Gruer meg slik å si det på jobb

Skogstjerne

Blir kjent med forumet
MayDay2021
Jeg er nå 12+3, og jeg føler jeg må fortelle det på jobb snart, men jeg gruer meg slik. Dette fordi jeg elsker jobben min. Vi er to som jobber ilag, og jeg ble ansatt i februar.

Jobben har brukt mye tid og penger på å lære meg opp som gjør saken 10 ganger verre. Realiteten er at jeg ikke vil komme tilbake på den jobben pga. Vi nå har ett avstandsforhold.

Dette er ikke ett planlagt svangerskap, og jeg føler meg så fæl med at jeg er gravid og jeg vet jeg kommer til å gjøre ting vanskelig på jobb :(
 
Samme her egentlig.. Gruer meg skikkelig til alle de dømmende blikkene og kommentarer jeg vet jeg vil få.
Dette er heller absolutt ikke planlagt og jeg vet at de trenger meg sårt tilbake så snart som mulig.
Sist gang jeg var gravid med mini så anbefalte verneombudet meg å ta abort så jeg gleder meg virkelig ikke til å si noe :yuck:
 
Samme her egentlig.. Gruer meg skikkelig til alle de dømmende blikkene og kommentarer jeg vet jeg vil få.
Dette er heller absolutt ikke planlagt og jeg vet at de trenger meg sårt tilbake så snart som mulig.
Sist gang jeg var gravid med mini så anbefalte verneombudet meg å ta abort så jeg gleder meg virkelig ikke til å si noe :yuck:
Er du seriøs? Verneombudet sa at du burde ta abort??? Det er noe av det verste jeg har hørt :wideyed: Den hadde jeg ikke latt gli forbi i stillhet. Kjenner jeg blir skikkelig forbannet :mad:
 
Er du seriøs? Verneombudet sa at du burde ta abort??? Det er noe av det verste jeg har hørt :wideyed: Den hadde jeg ikke latt gli forbi i stillhet. Kjenner jeg blir skikkelig forbannet :mad:

Gjorde ikke det da, har en liten på snart 9 mnd, men pga dette kommer jeg garantert til å få endel kommentarer.
 
Gjorde ikke det da, har en liten på snart 9 mnd, men pga dette kommer jeg garantert til å få endel kommentarer.
Skjønte at du ikke gjorde det altså, var den kommentaren jeg reagerte på :wideyed:Det er jo ikke noe man sier til andre, og i alle fall ikke i den sammenhengen :confused:
Skjønner at det er ubehagelig med de kommentarene når man får to tette, men det er jo livet ditt, jobb er jobb :)
 
Samme her egentlig.. Gruer meg skikkelig til alle de dømmende blikkene og kommentarer jeg vet jeg vil få.
Dette er heller absolutt ikke planlagt og jeg vet at de trenger meg sårt tilbake så snart som mulig.
Sist gang jeg var gravid med mini så anbefalte verneombudet meg å ta abort så jeg gleder meg virkelig ikke til å si noe :yuck:
Herregud så uhørt!! Og så utrolig trist :( Det at vi er gravide er jo med på å sikre Norges framtid, sikre at vi har arbeidende kapital for å støtte oss i fremtiden. Blir så sint når arbeidsgivere ikke ser det! :(
 
Jeg er nå 12+3, og jeg føler jeg må fortelle det på jobb snart, men jeg gruer meg slik. Dette fordi jeg elsker jobben min. Vi er to som jobber ilag, og jeg ble ansatt i februar.

Jobben har brukt mye tid og penger på å lære meg opp som gjør saken 10 ganger verre. Realiteten er at jeg ikke vil komme tilbake på den jobben pga. Vi nå har ett avstandsforhold.

Dette er ikke ett planlagt svangerskap, og jeg føler meg så fæl med at jeg er gravid og jeg vet jeg kommer til å gjøre ting vanskelig på jobb :(
Sånn er det når man ansetter , man har ingen garanti på om dem er det en liten stund eller flere år , jeg vil velge å tru at hun vil Seff synst det er trist å miste deg , men også være glad på dine veier :Heartred
At du trives så godt i jobben også , gjør det til at du synst det er vanskeligere for du vet selv at du må slutte
Men dette er ikke noe du skal ha føle deg fæl for , kjærlighet dukker opp der den er ment for å dukke opp , at du må flytte blir en positiv ting for dere som en fam :Heartred
Er ikke alt man kan planlegge her i livet , men følg hjerte ditt, så vil du se en annen jobb vil dukke opp når tiden er inne for det :love7

Hilsen en Skjef :smug::joyful:
 
Samme her egentlig.. Gruer meg skikkelig til alle de dømmende blikkene og kommentarer jeg vet jeg vil få.
Dette er heller absolutt ikke planlagt og jeg vet at de trenger meg sårt tilbake så snart som mulig.
Sist gang jeg var gravid med mini så anbefalte verneombudet meg å ta abort så jeg gleder meg virkelig ikke til å si noe :yuck:

:nailbiting: ba deg å ta abort? Da skjønner jeg veldig godt at du ikke ser frem til det. Jeg håper virkelig ikke at det er noe du blir spurt igjen om. Skulle ikke ha vært lov å sagt noe sånt.
 
Sånn er det når man ansetter , man har ingen garanti på om dem er det en liten stund eller flere år , jeg vil velge å tru at hun vil Seff synst det er trist å miste deg , men også være glad på dine veier :Heartred
At du trives så godt i jobben også , gjør det til at du synst det er vanskeligere for du vet selv at du må slutte
Men dette er ikke noe du skal ha føle deg fæl for , kjærlighet dukker opp der den er ment for å dukke opp , at du må flytte blir en positiv ting for dere som en fam :Heartred
Er ikke alt man kan planlegge her i livet , men følg hjerte ditt, så vil du se en annen jobb vil dukke opp når tiden er inne for det :love7

Hilsen en Skjef :smug::joyful:

Det er nok sant det du sier. Kan være at jeg legger for mye i det, men jeg vet også at jeg gjør ting komplisert. Så tenker jeg siden jeg virkelig liker jobben min og hun jeg jobber med så gjør det ting litt verre for meg :arghh: jeg møtte han samme dag som jeg ble tilbudt jobben faktisk, men da såg jeg ikke for meg at jeg skulle være gravid 9 mnd seinere:oops:
 
Har sagt det til en kollega / venninne og hun ble veldig glad på mine vegne. Tror nok at sjefen gjør det samme etter at sjokket og panikken over å måtte skaffe enda en sykepleier vikar har gitt seg!
Prøver å tenke positivt men starter 5 des. Så det nærmer seg altfor fort :nailbiting:
 
Har fortalt en kollega at jeg er gravid, og hun skal være med meg og fortelle om graviditeten imorgen. (Er 13+0 i dag)
Fant ut om graviditeten etter jeg ble ansatt som lærling og gruer meg enormt ettersom jeg bare har jobbet der i 3mnd.. ikke planlagt graviditeten heller da jeg ble gravid på spiral før uttak
 
Jeg har jobbet en stund nå for å få en ny jobb, og ble gravid før kontrakt var signert. Var så redd for å fortelle at jeg var gravid også få beskjed om at de ikke trengte meg like vel. Men sjefen der tok det meget pent, gratulerte meg og hun ville fortsatt at jeg skulle begynne hos dem. Sjefen på hovedjobben min var helt sikker på at hun ikke ville ansette meg nå som jeg var gravid, fordi det ville ikke han gjort, så det gjorde meg ekstra bekymret når jeg skulle si det. Men det gikk over all forventning og jeg har en ny jobb å glede meg til ☺️

Selv føler jeg det aldri passer helt perfekt å bli gravid, men når man først er der så er det en gledelig nyhet som de aller fleste vil gratulere deg for ❤️
 
Endelig fikk jeg fortalt det på jobb, og jeg gikk her og grudde meg uten grunn. Jeg har fortsatt litt dårlig samvittighet, men det tror jeg er fordi jeg er så glad i jobben min.

Føler meg mye mye lettere❤️
 
Kjenner på det samme. Er 14+3 og har ikke fortalt det på jobb enda. Tenker å si det imorgen og gruer meg litt. Lurer også på om det kan gjøre at jeg ikke blir vurdert for lederstillinger som har vært snakket om siden jeg da skal ut i permisjon i slutten av april... :(Men føler jeg må si det snart.
 
Kjenner på det samme. Er 14+3 og har ikke fortalt det på jobb enda. Tenker å si det imorgen og gruer meg litt. Lurer også på om det kan gjøre at jeg ikke blir vurdert for lederstillinger som har vært snakket om siden jeg da skal ut i permisjon i slutten av april... :(Men føler jeg må si det snart.

Uff, tenkt at vi skal gå og føle det slik. Jeg føler meg mye mer avslappet nå når jeg har sagt det, siden det har kanskje vært det som har opptatt tankene mine i det siste er jobben. Selv om jeg har laget ett lite styr der :oops: jeg håper det går bra når du forteller det og at det ikke påvirker noe ❤️
 
Uff, tenkt at vi skal gå og føle det slik. Jeg føler meg mye mer avslappet nå når jeg har sagt det, siden det har kanskje vært det som har opptatt tankene mine i det siste er jobben. Selv om jeg har laget ett lite styr der :oops: jeg håper det går bra når du forteller det og at det ikke påvirker noe ❤️

Tusen takk! Jeg håper også jeg vil føle det som deg. Har jo tenkt utrolig mye på det hele tiden, så tror det vil bli litt deilig å ha sagt det. Så slipper jeg å være redd for å plutselig si noe som avslører det også
 
Ble ikke noe tur ut på jobb, har muligens fått bronkitt og hoster ut både lunger , lever og sikkert også milt.
Sendte isteden melding til sjefen som sendte haugevis med smil hjerter og gratulasjoner tilbake. Er SÅ lettet ! :D
 
Back
Topp