Bkno8389582
Andre møte med forumet
.
Last edited:
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Da syns jeg at du bør be om enda mer oppfølging gjennom graviditeten denne gangen, be om mer fosterdiagnostikk for å forsikre deg om barnet er friskt. Det burde de forstå at du vil ønske deg, så du ikke ender opp med å få et sykt barn til. Jeg syns det er det første du bør be om! Og så får du høre litt om alternativene du har ved fødsel. Jeg fødte også for litt over et år siden, i juli. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme gjennom en fødsel selv egentlig. Har aldri tatt keisersnitt, men tanken på at de skal skjære i meg er veldig skremmende for meg. Kanskje det ikke er slik for deg, men jeg syns du uansett skal undersøke alle muligheter du har i forhold til fødsel. Og vær åpen for hva du velger. Jeg tror ingen dømmer deg om du vil ta keisersnitt. Og keisersnitt er ingen enkel løsning. Ofte kan man ikke løfte noe i mange uker, man kommer seg ikke like fort etterpå også. Og ei i min barselgruppe fikk fødselsskade etter keisersnitt. Du skjønner det er mange grunner til at jeg er livredd keisersnitt. Ville bare nevne at det ikke er en dans på roser å ta keisersnitt heller. Det er liksom ikke bare å få ut ungen kjapt og rett på beina etterpå. Fødsel er tøft uansett hvilken metode man velger seg. Men ta et velinformert valg etter å ha snakket med jordmor, det råder jeg deg virkelig til! Og jeg håper du klarer å få en fin opplevelse, for det fortjener du nå!Takk<3 Nei fødselen har ikke noe med det å gjøre, så veit ikke helt hvorfor jeg er så redd for akkurat fødselen. Er nok mest det at livet vårt ble helt snudd på hodet inne på det rommet den natta, og vi endte opp med noe helt annet enn det vi «ønsket» oss. Andre sitter kanskje igjen med en god opplevelse til slutt når de får barnet sitt, og det gjorde ikke vi. (Føltes ikke sånn da). Det bar jo rett opp på nyfødt intensiv og det var den ene dårlige beskjeden etter den andre.
Så mye fælt folk opplever under en fødsel og allikevel klarer de å gjøre det igjen. Det er beundringsverdig.
Men det er jo ikke mer enn et år siden jeg fødte, så det kan jo ha noe med det å gjøre.
Ønsker bare at hele fødselsopplevelsen skal skje på annen måte. Jeg har aldri vært operert, så kan ikke forstå hvor ille det er med keisersnitt,hehe.
<3 Er allerede henvist til fosterdiagnostikk, men hørtes ut på fastlegen at det ikke ble noe ekstra oppfølging utover det, med mindre det dukket opp en grunn til det. Jo vanligvis oppdages jo kromosomavvik i uke 12, men på vår ultralyd da var alt normalt. Derfor kommer jeg ikke til å stole på ultralyd noe mer, men de vil heller ikke ta morkakeprøve feks om de ikke finner noe avvik på den ultralyden jeg skal på nå snart, så synes det er håpløst.
Takk
Hei, dette er jo overhode ikke det samme, men hos meg fant de ut ganske sent uke 38 at barnet hadde snudd seg til seteleie. Det vanlige er jo å føde vaginalt i seteleie, men etter samtale med overlege på sykehus åpnet de opp for at jeg kunne få søke planlagt keisersnitt på grunn av min psykiske helse som de skrev. Har ikke hatt noe problemer med psykisk helse annet enn den redslen for en setefødsel og miste kontrollen og frykten for å ende opp med hastesnitt.
Så mitt inntrykk er at de er overhode ikke så bastante på at en må føde vaginalt, hvis en har gode grunner for å søke om keisersnitt. Prat med jordmor om det så henviser hun nok videre om frykten blir for stor. Mors psyke og redsler taes på alvor er mitt inntrykk.
Men det skal sies at keisersnitt ikke er noe hokus pokus, jeg mistet mye blod, slet med tilknytningen til barnet, ammingen kom ikke igang, måtte sette blodfortynnende sprøyter i 14 dager selv, klarte ikke løfte ordentlig på 12 uker, vondt å komme ut av sengen. Og heftige etterblødninger og forstoppelse.