ofRivia
Andre møte med forumet
Hei!
Tekstvegg på vei
Jeg er ny her, og førstegangsfødende med termin i slutten av februar. Jeg kjenner ingen andre som er gravide, og jeg trenger sårt noen råd fra andre, da jeg er i økende grad bekymret i forkant av fødsel og hvordan jeg skal bli møtt.
Jeg går til ekstra oppfølging ved et stort sykehus, og jeg opplever i økende grad et anstrengt forhold til jordmoren jeg går der til fast. Jeg er permittert, men aktiv i andre verv, og hun beskriver det som at jeg "sitter hjemme". Dette har hun nevnt flere ganger. Videre virker hun irritert når jeg spør om ting jeg lurer på. Det står på helsekortet mitt at jeg har angst (det er dog ikke snakk om noe altomfattende og ødeleggende angst), og jeg lurer på om det kan ha påvirket hennes syn på meg.
I løpet av de siste ukene har det vært et par episoder der jeg har kjent svakere og færre bevegelser i noen dager av gangen, og jeg har fått beskjed om å komme til sykehuset for en sjekk. Alt har heldigvis stått bra til. Jeg har morkake på forsiden, så jeg er bevisst på at dette demper en del av bevegelsene, men har skjønt det ut i fra info på nettsidene til sykehuset at man skal ta kontakt uansett. Jeg synes dette har vært vanskelig å vurdere selv, og har derfor bedt om hjelp til dette over telefon først og fremst, men blitt bedt om å komme inn til sjekk som sagt, for å bare være på den sikre siden.
Sist gang så var jordmoren "min" på jobb, og hun tok over fra den andre, hyggelige jordmoren jeg snakket med. Hun overtok liksom hele situasjonen. Hun lurte på hva mannen min syntes om dette, og om jeg ikke kunne slå meg til ro med at ting sto bra til to uker tidligere på ultralydkontroll. Hadde jeg i det hele tatt satt meg inn i dette med å kjenne liv i svangerskapet? Jeg følte meg som en hysterisk gås som kastet bort hennes tid. I følge nettsiden til sykehuset, så skal jeg ta kontakt med sykehuset med én gang etter uke 24 dersom jeg kjenner mindre liv i løpet av to timer. Jeg synes det er underlig at hun hadde den reaksjonen overfor meg, samtidig som både infosider og andre jordmødre sier at jeg skal ikke vurdere dette selv, jeg skal ta kontakt hvis jeg er i tvil.
I tillegg er hun veldig hardhendt med doppleren de gangene jeg har vært hos henne, mens kommunal jordmor er mye mer forsiktig. Det gjør ikke noe med litt røff behandling, men nå har jeg begynt å tenke på om hun kanskje gjør det av irritasjon - er det noen andre som opplever at dette varierer fra jordmor til jordmor?
Jeg gruer meg ikke nevneverdig til fødsel i utgangspunktet, men nå er jeg redd for at hun er på jobb når jeg skal føde og at jeg skal bli tatt mindre på alvor underveis i prosessen. Jeg har lyst til å droppe å gå hos henne, men samtidig er jeg takknemlig for den ekstra oppfølgingen. I det minste tenker jeg at jeg burde si i fra til henne, er dog usikker på hvor mye det vil hjelpe.
Er jeg kanskje bare sart og hormonell, og uerfaren?
Eller har andre lignende erfaringer og har noen råd å komme med? 
Tekstvegg på vei
Jeg er ny her, og førstegangsfødende med termin i slutten av februar. Jeg kjenner ingen andre som er gravide, og jeg trenger sårt noen råd fra andre, da jeg er i økende grad bekymret i forkant av fødsel og hvordan jeg skal bli møtt.Jeg går til ekstra oppfølging ved et stort sykehus, og jeg opplever i økende grad et anstrengt forhold til jordmoren jeg går der til fast. Jeg er permittert, men aktiv i andre verv, og hun beskriver det som at jeg "sitter hjemme". Dette har hun nevnt flere ganger. Videre virker hun irritert når jeg spør om ting jeg lurer på. Det står på helsekortet mitt at jeg har angst (det er dog ikke snakk om noe altomfattende og ødeleggende angst), og jeg lurer på om det kan ha påvirket hennes syn på meg.
I løpet av de siste ukene har det vært et par episoder der jeg har kjent svakere og færre bevegelser i noen dager av gangen, og jeg har fått beskjed om å komme til sykehuset for en sjekk. Alt har heldigvis stått bra til. Jeg har morkake på forsiden, så jeg er bevisst på at dette demper en del av bevegelsene, men har skjønt det ut i fra info på nettsidene til sykehuset at man skal ta kontakt uansett. Jeg synes dette har vært vanskelig å vurdere selv, og har derfor bedt om hjelp til dette over telefon først og fremst, men blitt bedt om å komme inn til sjekk som sagt, for å bare være på den sikre siden.
Sist gang så var jordmoren "min" på jobb, og hun tok over fra den andre, hyggelige jordmoren jeg snakket med. Hun overtok liksom hele situasjonen. Hun lurte på hva mannen min syntes om dette, og om jeg ikke kunne slå meg til ro med at ting sto bra til to uker tidligere på ultralydkontroll. Hadde jeg i det hele tatt satt meg inn i dette med å kjenne liv i svangerskapet? Jeg følte meg som en hysterisk gås som kastet bort hennes tid. I følge nettsiden til sykehuset, så skal jeg ta kontakt med sykehuset med én gang etter uke 24 dersom jeg kjenner mindre liv i løpet av to timer. Jeg synes det er underlig at hun hadde den reaksjonen overfor meg, samtidig som både infosider og andre jordmødre sier at jeg skal ikke vurdere dette selv, jeg skal ta kontakt hvis jeg er i tvil.
I tillegg er hun veldig hardhendt med doppleren de gangene jeg har vært hos henne, mens kommunal jordmor er mye mer forsiktig. Det gjør ikke noe med litt røff behandling, men nå har jeg begynt å tenke på om hun kanskje gjør det av irritasjon - er det noen andre som opplever at dette varierer fra jordmor til jordmor?
Jeg gruer meg ikke nevneverdig til fødsel i utgangspunktet, men nå er jeg redd for at hun er på jobb når jeg skal føde og at jeg skal bli tatt mindre på alvor underveis i prosessen. Jeg har lyst til å droppe å gå hos henne, men samtidig er jeg takknemlig for den ekstra oppfølgingen. I det minste tenker jeg at jeg burde si i fra til henne, er dog usikker på hvor mye det vil hjelpe.
Er jeg kanskje bare sart og hormonell, og uerfaren?
Eller har andre lignende erfaringer og har noen råd å komme med? 
siden du ikke får byttet, ville jeg definitivt tatt det opp med henne. Hvis du sliter med å finne ordene, ville jeg bare lest av det du har skrevet her. Du formulerte det veldig fint. 
Av og til matcher man bare ikke og det er en god nok grunn til å be om en annen jordmor. At man ikke nødvendigvis får en perfekt jordmor kan man ikke forvente, men når hun gjør deg usikker, får deg til å føle at du maser, stiller unødige kontrollspørsmål osv så har du god grunn, om du forteller henne hva du føler vil hun kanskje også finne en løsning 
). Ville uansett hørt i ekspedisjonen og sagt at jeg VILLE bytte. Ellers så får du bare håpe hun ikke er på vakt når du skal føde 
lykke til, og håper det ordner seg for deg, for sånn her skal det ikke være 
