barn nr 2.. jeg kjøpte meg en doppler/babywatcher, da kan du høre hjertelyden hjemme ;) gjorde at jeg ble mer avslappet i hvertfall.
Jeg hørte hjertelyd fra uke 11;)


Ja, er vel sikkert ganske normal tankegang... Heldig du er som kan høre hjertelyden når du vil, men tenker jo at det kan by på mer engstelse også? Hvis man plutselig ikke finner hjertelyden?
 
jammen søte deg...det var ikke ment at du skulle bli mer urolig av meldingen min...
du innbiller deg det ikke :) men det er normalt å tenke slik. ihvertfall gjorde jeg det ;)

dette kan du si "hei mitt navn er ..... jeg er gravid og er nå i uke .... Legen min anbefalt meg å bestille en time hos jordmor. jeg vil gjerne komme til for en samtale"

eller noe lignende som du føler er ok å si :P
og når du kommer til jordmor, så ikke vær redd for å si at du er litt nervøs og at du vil hun skal prøve å finne hjertelyd. :) eller ihvertfall snakke med henne slik at du blir beroliget. de er kjempesnille :)

Annijo skrev:

potetskrell skrev:
det er HELT normalt å tenke sånn...
jeg tenkte slik også med første...da var hele graviditeten basert på EN graviditetstest.
men en liten uke før ul kjente jeg først spark på utsiden av magen. ble litt roligere av det, men litt nervøs likevel. hehehe sånn er det å være førstegangs..man vet jo INGENTING faktisk.... sånn nesten ihvertfall

jeg kom på ul og så den flotteste søteste skjønneste nydligste jenten <3 <3 <3 <3 <3
vi ville vite kjønnet og både jeg og samboeren så at det var en jente før jordmoren sa det. så det var stas :)

bare gled deg. det går bra :)


Ja, jeg føler det litt sånn jeg og, at hele graviditeten er basert på en gravidtetstest... De har jo ikke målt hcg eller noe hos legen, men kan de se det på blodprøvene? Tenk om det var en defekt test og jeg har fått en innbilt svangerskap liksom.. Huff :p

 
Hei! Jeg ringte jordmor og sa jeg var litt bekymret, og ville komme til en time for å sjekke fosterlyden. Jeg fikk time to dager etterpå, og hørte et bankende hjerte <3 jeg var da11+6. men det er jo ikke alle man hører fosterlyden på så tidli, særli hvis morkaken ligger foran!>
 

potetskrell skrev:
jammen søte deg...det var ikke ment at du skulle bli mer urolig av meldingen min...
du innbiller deg det ikke :) men det er normalt å tenke slik. ihvertfall gjorde jeg det ;)

dette kan du si "hei mitt navn er ..... jeg er gravid og er nå i uke .... Legen min anbefalt meg å bestille en time hos jordmor. jeg vil gjerne komme til for en samtale"

eller noe lignende som du føler er ok å si :P
og når du kommer til jordmor, så ikke vær redd for å si at du er litt nervøs og at du vil hun skal prøve å finne hjertelyd. :) eller ihvertfall snakke med henne slik at du blir beroliget. de er kjempesnille :)

Annijo skrev:

potetskrell skrev:
det er HELT normalt å tenke sånn...
jeg tenkte slik også med første...da var hele graviditeten basert på EN graviditetstest.
men en liten uke før ul kjente jeg først spark på utsiden av magen. ble litt roligere av det, men litt nervøs likevel. hehehe sånn er det å være førstegangs..man vet jo INGENTING faktisk.... sånn nesten ihvertfall

jeg kom på ul og så den flotteste søteste skjønneste nydligste jenten <3 <3 <3 <3 <3
vi ville vite kjønnet og både jeg og samboeren så at det var en jente før jordmoren sa det. så det var stas :)

bare gled deg. det går bra :)


Ja, jeg føler det litt sånn jeg og, at hele graviditeten er basert på en gravidtetstest... De har jo ikke målt hcg eller noe hos legen, men kan de se det på blodprøvene? Tenk om det var en defekt test og jeg har fått en innbilt svangerskap liksom.. Huff :p



Hehe, Neida, det går bra altså! :) ja, skal ta å ringe på mandag å få ordnet det! Må bare ta Meg selv litt i nakkeskinnet.... Takk for gode råd!:)))
 
du sier bare at du gjerne vil inn til en time. si du er førstegangs og bekymret og usikker på hva som skjer der inne. så får du komme serru! =))) de vet stortsetthvordan det er!
 

Annijo skrev:

Needlepin skrev:
vil nok påstå at di aller fleste tenker på det samme som deg..
Jeg satt med samme følelsen, selv om dette er barn nr 2.. jeg kjøpte meg en doppler/babywatcher, da kan du høre hjertelyden hjemme ;) gjorde at jeg ble mer avslappet i hvertfall.
Jeg hørte hjertelyd fra uke 11;)


Ja, er vel sikkert ganske normal tankegang... Heldig du er som kan høre hjertelyden når du vil, men tenker jo at det kan by på mer engstelse også? Hvis man plutselig ikke finner hjertelyden?

Joda det kan det nok.. jeg måtte lete litt første gangen, men fant lyden til slutt helt nede ved skambenet.
men gjør det som funker for deg ;)

 
Du sier bare akkurat det du tenker!
Som de andre her sier, så er dette noe de aller fleste tenker (jeg også for tiden, begynner å bli veldig utålmodig på å kjenne liv, selv om jeg var på UL rett før uke 12).
JM vet dette, og som regel så skjønner de det veldig godt :) JM er veldig koselig å prate med, de har som regel bedre tid enn legen, spesielt til å prate om disse tingene rundt svangerskapet.
Her får vi som sagt automatisk time for å høre hjertelyd rundt uke 15 fordi hun vet det er en god betryggelse. Og trenger man flere timer, så får man det :)
 
Har det helt likt som deg..aldri vært gravid før...er 13+6 nå...var på ultralyd i uke 9..da så alt bra ut..men ikke hatt noe oppfølging siden..har også lest meg skremt,og er veldig redd for hva som kan skje..men prøver å tenke positivt.... :) særlig nå som symptomene begynner å avta er det ett å bli bekymret..egentlig blir jeg bekymret for alt... :p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp