Gruer meg til fødselen:O

[Bkno8389582]

.

 

[Miss_30]

Hva med å lufte bekymringer med lege/jordmor? Kanskje du har en god nok grunn til ks.

 

[Elida]

Fikk du et alvorlig sykt barn grunnet fødsel?

Jeg tenker at du absolutt kan drøfte dette med jordmor og evt søke om elektiv sectio på bakgrunn av de utfordringene du har i livet i dag. Fikk du et alvorlig sykt barn grunnet fødsel så vil du nok få innvilget. Det er også støttesamtaler med jordmor på de store sykehusene som det kan være bra å snakke med. Når det er sakt så anbefaler jeg virkelig vaginal fødsel på medisinsk bakgrunn. Du vil også bruke mye lenger tid på å komme deg etterpå. Jeg har hatt sectio og vaginal fødsel, og må si at vaginal fødsel er til å anbefale.
Begynn med å snakke med jordmor om bekymringene dine, ofte hjelper det å bare få prater høyt om hva man tenker med noen som vet hva de snakker om.

 

[Bkno8389582]

.

 

[Elisabethh]

Uff! Fikk barnet en fødselsskade? Snakk med jordmor om dette! Håper du får hjelp til å sortere tankene og finne ut hva som er best for deg.
Jeg gruer meg også til fødsel, men vil så absolutt ikke ha keisersnitt. Jeg er livredd keisersnitt. Jeg hadde vaginal fødsel sist som endte dramatisk med stort blodtap og operasjon på meg. Ingen varige skader her, men jeg kjenner veldig på frykten for en fremtidig fødsel. Skjønner din frykt er så mye større om barnet ditt ble sykt av fødselen. Og kan ikke helt forestille meg hvordan du har det. Ville bare at du skulle vite du ikke er eneste som er engstelig for en ny fødsel. Håper du finner en løsning! Her er ikke løsningen keisersnitt, for det er jeg enda mer redd for. Men kanskje du bør høre litt fra jordmor hvilke fordeler/ulemper det er ved keisersnitt, høre litt om hva de kan gjøre for at du får en fin fødselsopplevelse uansett hva du velger å gjøre. Sender deg gode klemmer.

 

[Bkno8389582]

.

 

[Bkno8389582]

.

 

[Elisabethh]

Takk<3 Nei fødselen har ikke noe med det å gjøre, så veit ikke helt hvorfor jeg er så redd for akkurat fødselen. Er nok mest det at livet vårt ble helt snudd på hodet inne på det rommet den natta, og vi endte opp med noe helt annet enn det vi «ønsket» oss. Andre sitter kanskje igjen med en god opplevelse til slutt når de får barnet sitt, og det gjorde ikke vi. (Føltes ikke sånn da). Det bar jo rett opp på nyfødt intensiv og det var den ene dårlige beskjeden etter den andre.

Så mye fælt folk opplever under en fødsel og allikevel klarer de å gjøre det igjen. Det er beundringsverdig.
Men det er jo ikke mer enn et år siden jeg fødte, så det kan jo ha noe med det å gjøre.
Ønsker bare at hele fødselsopplevelsen skal skje på annen måte. Jeg har aldri vært operert, så kan ikke forstå hvor ille det er med keisersnitt,hehe.

Da syns jeg at du bør be om enda mer oppfølging gjennom graviditeten denne gangen, be om mer fosterdiagnostikk for å forsikre deg om barnet er friskt. Det burde de forstå at du vil ønske deg, så du ikke ender opp med å få et sykt barn til. Jeg syns det er det første du bør be om! Og så får du høre litt om alternativene du har ved fødsel. Jeg fødte også for litt over et år siden, i juli. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme gjennom en fødsel selv egentlig. Har aldri tatt keisersnitt, men tanken på at de skal skjære i meg er veldig skremmende for meg. Kanskje det ikke er slik for deg, men jeg syns du uansett skal undersøke alle muligheter du har i forhold til fødsel. Og vær åpen for hva du velger. Jeg tror ingen dømmer deg om du vil ta keisersnitt. Og keisersnitt er ingen enkel løsning. Ofte kan man ikke løfte noe i mange uker, man kommer seg ikke like fort etterpå også. Og ei i min barselgruppe fikk fødselsskade etter keisersnitt. Du skjønner det er mange grunner til at jeg er livredd keisersnitt. Ville bare nevne at det ikke er en dans på roser å ta keisersnitt heller. Det er liksom ikke bare å få ut ungen kjapt og rett på beina etterpå. Fødsel er tøft uansett hvilken metode man velger seg. Men ta et velinformert valg etter å ha snakket med jordmor, det råder jeg deg virkelig til! Og jeg håper du klarer å få en fin opplevelse, for det fortjener du nå!

 

[Jasmine]

Synes også du skal snakke med jordmor/lege grundig om dette, og be om ekstra oppfølging ifh til fosterfiagnostikk osv. Men siden du sier kromosonavvik, er ikke dette noe man ser på UL? Siden alt så fint ut som du sier? :/

Håper du vil sitte igjen med en bedre fødselsopplevelse nå til neste gang

 

[Luna86]

Hei, dette er jo overhode ikke det samme, men hos meg fant de ut ganske sent uke 38 at barnet hadde snudd seg til seteleie. Det vanlige er jo å føde vaginalt i seteleie, men etter samtale med overlege på sykehus åpnet de opp for at jeg kunne få søke planlagt keisersnitt på grunn av min psykiske helse som de skrev. Har ikke hatt noe problemer med psykisk helse annet enn den redslen for en setefødsel og miste kontrollen og frykten for å ende opp med hastesnitt.

Så mitt inntrykk er at de er overhode ikke så bastante på at en må føde vaginalt, hvis en har gode grunner for å søke om keisersnitt. Prat med jordmor om det så henviser hun nok videre om frykten blir for stor. Mors psyke og redsler taes på alvor er mitt inntrykk.

Men det skal sies at keisersnitt ikke er noe hokus pokus, jeg mistet mye blod, slet med tilknytningen til barnet, ammingen kom ikke igang, måtte sette blodfortynnende sprøyter i 14 dager selv, klarte ikke løfte ordentlig på 12 uker, vondt å komme ut av sengen. Og heftige etterblødninger og forstoppelse.

 

[Bkno8389582]

.

 

[Bkno8389582]

.

 

[Rybia]

<3 Er allerede henvist til fosterdiagnostikk, men hørtes ut på fastlegen at det ikke ble noe ekstra oppfølging utover det, med mindre det dukket opp en grunn til det. Jo vanligvis oppdages jo kromosomavvik i uke 12, men på vår ultralyd da var alt normalt. Derfor kommer jeg ikke til å stole på ultralyd noe mer, men de vil heller ikke ta morkakeprøve feks om de ikke finner noe avvik på den ultralyden jeg skal på nå snart, så synes det er håpløst.
Takk

Har du vurdert å reise til Sverige eller Danmark og ta NIPT test? Det vil kanskje kunne gi deg mer ro på at alt er i orden?

 

[Bkno8389582]

.

 

[Elida]

Hei, dette er jo overhode ikke det samme, men hos meg fant de ut ganske sent uke 38 at barnet hadde snudd seg til seteleie. Det vanlige er jo å føde vaginalt i seteleie, men etter samtale med overlege på sykehus åpnet de opp for at jeg kunne få søke planlagt keisersnitt på grunn av min psykiske helse som de skrev. Har ikke hatt noe problemer med psykisk helse annet enn den redslen for en setefødsel og miste kontrollen og frykten for å ende opp med hastesnitt.

Så mitt inntrykk er at de er overhode ikke så bastante på at en må føde vaginalt, hvis en har gode grunner for å søke om keisersnitt. Prat med jordmor om det så henviser hun nok videre om frykten blir for stor. Mors psyke og redsler taes på alvor er mitt inntrykk.

Men det skal sies at keisersnitt ikke er noe hokus pokus, jeg mistet mye blod, slet med tilknytningen til barnet, ammingen kom ikke igang, måtte sette blodfortynnende sprøyter i 14 dager selv, klarte ikke løfte ordentlig på 12 uker, vondt å komme ut av sengen. Og heftige etterblødninger og forstoppelse.

Grunnen til at du kan velge om du vil ha keisersnitt med seteleie er fordi 40 % av alle seteleier ender i keisersnitt likevel.