Gruer meg til fødsel, være vekke fra sønnen

Jeg gruer meg til fødselen denne gangen!
Ikke for smerten eller ubehaget den måtte bringe med seg, men å reise fra sønnen vår!

Vi vet at han kommer til å ha det helt fint med besteforeldre ! Men er mer det å reise bort fra han, redd for at han skal få feber /bli syk, han er plaget med magen som er hard, og bekymrer meg for at han ikke skal få tømt seg når vi ikke er der, at han skal bli redd og urolig, at svigermor er litt for rask med å smelle igjen bildøra når de feks har han med seg i bilen og dermed klemstre fingrene!...
Ok,- jeg høres veldig hysterisk ut og kan virke som om jeg ikke stoler på noen! Det gjør jeg!
Men feks med bildøren,- svigermor er av typen litt for energisk og hyper , snakker før hun tenker og kan være veldig etterpåklok ! Så akkurat det , kan faktisk skje! Hun har tendenser til å legge fra seg både strikke pinner, kniver ,slik at små barn kan fint nå i det! Litt skremmende synes jeg!

Og er litt for avslappet ,-for å vise at "dette kan jeg"...
Det blir liksom motsatt effekt da!

Generelt er alt annerledes denne gangen i og med at vi har sønnen vår som må ha folk med seg før vi reiser !
Sist var det jo han som kom til verden og det eneste å gjøre var å komme seg i bilen!

Føler og litt på den " stakkars sønnen vår"....nå kommer det en bror og invaderer livet ditt! Selv om det kommer til å bli så gøy også!!!
Og sønnen vår hadde jo oss helt for seg selv hele tiden,slik blir det jo ikke for nr 2 ....men allikevel føler jeg veldig på dette!
Og stappfull i hormoner gjør jo ikke ting bedre[emoji23]

Flere som føler det slik?
 
Jeg gruer meg til fødselen denne gangen!
Ikke for smerten eller ubehaget den måtte bringe med seg, men å reise fra sønnen vår!

Vi vet at han kommer til å ha det helt fint med besteforeldre ! Men er mer det å reise bort fra han, redd for at han skal få feber /bli syk, han er plaget med magen som er hard, og bekymrer meg for at han ikke skal få tømt seg når vi ikke er der, at han skal bli redd og urolig, at svigermor er litt for rask med å smelle igjen bildøra når de feks har han med seg i bilen og dermed klemstre fingrene!...
Ok,- jeg høres veldig hysterisk ut og kan virke som om jeg ikke stoler på noen! Det gjør jeg!
Men feks med bildøren,- svigermor er av typen litt for energisk og hyper , snakker før hun tenker og kan være veldig etterpåklok ! Så akkurat det , kan faktisk skje! Hun har tendenser til å legge fra seg både strikke pinner, kniver ,slik at små barn kan fint nå i det! Litt skremmende synes jeg!

Og er litt for avslappet ,-for å vise at "dette kan jeg"...
Det blir liksom motsatt effekt da!

Generelt er alt annerledes denne gangen i og med at vi har sønnen vår som må ha folk med seg før vi reiser !
Sist var det jo han som kom til verden og det eneste å gjøre var å komme seg i bilen!

Føler og litt på den " stakkars sønnen vår"....nå kommer det en bror og invaderer livet ditt! Selv om det kommer til å bli så gøy også!!!
Og sønnen vår hadde jo oss helt for seg selv hele tiden,slik blir det jo ikke for nr 2 ....men allikevel føler jeg veldig på dette!
Og stappfull i hormoner gjør jo ikke ting bedre[emoji23]

Flere som føler det slik?
Ja jeg kjenner på mye av det samme, barna våre er jo like gamle. Vi har ingen familie, så her skal hun være hos naboen (som også er styrer i barnehagen hennes). Hun er veldig trygg på hele den familien og tror nærmest hun bor borte hos dem, så akkurat det bekymrer meg ikke.
Men jeg gruer meg VELDIG til å være borte fra henne over flere dager. Vi har jo ingen familie her vi bor, så hun har aldri sovet borte fra en av oss før. Jeg tror hun kommer til å ha det veldig fint altså, men det blir verre for mammsen:p
Ellers tenker jeg også på at hun ikke er forberedt på det som kommer og har veldig dårlig samvittighet for det. Hun skjønner at det er en baby i magen, men hun aner jo ikke hva det innebærer.
Men tror som sagt alt dette er verst for oss mammaer, særlig nå som vi er så nært målstreken;)
 
Skjønner godt at du er bekymret. Høres ikke hysterisk ut, men en blanding av hormoner og stort mammahjerte. Vi mammaer har et stort brskyttelses behov. Kjente på det selv med fødsel nr 2. Jeg ble innlagt en uke før fødsel også pga sviktende helse hod meg og babyen. Pappaen var hjemme den uka jeg lå på sykehuset - kom på besøk med eldstemann hver dag - og besteforeldre tok over ved fødsel. Det som hjalp for meg var å tenke hva er er egentlig som kan gå galt, sånn realistisk sett. Ok han klemmer fingrene, men vil han ta noe langvarig skade av det? Når det gjelder kniver og strikkepinner går det ann å minne svigermor på dette, og sjansen er utrolig liten for at det skal skje noe.
Hvis alt går bra under fødsel kan dere reise fort hjem hvis du ønsker det eller dere kan få besøk av eldstemann på sykehuset.

Her gikk det veldig bra. Eldstemann kom fra det uten større skader. Ja han fikk med seg litt lite mat en dag i barnehagen og ble litt overforet en dag på sviskedessert (tror ikke farmor gjør det igjen....), men ingen større skader. Tror nok det som gjorde mest vondt i mitt mammahjerte var å være borte fra han så lenge og høre fra barnehagen at han virket utilpass. Men dette gikk heldigvis fort over når vi kom inn i daglige rutiner igjen
 
Kvir meg til å vere vekke frå min på snart 2 - veit det blir minst 4 netter., sikkert 5... Veit han kjeme til å ha det heilt fint, mi mor er allerede komt på besøk til oss og faren min kjem på fredag. Han koser seg masse med besteforeldra sine, og sambo blir vekke frå han sikkert bare 2 dager. Dei kjem til å ta han med til meg kvar dag, så prøver å tenke at eg må bare bruke tida på sjukehuset til å slappe av [emoji106]
 
Ja jeg kjenner på mye av det samme, barna våre er jo like gamle. Vi har ingen familie, så her skal hun være hos naboen (som også er styrer i barnehagen hennes). Hun er veldig trygg på hele den familien og tror nærmest hun bor borte hos dem, så akkurat det bekymrer meg ikke.
Men jeg gruer meg VELDIG til å være borte fra henne over flere dager. Vi har jo ingen familie her vi bor, så hun har aldri sovet borte fra en av oss før. Jeg tror hun kommer til å ha det veldig fint altså, men det blir verre for mammsen:p
Ellers tenker jeg også på at hun ikke er forberedt på det som kommer og har veldig dårlig samvittighet for det. Hun skjønner at det er en baby i magen, men hun aner jo ikke hva det innebærer.
Men tror som sagt alt dette er verst for oss mammaer, særlig nå som vi er så nært målstreken;)

Ja tror det er verst for oss ja[emoji23]
Mannen min er ikke så bekymra for å si det sånn ![emoji4]

Vi er jo heldige som har fam i nærheten , men tanken på å være vekke er ikke noe god nei!

Godt at dere har noen som hun kjenner godt og hun er trygg på ! Det er jo kjempe bra!
Men ja ,- det er et lite men!
Så jeg gleder meg til baby er født og alle gjenforenes igjen[emoji173]️
 
Mannen kan jo dra hjem når baby er født, så blir det sannsynligvis ikke så lenge uten begge foreldrene? Vet ikke hvor lang reisevei dere har, da. :)

Ja det tenker jeg og! Men som han sier ,vi må jo se an forløpet!
Sist gang ble jeg liggende på intensiven så da måtte han passe babyen første natta !
Satser på at vi slipper det denne gangen !
Er bare en times kjøring heldigvis!

Og selv om besteforeldre kan passe han uten problem så stresser jeg litt med at han skal bli syk! Er jo snart tida for det....høst og Bhg start[emoji23]
Og da føler jeg uansett at det er best at han da passer sønnen vår ! Siden han kjenner bedre til ting når han er syk enn besteforeldre +at barna trenger mamma og pappa ekstra da!
 
Ja det tenker jeg og! Men som han sier ,vi må jo se an forløpet!
Sist gang ble jeg liggende på intensiven så da måtte han passe babyen første natta !
Satser på at vi slipper det denne gangen !
Er bare en times kjøring heldigvis!

Og selv om besteforeldre kan passe han uten problem så stresser jeg litt med at han skal bli syk! Er jo snart tida for det....høst og Bhg start[emoji23]
Og da føler jeg uansett at det er best at han da passer sønnen vår ! Siden han kjenner bedre til ting når han er syk enn besteforeldre +at barna trenger mamma og pappa ekstra da!

Jeg skjønner hva du mener, men det kommer nok til å gå helt fint. :) Og nå er det jo ikke noen vei tilbake heller, så det er bare å hoppe i det og gjøre det beste ut av det. Ingen er tjent med at du stresser med dette, så prøv å tenke positivt.
 
Jeg skjønner hva du mener, men det kommer nok til å gå helt fint. :) Og nå er det jo ikke noen vei tilbake heller, så det er bare å hoppe i det og gjøre det beste ut av det. Ingen er tjent med at du stresser med dette, så prøv å tenke positivt.

Ja! Vi må jo gjøre det!
Mine foreldre bor like nært men de er kanskje vekkreist når d skjer, eller på jobb ! Så da må d bli slik
 
Jeg er litt motsatt jeg da. Gleder meg til litt "fri" fra de hjemme:)

Skjønner jo den også :) vi trenger jo de også !
Skulle ønske jeg heller hadde klart å vinkle det litt mer den veien !
Men tror det er alt dette med magen hans bl annet som uroer meg!
Han må ha hjelpemidler for magen daglig og bør bæsje hver dag ellers stopper han helt opp!
Og er livredd for at han skal bli helt forstoppet..
 
Kvir meg til å vere vekke frå min på snart 2 - veit det blir minst 4 netter., sikkert 5... Veit han kjeme til å ha det heilt fint, mi mor er allerede komt på besøk til oss og faren min kjem på fredag. Han koser seg masse med besteforeldra sine, og sambo blir vekke frå han sikkert bare 2 dager. Dei kjem til å ta han med til meg kvar dag, så prøver å tenke at eg må bare bruke tida på sjukehuset til å slappe av [emoji106]

Såpass ja! Ja skjønner deg også !!!
Men vi får prøve å slappe av som du sier ! Når vi kommer hjem ,så vil det jo bli mer hektisk.[emoji4]
Men er ikke lett å tenke sånn heller ennå[emoji23]
 
Skjønner godt at du er bekymret. Høres ikke hysterisk ut, men en blanding av hormoner og stort mammahjerte. Vi mammaer har et stort brskyttelses behov. Kjente på det selv med fødsel nr 2. Jeg ble innlagt en uke før fødsel også pga sviktende helse hod meg og babyen. Pappaen var hjemme den uka jeg lå på sykehuset - kom på besøk med eldstemann hver dag - og besteforeldre tok over ved fødsel. Det som hjalp for meg var å tenke hva er er egentlig som kan gå galt, sånn realistisk sett. Ok han klemmer fingrene, men vil han ta noe langvarig skade av det? Når det gjelder kniver og strikkepinner går det ann å minne svigermor på dette, og sjansen er utrolig liten for at det skal skje noe.
Hvis alt går bra under fødsel kan dere reise fort hjem hvis du ønsker det eller dere kan få besøk av eldstemann på sykehuset.

Her gikk det veldig bra. Eldstemann kom fra det uten større skader. Ja han fikk med seg litt lite mat en dag i barnehagen og ble litt overforet en dag på sviskedessert (tror ikke farmor gjør det igjen....), men ingen større skader. Tror nok det som gjorde mest vondt i mitt mammahjerte var å være borte fra han så lenge og høre fra barnehagen at han virket utilpass. Men dette gikk heldigvis fort over når vi kom inn i daglige rutiner igjen

Ja sjansen for at noe går galt er jo liten ..samtidig så er jeg ikke helt avslappet med henne på enkelte sånne ting dessverre!
Samtidig tror jeg de er mer skjerpet når de er alene med han enn når vi er der ! For da er jo vi de som har hovudansvaret!

Jeg bare blir litt stressa av kniver og andre farlige ting som små barn ikke skal røre!

Husker et ekkelt eksempel og det var i de tider han brukte vippestol!
Da var vi og flere samlet hos dem på familie middag !

Hun girer seg litt vel mye opp da! Og jeg fryktet at noe kom til å skje i forkant !

Det som skjer er at hu spurtet forbi vippestolen med et serveringsfat, og greier å spenne til vippestolen slik at den vipper tilsides men veltet heldigvis ikke !
Det er liksom så typisk !
Eller når hun skjenker kaffe mens han er rundt henne og i fare for å få kaffen over seg!!!

Og virker litt naiv til å tro at han springer ikke opp i veien osv! Men det gjør han!!
Så jeg er glad at bestefaren er der når de skal passe!
Regner med det blir dem som må passe da mine reiser vekk eller er på jobb
 
Back
Topp