Gruer meg sånn til ultralyd.. :`(

Negsinth

Negsinth

Forelsket i forumet
Må bare få det ut, tenker så mye på det..

Jeg utdanner meg som vernepleier (ergo; jeg kan veldig mye om utviklingshemmede, grunner til at man blir det og alt rundt etc) og jobber med psykisk utviklingshemmede. Jeg tenker så mye på om barnet vårt skal bli "slik"...
Jeg var ca 2 mndr på vei når jeg fant ut at jeg var gravid, da hadde jeg jo både festrøyket, drukket og hatt student matvaner. Levde jo som en vanlig 23 åring liksom helt til jeg fant det ut! Missforstå meg rett, det var ikke slik at det var todagers hver helg. Men jeg var på noen fester.  Uansett; joda det er mange som har vært i samme situsjon som meg og det har gått bra. Men den skummle tanken surrer og går mer og mer jo nærmere jeg kommer ul.  Jeg forstår all etikk rundt slike barn, men jeg vil gjerne ha et barn som har anatomien og fysiologien i orden!  Jeg prøver å tenke positivt hele tiden, har heller ikke noen dårlig feeling på at noe kan være galt.. Men man vet aldri.  Jeg klarer bare ikke få bort tankene...

Jeg gleder meg liksom ikke til ul. Får jeg beskjed om at alt er bra eller ser de at noe er galt.. Min bestevenninne opplevde det verste marerittet en gravid kan oppleve. Alt som kunne gå galt gikk galt. Kanskje det er derfor jeg har en sånn frykt... Frykten er værtfall der,  What to do.. Jeg vet ikke om jeg gjør dette for å forberede meg mentalt på dårlige nyheter, men jeg tror nok at man aldri kan bli forberedt på det. Skal til jordmor før ul da, kanskje snakke med henne om det

Sorry det ble litt lang mail! :p
 
Du har jo ikke noe større sjanse å få barn med uth selv om du har røyket, festet og dårlige matvaner.

Jordmor sa til meg forrige svangerskap at det var vanlig at personer som jobbet med menesker med uth, ofte var mer bekyrmet for å barn med uth. Var ikke så bekymret for det sist svangerskap, men denne gangen bekymrer jeg meg for at ungen skal slutte å puste etter den er født, og få omfattende cp.

Er også bekymret nå om det er noe liv inni der, men derfor gleder jeg meg til å få UL overstått så jeg kan slippe og bekymre meg.

Ta det opp med jordmor neste kontroll, så kan hun berolige deg. Alt er mest sannsynelig i skjønneste orden. Lykke til:)
 
ønsker å gi deg en god klem!!
 
God klem til deg!

Forstår godt at du er redd, men når det er jobben din så veit du vel litt om % sjangse? Oddsen er på di side.  Det går bra skal du sjå, gled deg til å få helsa på den vetle i magen din, det er ganske supert.
 
Forstår hvordan du har det. Hadde det ikke bra jeg og min samboer heller. Jeg hadde en tante som hadde sterk downs, jeg har også hatt en del problemer med lever/nyre. Leger fant ikke ut hva som var valgt. Og tankene gikk rundt i hodene på meg og samboer. Vil barnet vårt bli funksjonshemmede eller lide av andre ting. Jeg sa til meg selv at dette gikk bra, mens samboer var alltid negativt. Noe som såret meg. UL timen nermet seg, og jeg tenkte bare mer og mer. Og kan si det sånn, vår baby er helt frisk:) Enda mer glad ble jeg. 
Så å ha slike tanker er vel mer eller mindre normalt.
Men ønsker deg masse lykke til:) Og alt er nok helt fint med den lille :D
 
Forstår din redsel, jeg har jobbet med funksjonshemmede barn, og kjenner på den redselen selv. Men prøver å overbevise meg selv om at alt helst vil gå bra.

Klemmer til deg :)
 
Har forståelse for at du gruer deg. Jeg har selv jobbet med funksjonshemmede barn, og vet at det er ingen selvfølge å få friske barn. Jeg var på ul i dag. Har grua meg skikkelig....enn hvis det var noe galt med barnet?!!?. Heldigvis så det fint ut. ...- og som regel gjør det jo det.

Tror det kan være greit at du prater med jordmor. Jeg opplever iallefall at "omverden" min tar det som en selvfølge å få friske barn, og skjønner ikke bekymringen. Mest sannsynlig er alt OK, men godt å få snakke om sine tanker uansett:)

Stor klem til deg!! - og lykke til:))
 
Tusen takk for kloke ord!! :)
Det er sant, oddsene er på min side. Det er ikke så stor sjanse å få et utviklingshemmet barn. Men igjen, det er ingen selvfølge. Men nå kjenner jeg meg tryggere, værtfall resten av denne kvelden :) Sender masse gode tanker til magen og den lille inni der :) Sender gode tanker til dere  også! Godt å dele tankene med andre i samme situasjon.
Om en uke så er første ul over, det er jo faktisk store sjanser for at jeg drar derfra lykkelig, enda mer spent og drømmende :)

Mange klemmer til dere alle <3
 
Full forståelse herfra og :) Jeg var på samme måten. Jeg var liksom overbevist om at noe var galt jeg..... Aner ikke hvorfor. Men jeg også fant ut sent at jeg var gravid(ca 2 mnd på vei). Og hadde festet litt da. Og røyka.
Den dagen jeg skulle på ul var jeg sint på alt og alle. Jeg var så utrolig redd. Og dette fortalte jeg jordmora som skulle ta ul på meg og. Hun sa dette var veldig normalt. Og hun sjekket veldig fort om hjertet slo, og viste meg det, og lot meg høre hjertelyden. Det hjalp mye :) Og alt var i skjønneste orden

Masse lykke til ihvertfall :)
 
Jeg skjønner litt hva du mener. Jeg klarer nesten ikke å vente til ultralyden er over. Klarer ikke å roe meg før jeg vet at alt er i orden. Samtidig gleder jeg meg veldig til å få vite hva slags kjønn det er, så vi kan planlegge navn og innkjøp osv.

Jeg har holdt det hemmelig at jeg er gravid, fordi jeg vil vite at fosteret er friskt og lever før jeg forteller om det. På samme tid har jeg hatt motstridende følelser, fordi jeg så gjerne vil dele nyheten med alle jeg møter og være glad for det offentlig (hvis dere skjønner hva jeg mener)?! Likevel tør jeg ikke.. Er så redd for å måtte såre meg selv enda mer ved å måtte gi ny beskjed til alle som visste. Glede meg for mye sammen andre for tidlig på en måte.

Under en uke igjen.. Så kan jeg slappe av.. -og glede meg! For jeg tror mest av alt at det vokser en perfekt gutt eller jente i magen min :)

Lykke til på ultralyd! Skal tenke på deg.
 

F1982 skrev:
Jeg skjønner litt hva du mener. Jeg klarer nesten ikke å vente til ultralyden er over. Klarer ikke å roe meg før jeg vet at alt er i orden. Samtidig gleder jeg meg veldig til å få vite hva slags kjønn det er, så vi kan planlegge navn og innkjøp osv.

Jeg har holdt det hemmelig at jeg er gravid, fordi jeg vil vite at fosteret er friskt og lever før jeg forteller om det. På samme tid har jeg hatt motstridende følelser, fordi jeg så gjerne vil dele nyheten med alle jeg møter og være glad for det offentlig (hvis dere skjønner hva jeg mener)?! Likevel tør jeg ikke.. Er så redd for å måtte såre meg selv enda mer ved å måtte gi ny beskjed til alle som visste. Glede meg for mye sammen andre for tidlig på en måte.

Under en uke igjen.. Så kan jeg slappe av.. -og glede meg! For jeg tror mest av alt at det vokser en perfekt gutt eller jente i magen min :)

Lykke til på ultralyd! Skal tenke på deg.
Skjønner hva du mener også :) Jeg gikk ut med nyheten formelt på fb jeg faktisk for et par uker siden. Det var jobb, nærmeste venner og familie som visste det før det. Jeg ville egentlig vente til jeg hadde vært på ul, av samme grunn som deg. Men det viste seg at jeg rett og slett ikke greide vente mer! Fælt at man skal ha så mye bekymringer.

Masse lykke til du også :) emoticon
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp