gruer meg jeg....

[tingeling1]

På tirsdag skal jeg på ultralyd, men jeg kjenner at jeg begynner å grue meg mer enn jeg gleder meg.... Er så veldig redd for at det skal være noe galt med babyen min.... Kjenner bevegelser og har hørt hjertelyden, så jeg vet at den er der, men likevel tenker jeg at "tenk om den ikke er i live lenger" og andre dumme tanker.... Har så lyst til å bare glede meg

 

[*Laila*]

Sjansen for at noe er galt er veldig liten,men jeg forstår at det er veldig lett å tenke den retningen alikevel.Det er nok fort glemt når dere er der og ser nurket i magen[;)]Alt er nok bra skal du se[;)]Lykketilklem fra meg[;)]

 

[K@trine]

Det går nok fint skal du se! Lykke til![:)]

 

[Mrs b]

uff jeg vet hvordan du har det.når jeg skulle på ul første gang var jeg så nervøs,at jeg fikk en ekkel følelse på at noe var galt.så begynte jeg å lure på hvorfor jeg fikk en slik ekkel følelse og om det gjerne var noe som prøvde å si meg at noe faktisk var galt.......slik holdt jeg på til jeg kom til legen,å når jeg låg med beina i være trodde jeg jeg skulle svime av[:D]

men det kom det opp et lite hjerte gitt,som banka så fint![:)]så jeg har lært meg at mage følelsen må bøye seg i støvet for
mors omsorgen[:)]tror vi kommer til å bekymmre oss hele livet jeg!men gud som jeg gleder meg for det[:D][:D]

lykke til.[:)]