Gruer meg til fødselen

[Siffen]

Vet at det er lenge til, men allerede når testen visste positiv kom tankene på at dette skulle ut en dag. Er hysterisk redd, men vet ikke eksakt hva det er jeg er så redd. Da jeg var 19 år å fikk min første brukte jeg 9 timer fra jeg kjente at noe var på gang til han var ute, alt gikk greit utenom at de måtte operere ut morkaken og jeg mistet mye blod. Da jeg fikk nr to et par år etterpå brukte jeg 3 timer far jeg forsto til ho kom, denne gangen gikk alt greit utenom at jeg fikk pressveer når det ennå var 5 cm igjen.
Det som er er at jeg brister/knekker (legen vet ikke helt) halebeinet ved fødslene og bruker lang tid på å komme meg. Sliter ennå med å sette meg rett ned på en stol.
Som dere leser så har jeg greie fødsler og har heller ikke hatt behov for smertestillende (prøvde lystgass med ho siste).
Men jeg gruer meg så fælt, tror det er de siste timene med veer som jeg gruer meg mest til, er jo ikke redd for pressveene og akkurat idet ungen kommer. Må jo si at jeg er redd sykehus også, men kunne aldr ha tenkt meg å føde hjemme.
Da jeg gikk gravid med nr 2 fikk jeg ekstra timer hos jordmor pga redselen for fødselen. Håper jeg ikke skremmer noen her for jeg har jo hatt lette fødsler tross alt.
Men det er ille å gå å grue seg hele tiden, det ødelegger så mye.

 

[litlå]

tanken på fødselen streifer meg også til tider... alt gikk jo fint sist gang, til tross for at det tok 19 timer... men er liksom tanken på sykehus og lukten der, og riene og smertene før pressriene tar til.. det er det værste. håper det går fortere denne gang vertfall.. det sies jo at det blir lettere med 2 mann.. så jeg trøster meg med det.. men ikke kjekt å gå rundt  å grue seg.. det går nok så bra skal du se... vertfall må vi si det til oss selv..!! [;)]

 

[Hønemamma]

Jeg var også veldig redd for fødselen da jeg skulle ha første jenta.Kjøpte da en film om svangerskap og fødsel som heter kjærlighet før første blikk.Den var kjempe fin og se på.Der vikk jeg mange råd og tips.Etter den filmen såg det ikke så ille ut som jeg hadde forestillt meg,og redselen var borte.Med nr 2 grudde jeg meg ikke i det hele tatt,og heller ikke nå.Noen dager tenker jeg tanker som at jeg håper det går bra med meg og ungen osv,men så ser jeg filmen og blir mye roligere igjen.Den filmen har i hvertfall hjelpt meg.Selv gruer jeg meg mest til og ligge på sykehus 3-4 timer unna mine to døtre,da jeg hater og være på sykehus.

 

[hetta]

har det akkurat sånn som deg jeg også.. tanken på fødsel opptar MYE av min tid.. skikkelig angst.. hvorfor?? tja.. ikke godt å si, mange mener jo at jeg burde være mindre bekymret denne gangen, men det er ti ganger værre.. snakket med jordmor om det, skal få komme opp på sykehuset å snakke med de på føden å sånn..har også lest masse og prøvd å ta til meg all positiv info jeg kan.. hjelper null for meg.. så hva gjør man.. sukk...

[tojenter]

Dette blir mitt første barn så jeg også har begynt å grue meg til fødselen, men når de tankene kommer så prøver jeg å heller tenke på det som kommer etter fødselen[;)] og det pleier å virke her i gården

 

[tweety78]

Første gang her også, og må si jeg følte et lite trykk i magen nå når jeg ser at det bare er 14 uker+ til "det store" skal inntreffe, he he! [:D] Men gruer meg faktisk ikke noe særlig. Har ikke tenkt så veldig mye over det heller. Jeg tviholder på tankegangen til ei venninne av meg om at vi får gjerne ikke større barn enn det vi er i stand til å få, og vi kvinner er jo skapt til dette, så det skal nok gå helt fint [;)] 
Det gjør nok vondt, men tenk på alt det fine som kommer i etterkant av den lille tiden med smerte a! Åh guri, jeg gleder meg så utrolig til å få lille Oda lagt opp på brystet til meg vel!![:D] Er sååååå lykkelig om dagen, bare glitrer, hi hi! Klem til alle sammen fra meg.

 

[teba]

nei eg kan ikkje sei at eg kvir meg,er meir spent på om det vert slik som sist..det får kome det som kommer..eg veit at eg kan klare det så eg stoler på kroppen - sida eg har gjort det ein gang allereie...men så var min fødsel over på drøye 3 tima da! eg gler meg faktisk for det var virkeleg godt å fullføre den prosessen som kroppen var satt til å gjere!
 
Ang det med halebeinet..det har eg og..avogtil har eg steikje vondt bak i der og må passe meg når eg skal setje meg ned...akkurat som om eg har vondt i rompa..veit ikkje anna måte å forklare det på!![8|]

 

[Munemor]

Eg er med på den, vi er skapt for å føde barn. Eg glede meg mest til å vite at eg endelig er i gang og snart skal få helse på den lille klumpen min. Kan vere eg får heilt hetta når det nerme seg, men for no velge eg å ha god tru på kroppen min, at den er klar for oppgava og at ingenting går gale.
[hr]

 

[tojenter]

Tror det er viktig å tenke litt positivt jeg[;)]

 

[tweety78]

Sånn tenker jeg og [;)] Jo mer positive vi er innstilt mentalt, jo bedre blir det når det hele skal skje. Helt normalt med litt nerver og angst tror jeg. Den som ikke har noen engstelse i det hele tatt for å trykke ut noe på flere kg ut fra blåsa vil jeg gjerne møte, he he!
Neida, dette fikser vi fint jenter!! Klemmer