Både ja og neijeg er ikk redd for en fødsel, eller selve fødselen. Har født 4 ganger før.
Mistet tvillinger i uke 19+2 :/ ble jo fødsel på bare et par timer. Ingen smertelidndring.
Fødte så neste i uke 27+0. Da hadde jeg lugget på sykehus siden uke 25. Lå to døgn med masrier og hadde vondt. Fikk bare paracet, de så ikke at det var noen fødsel på gangdette fordi magen var så liten enda at CTG registreringen ikke tok inn riene mine.
Begynte å blø og ble rutinemessig sent ned på fødestue da. Vaktskifte og ny jordmor kom. Hun ble stor i øynene da hun oppdaget at jeg hadde hele 5 cm åpning. Trodde det ville gå superfort! Men fødselen varte i hele 11 timer fra 5 cm åpning. Kroppen var klar til å føde, men ungen var ikke klar å var langt ifra nede mot bekkenet. Så jeg måtte stå mesteparten av fødselen for å få tyngdekraften til å hjelpe henne ned. Til slutt tok de vannet, og på 30 minutter var hun da ute.
Den lengste fødselen min, men absolutt den beste! Ingen smertelindring da heller.
Så kom nr.2 i uke 35+0. I megafart! Fra vi kjørte hjemmeifra (tar to timer i bil til sykehuset) til hun var født på sykehuset tok det bare 5 timer. Det var en meget intens fødsel med null pauser. Litt for intens nesten egentlig. Den kjentes for å si det slik. Men samtidig ble jeg raskt ferdig og heller ingen smertelindring da. Så jeg overlevde og taklet det også
Revnet litt da og måtte sy. Noe som jeg også var veldig redd for før fødsel. Det å skulle revne og måtte sys. Men da skal jeg glede alle dere som er redde for det. Det er småtteri i forhold til selve riene og fødselen syntes jeg. Fikk en bedøvende spray på før de begynte å sy også. Man kjenner jo at det kjiler litt og at de syr såklart. Men det var langt ifra sån vondt og så ille som jeg fryktet! Samtidig er du så lettet over å være ferdig med fødsel og bare konsentrerer deg om den lille på brystet da. At det at man da må sy ig fryktet for det, intimsoner og slikt er helt borte
Det eneste var jo at etterpå så bygget det seg den angsten for å gå på do å gjøre nummer 2 etterpåredd stingene skulle revne med mer.. Men de gjør jo ikke det. Faktisk gikk det helt fint det også!kan svi litt den første og andre gangen man tisser, men det kan det jo uansett etter en fødsel. Da er det jo så fint at de har disse spylerne/dusjene for dette på barselavdelingene sine toaletter som er ment til bruk for smerter under dobesøk
Nr. 3 kom også i akutt fart i uke 29+4. Her ble det liten tid til å kjenne på noe. Holdt på å bli ekstrem styrtfødsel. Gikk fra 0 cm åpning tim 5 cm åpning på bare 15 minutter!! Lille snudde seg med rumpa ned. Slike små tåler ikke å vli født i seteleie. Han ble stresset og tålte ikke riene. Hjerterytmen falt og det ble akutt keisersnitt i narkose hvor de sa at de hadde bare 15 minutter på seg til å få han ut...
Heldigvis gikk alt bra den gangen også. Men jeg følte jeg ble «frarøvet» fødselen på en måte. Det var rart å vokne og vite at nå hadde man en sønn og at han lå nede på nyfødt intensiv. Sovnet å var gravid, våknet og hadde født liksom.
Så jeg er ikke redd for selve fødselen, en vanlig fødselAlle fødsler er såklart forskjellige. Men klarer man å slappe av og ikke være redd for selve det å føde. Vil det som oftest virke greit tror jeg. Om man lytter og kjenner på kroppen sin. Hva den gjør og hva som skjer og ikke er redd for det. Så kan man få en utrolig fin fødsel. Såklart er det vondt. Rier er vonde å tunge. Men samtidig er en fødsel noe helt spesielt! En utrolig opplevelse hvor du blir kjent med kroppen din på en spesiell måte. Så får jeg en normal grei fødsel «gleder jeg meg også litt til å få oppleve det igjen» gruver litt til rier, men håper det skal gå bra. Men gleder meg helt vilt til følelsen og opplevelsen i det øyeblikket babyen blir fødten opplevelse man aldri fårt tilbake igjen som er helt magisk! Se barnet sitt for første gang. Høre den første gråten og bli kjent med et nytt vesen igjen og kjenne på at man har enda så mye mer kjærlighet å gi
Men jeg gruver.. Er livredd for å føde prematurt igjen og evnt. en tid etterpå med et prematurt barn igjen. Og andre gull hjemme som trenger meg. Livredd for keisersnitt igjen! Hadde angst for det før, og den vle desverre ikke overvunnet etter keisersnittet sist gangmange har fødselsangst/fødsels skrekk... Jeg har keisersnitt skrekk!!ble fryktelig dårlig etterpå! Mistet mye blod og fikk ikke se sønnen min på 3 dager fordi jeg lå flat i sengen. Lavt blodtrykk og lav blodprosent. Så til slutt måtte jeg ha blodoverføring. Hadde mye vondt den første tiden etter KS også.
Har lang vei til større sykehus som tar imot veldig premature. Er redd jeg føder prematurt igjen, men at jeg ikke skal rekke å komme frem i tide pg at noe skal gå galt
Andre som har hatt keisersnitt/akutte keisersnitt der de har født normalt ved neste fødsel?
Gleder meg utrolig mye. Det fins ingen større gave i denne verden enn akkorat det å få føde sitt barn å oppleve en sånn endeløs kjærlighet 
Skikkelig. 
Å endelig få hilse på prinsessen vår. 
Samboer gruer seg til den delen, for å si det sånn 
