Jeg er nå 12+3, og jeg føler jeg må fortelle det på jobb snart, men jeg gruer meg slik. Dette fordi jeg elsker jobben min. Vi er to som jobber ilag, og jeg ble ansatt i februar.
Jobben har brukt mye tid og penger på å lære meg opp som gjør saken 10 ganger verre. Realiteten er at jeg ikke vil komme tilbake på den jobben pga. Vi nå har ett avstandsforhold.
Dette er ikke ett planlagt svangerskap, og jeg føler meg så fæl med at jeg er gravid og jeg vet jeg kommer til å gjøre ting vanskelig på jobb
Jobben har brukt mye tid og penger på å lære meg opp som gjør saken 10 ganger verre. Realiteten er at jeg ikke vil komme tilbake på den jobben pga. Vi nå har ett avstandsforhold.
Dette er ikke ett planlagt svangerskap, og jeg føler meg så fæl med at jeg er gravid og jeg vet jeg kommer til å gjøre ting vanskelig på jobb

Den hadde jeg ikke latt gli forbi i stillhet. Kjenner jeg blir skikkelig forbannet 



ba deg å ta abort? Da skjønner jeg veldig godt at du ikke ser frem til det. Jeg håper virkelig ikke at det er noe du blir spurt igjen om. Skulle ikke ha vært lov å sagt noe sånt.
jeg møtte han samme dag som jeg ble tilbudt jobben faktisk, men da såg jeg ikke for meg at jeg skulle være gravid 9 mnd seinere