Alk84
Gift med forumet
Ja jeg gruer meg egentlig litt til å fortelle besteforeldre at vi skal ha en til.
Ikke fordi jeg ikke tror de vil bli glade, men de fleste er så veldig på det at nå har vi to, så da er det vel bra... Jeg har to, men min samboer har bare en. Misforstå meg rett nå, for han har to han også, men ikke biologiske
Vi hadde lyst på to tette, men kroppen min har trengt litt lenger tid på å forberede seg på en til, så da har vi vært prøvere i to år nå, så de har vel tenkt at vi er ferdige da eller noe... Men jeg kjenner jeg blir lettere irritert spesielt på min mor, for hvis barna krangler og jeg blir litt oppgitt, så sier ho alltid " ja det er godt du bare har to, tenk hvis det hadde vært en til å krangle med!" Men saken er at jeg tror faktisk ikke det blir mer krangling med tre enn med to.... Og her om dagen så kommenterte min farmor (oldemor til barna) at jeg hadde jo to, så da var vel jeg klar med barn. Man trengte ikke fler.... Det var før jeg i hovedsak visste at jeg var gravid, men da mistenkte jeg det, for puppene begynte å bli ømme. Hva skal man si da? ikke vil jeg diskutere det for mye nå heller, for da vil jeg vel røpe det, og denne gangen skal vi jo vente til etter uke 12 med å si det til alle. Som regel har jeg ikke klart å holde det hemmelig for mamma, for vi er veldig nære, men denne gangen så syns jeg det er helt greit, så da skulle vi si det til alle 3 april, for da er vi alle samla for å feire 3 års-dagen til mini. tenkte han skulle få si det, for han er veldig opptatt av babyer, så han kommer til å bli verdens stolteste. Men kjenner jeg nesten gruer meg til den dagen, for jeg er redd for reaksjonen til alle 
dette skal jo være noe å glede seg til!!!!
Ikke fordi jeg ikke tror de vil bli glade, men de fleste er så veldig på det at nå har vi to, så da er det vel bra... Jeg har to, men min samboer har bare en. Misforstå meg rett nå, for han har to han også, men ikke biologiske
Vi hadde lyst på to tette, men kroppen min har trengt litt lenger tid på å forberede seg på en til, så da har vi vært prøvere i to år nå, så de har vel tenkt at vi er ferdige da eller noe... Men jeg kjenner jeg blir lettere irritert spesielt på min mor, for hvis barna krangler og jeg blir litt oppgitt, så sier ho alltid " ja det er godt du bare har to, tenk hvis det hadde vært en til å krangle med!" Men saken er at jeg tror faktisk ikke det blir mer krangling med tre enn med to.... Og her om dagen så kommenterte min farmor (oldemor til barna) at jeg hadde jo to, så da var vel jeg klar med barn. Man trengte ikke fler.... Det var før jeg i hovedsak visste at jeg var gravid, men da mistenkte jeg det, for puppene begynte å bli ømme. Hva skal man si da? ikke vil jeg diskutere det for mye nå heller, for da vil jeg vel røpe det, og denne gangen skal vi jo vente til etter uke 12 med å si det til alle. Som regel har jeg ikke klart å holde det hemmelig for mamma, for vi er veldig nære, men denne gangen så syns jeg det er helt greit, så da skulle vi si det til alle 3 april, for da er vi alle samla for å feire 3 års-dagen til mini. tenkte han skulle få si det, for han er veldig opptatt av babyer, så han kommer til å bli verdens stolteste. Men kjenner jeg nesten gruer meg til den dagen, for jeg er redd for reaksjonen til alle dette skal jo være noe å glede seg til!!!!
Gratulerer og lykke til!
