Gruer meg til fødsel/ks

B.I_84❤️

Forelsket i forumet
❤️ Septemberlykke 2020 ❤️
Åh herremin! Nå har jeg ligget våken flerenetter og gruet meg som pokker til å ta keisersnitt,ennå jeg har jo vært gjennom det 2 ggr før,og vet jo egentlig at det mest sannsynlig går kjempefint.men ligger altså å ser for meg de værste scenarioer og er redd for at jeg skal bli så redd at det klikker for meg når jeg ligger der:banghead: huff!
Må ta ks denne gangen,da jeg har hatt 2 tidligere.

fler som gruer seg til fødsel? Ks eller ei?
 
Jeg gruer meg og er kjempe redd. Er førstegangsfødende.. :sorry: prøver å ikke tenke på det enda, men av og til slår det meg at det er faktisk ikke lenge igjen.. blir helt svett og uvell av hele greia :(
 
Jeg gruer meg og er kjempe redd. Er førstegangsfødende.. :sorry: prøver å ikke tenke på det enda, men av og til slår det meg at det er faktisk ikke lenge igjen.. blir helt svett og uvell av hele greia :(
Det er kjempeekkelt! Man vil jo bare nyte denne tiden..
:Heartred
Ennå jeg har hatt 2 kjempefine opplevelser tidligere:Heartblue:Heartpink
 
Jeg gruer meg også. Blir keisersnitt nr tre på meg og.
Hadde en skikkelig dårlig opplevelse med første på lokalsykehus. Med andre var fødeavdeling på lokalsykehuset sommer stengt så vi måtte på et annet sykehus, der hadde vi en fantastisk opplevelse:Heartred
Denne gangen blir det lokalsykehuset igjen tror jeg.
 
Jeg gruer meg også. Og tenker mye det samme. At det skal klikke for meg. Spesielt hvis de skulle sette igang med hastesnitt. Begge fødsler har gått bra tidligere uten noen komplikasjoner med hverken meg eller baby så det føles en smule irriterende å gå med disse tankene. Jeg husker at det var vondt men det bekymrer meg ikke. Det er mer påkjenningen på kroppen pg psyken som bekymrer meg.
 
Jeg gruer meg også. Fødselen sist gikk i teorien helt fint, men de grusomme smertene gjør meg veldig redd. Husker jeg ønsket å dø, fremfor å oppleve flere rier. 7 timer på sykehuset i aktiv fødsel, før jeg endelig fikk epidural. Det var de verste, mest smertefulle timene i mitt liv. Og jeg har tidligere både brukket bein og fått andregrads kjemisk forbrenning på hufsa.

Skal ikke ta KS, med mindre morkaka ikke flytter seg da. Og helt ærlig håper jeg nesten den ikke gjør det, så jeg kan få KS fremfor å måtte føde..

Håper ikke jeg skremmer noen førstegangs nå, men smerteterskler er veldig forskjellige og jeg er ekstremt følsom ovenfor smerte.
 
Gruer meg jeg også. Har hatt to vanskelige fødsler, så jeg får god oppfølging denne gangen. Jeg har blitt henvist til rådgivningssenter for gravide og skal ha første samtale der i slutten av mai. Ser frem til å få komme der og prate om de andre fødslene, og de skulle følge meg opp med vekstkontroller fremover. Også «planlegge» neste fødsel. Men bruker mye energi og tid på å tenke på de to andre fødslene.
 
Jeg gruer meg ikke enda, men kan hende det blir annerledes når september nærmer seg :p Ble satt i gang sist pga høyt blodtrykk, og det endte i styrtfødsel med skikkelig kraftige rier uten pause, så håper bare jeg slipper det denne gangen. Vil så gjerne at fødselen skal starte av seg selv, selv om jeg da forstår at det kan komme til å ta lengre tid :rolleyes: Har lyst til å være mer tilstede denne gangen. Gleder meg mye mer enn jeg gruer meg. Ja, det gjør vondt, og det er grusomt akkurat mens det står på, men så er babyen plutselig der, og det gleder jeg meg til. Det er helt fantastisk:love7
 
Jeg gruer meg ikke enda, men kan hende det blir annerledes når september nærmer seg :p Ble satt i gang sist pga høyt blodtrykk, og det endte i styrtfødsel med skikkelig kraftige rier uten pause, så håper bare jeg slipper det denne gangen. Vil så gjerne at fødselen skal starte av seg selv, selv om jeg da forstår at det kan komme til å ta lengre tid :rolleyes: Har lyst til å være mer tilstede denne gangen. Gleder meg mye mer enn jeg gruer meg. Ja, det gjør vondt, og det er grusomt akkurat mens det står på, men så er babyen plutselig der, og det gleder jeg meg til. Det er helt fantastisk:love7
Ja, akkurat det øyeblikket er helt magisk og det ser jeg virkelig frem til❤️
 
Jeg gruer meg og er kjempe redd. Er førstegangsfødende.. :sorry: prøver å ikke tenke på det enda, men av og til slår det meg at det er faktisk ikke lenge igjen.. blir helt svett og uvell av hele greia :(
Klarer du å definere hva du gruer deg til?

Jeg skal føde for tredje gang, og sa rett etter fødsel nummer 2 at dette gjør jeg aldri igjen. :p Jeg synes det er jævlig slitomt og jævlig vondt å føde, men det er egentlig så innmari fort gjort. Jeg synes egentlig at disse første ukene med dårlig form og kvalme er verre, da føles det liksom mye mer meningsløst. Når fødselen starter vet man at det snart er over, og selv om det er vondt går tida og det går framover på en måte.

Har også god erfaring med hvor seriøst helsepersonell tar det, og hvor godt de faktisk passer på. Jordmødrene er veldig gode på å bruke hele seg for å hele tiden vurdere form, fremgang osv. I min første fødsel sa jordmor "Nå bestiller jeg epidural " i det sekundet jeg tenkte at jeg faktisk ikke orka mer, uten at jeg hadde sagt noe. Så jeg føler meg iallfall trygg i jordmors hender.
 
Klarer du å definere hva du gruer deg til?

Jeg skal føde for tredje gang, og sa rett etter fødsel nummer 2 at dette gjør jeg aldri igjen. :p Jeg synes det er jævlig slitomt og jævlig vondt å føde, men det er egentlig så innmari fort gjort. Jeg synes egentlig at disse første ukene med dårlig form og kvalme er verre, da føles det liksom mye mer meningsløst. Når fødselen starter vet man at det snart er over, og selv om det er vondt går tida og det går framover på en måte.

Har også god erfaring med hvor seriøst helsepersonell tar det, og hvor godt de faktisk passer på. Jordmødrene er veldig gode på å bruke hele seg for å hele tiden vurdere form, fremgang osv. I min første fødsel sa jordmor "Nå bestiller jeg epidural " i det sekundet jeg tenkte at jeg faktisk ikke orka mer, uten at jeg hadde sagt noe. Så jeg føler meg iallfall trygg i jordmors hender.
Nei det vet jeg ikke. Det er vel kanskje hele greia og at jeg ikke vet hva jeg går til.. men får jo snakket med jordmor om fødsel etterhvert, så håper det hjelper :happy:
 
Nei det vet jeg ikke. Det er vel kanskje hele greia og at jeg ikke vet hva jeg går til.. men får jo snakket med jordmor om fødsel etterhvert, så håper det hjelper :happy:
Ja, det ukjente er skummelt! Snakk masse med jordmor når du får komme dit. Jeg er veldig glad i en serie som heter jordmødrene, den ligger på NRK nett-tv. Spesielt sesong 2 (tror jeg), der er de rundt på små fødestuer, og den serien viser så godt hvor flinke jordmødrene er. Anbefales hvis du orker å se fødsler ❤
 
Jeg gruer meg også. Og tenker mye det samme. At det skal klikke for meg. Spesielt hvis de skulle sette igang med hastesnitt. Begge fødsler har gått bra tidligere uten noen komplikasjoner med hverken meg eller baby så det føles en smule irriterende å gå med disse tankene. Jeg husker at det var vondt men det bekymrer meg ikke. Det er mer påkjenningen på kroppen pg psyken som bekymrer meg.
Ja,akkurat sånn her og,gruer meg psykisk liksom.smertene etterpå gjør meg ikke så mye..
 
Jeg har av en eller annen merkelig grunn klart å bygge opp litt redsel mot denne fødselen. Sist gang ble jeg igangsatt, åpningen gikk veldig fort men pressingen normalt, ble litt styr etterpå men husker jo jeg sa "Dette var ikke sååå ille, jeg kan gjøre det igjen" ca rett etter fødselen.
Tror jeg kommer til å være nervøs til det hele starter, håper jeg klarer å gå inn i fødslen med samme tankegang som sist "jeg aner ikke hva som kommer, så det som skjer det skjer" men dette er litt vanskeligere nå som jeg har født før :rolleyes:
Samtidig er ingen fødsler like, så må bare (prøve) å stole på kroppen.:)
 
Ja,akkurat sånn her og,gruer meg psykisk liksom.smertene etterpå gjør meg ikke så mye..

Prøver å tenke at jeg sikkert glemmer å tenke i øyeblikket. Og har antageligvis alt for mye tid til å tenke nå :wideyed:

Også kommer det ett MEN etter et annet MEN og sånn går no dagan heh....
 
Hadde en ganske heftig fødsel sist. Husker jeg tenkte at jeg skulle dø. I samme øyeblikk som babyen kom ut, kom det to damer i grønne frakker for å trille meg til hastekeisersnitt. Kunne ikke sitte på 3 mnd. Ganske vanskelig kjøretur hjem fra sykehuset. 10 mil i baksetet på en golf 1986-modell er ikke å anbefale rett etter fødsel.

Denne gangen håper jeg det går bedre.
 
Hadde en ganske heftig fødsel sist. Husker jeg tenkte at jeg skulle dø. I samme øyeblikk som babyen kom ut, kom det to damer i grønne frakker for å trille meg til hastekeisersnitt. Kunne ikke sitte på 3 mnd. Ganske vanskelig kjøretur hjem fra sykehuset. 10 mil i baksetet på en golf 1986-modell er ikke å anbefale rett etter fødsel.

Denne gangen håper jeg det går bedre.
Huff :( krysser fingrene for en myye bedre opplevelse denne gangen:Heartred
 
Tror det er den største frykten hos meg. At jeg skal dø under fødsel. Pga stort press på kroppen. Jeg fryktet det før de andre fødslene også. Jeg blir så slapp og svak i svangerskapet at jeg ikke skjønner hvordan det skal gå og nå er jeg i tillegg 13 år eldre enn sist så da er jo ihvertfall sjansen der liksom. (Tanker fra den dype frykten, logiske meg tenker ikke sånn)
 
Tror det er den største frykten hos meg. At jeg skal dø under fødsel. Pga stort press på kroppen. Jeg fryktet det før de andre fødslene også. Jeg blir så slapp og svak i svangerskapet at jeg ikke skjønner hvordan det skal gå og nå er jeg i tillegg 13 år eldre enn sist så da er jo ihvertfall sjansen der liksom. (Tanker fra den dype frykten, logiske meg tenker ikke sånn)
Ja,jeg tenker ikke heller rasjonelt i det hele tatt! Men kommer likevel til å ta det opp med de.husker jeg var så redd under ks sist at jeg bare lå å ristet..i den delen av kroppen som ikke var forlammet da ;)
 
Ja,jeg tenker ikke heller rasjonelt i det hele tatt! Men kommer likevel til å ta det opp med de.husker jeg var så redd under ks sist at jeg bare lå å ristet..i den delen av kroppen som ikke var forlammet da ;)

Takk for at du deler, det hjelper å kjenne på at man ikke er alene ❤
 
Back
Topp