Gruer dere til fødsel?

Foxy84

Foxy84

Gift med forumet
Nå er det bare ca 8 uker igjen til termin....og jeg må innrømme at jeg begynner å grue meg litt til fødselen....jeg er litt sånn ta det som det kommer.

Men det er mye jeg er redd for.
Jeg er redd for at fødselen skal gå galt, at noe skal skje meg eller prinsen.Blø ihjel el.

Redd at det er noe feil med prinsen, at alt går bra, men når han kommer ut så puster han ikke eller noe feil.

Hva om jeg ikke tåler smerten?

Hva tenker dere om fødselen?
Noe dere gruer dere til?
 
Gruer meg ikke til selve fødselen, men som du sier så er jeg også redd for at det skal være noe galt med babyen... Jo, og så er jeg litt redd for å ende opp med hastekeisersnitt.Det høres ikke moro ut.
 
Ja, men ikke så mye som forrige gang! Det gjorde vondt selvfølgelig, men alt var bra med babyen, og jeg var så bekymret i forkant av fødselen

Gruer meg denne gang også, mest pga babyen - om han skal være frisk og tåle fødselen bra:) men jeg har 10 uker igjen, så tenker ikke SÅ mye på det endå, he he...
 
Har ikke begynt å grue meg (enda), eneste er at jeg håper alt går bra med babyen. En kan aldri vite hvordan det går på forhånd, så prøver å tenke positivt og fokuserer på at når fødselen starter så betyr det at vi snart får treffe jenten vår emoticon
 
gruer meg masse :( skal derfor på samtale på føden for å planlegge fødselen så vi får en bedre fødselsopplevelse denne gangen (forhåpentligvis). forrige fødsel var helt j**** og endte med haste ks. 

gruer meg mest til riene for de var helt grusomme (det verste jeg har opplevd), men nå hadde jeg storm rier i 16timer uten nytte så håper på vanlige rier denne gang :) også er jeg redd for at jeg skal få panikk anfall igjen : /



er sikkert lurt å grue seg litt til fødsel for da blir man ofte lettere overrasket over hvor "fint" det gikk ;) det går jo strålende hos de fleste! 
 

LadyOnHeels skrev:
gruer meg masse :( skal derfor på samtale på føden for å planlegge fødselen så vi får en bedre fødselsopplevelse denne gangen (forhåpentligvis). forrige fødsel var helt j**** og endte med haste ks. 

gruer meg mest til riene for de var helt grusomme (det verste jeg har opplevd), men nå hadde jeg storm rier i 16timer uten nytte så håper på vanlige rier denne gang :) også er jeg redd for at jeg skal få panikk anfall igjen : /



er sikkert lurt å grue seg litt til fødsel for da blir man ofte lettere overrasket over hvor "fint" det gikk ;) det går jo strålende hos de fleste! 

Uff høres ikke bra ut :(

Jeg gruer meg i den forstand at jeg forventer at det skal bli helt j.... vondt, men velger å ikke bruke energi på å tenke på det. Men tror at dette er fordi jeg ikke har født før, hvis jeg hadde gjort det og ant hvordan smertene kan bli så hadde jeg nok grudd meg mye mer ;)
 
Jeg gruer meg litt til å føde igjen, for det er det vondeste jeg har opplevd..
Men orker ikke å gå å gruve så alt for mye, for man vet jo ikke hvordan fødselen blir på forhånd.
Men når man kommer litt nærmere termin, så blir det at man er så lei av å være stor og høygravid, at man kanskje heller gleder seg til å få ut ungen!
 

 

ann m skrev:
Jeg gruer meg litt til å føde igjen, for det er det vondeste jeg har opplevd..
Men orker ikke å gå å gruve så alt for mye, for man vet jo ikke hvordan fødselen blir på forhånd.
Men når man kommer litt nærmere termin, så blir det at man er så lei av å være stor og høygravid, at man kanskje heller gleder seg til å få ut ungen!
 

ja, man gruer seg når det nærmer seg, men når termin er rundt hjørnet eller man er på overtid så vil man bare ha ut ungen og da gruer man seg ikke så mye :) 
 
Nei jeg gruer ikke for fødselen, men jeg tenker endel på det om dagen.
Hvordan det blir denne gangen, hvor fort det går og ikke minst hvordan livet blir med 5 barn i huset.

Ser fran til å bli ferdig å gå gravid da, og til å få lillemor i armene <3 Det er i grunn det jeg tenker mest på - heldigvis =)
 
Jeg gruer meg. Er redd for at noe galt skal skje med barnet, siden jeg har både vekt og alder *imot* meg,

Gynekologen min beroliget meg med at han har vakter på sykehuset og skal gjøre sitt for at alt går bra med oss :)

 
Jeg gruer meg ikke, selv om jeg husker hvor forferdelig det var sist. Jeg gleder meg  til å få igjen kroppen min (om ikke med en gang), og aller mest til å få se min lille aktive prinsesse :-) Jeg vet at det kommerr til å gjøre helt ubeskrivelig vondt, men ut kommer hun uansett på en eller annen måte! Når jeg fikk min førstefødte var jeg mest redd for å presse, og jeg sa til jordmor at hun måtte jo skjønne at det ikke gikk an å få ut en baby den vegen. Hun sa bare tørt "Å, det er ingen som har blitt igjen inne der enda", hehe :-)
 

Fitness skrev:
Jeg gruer meg ikke, selv om jeg husker hvor forferdelig det var sist. Jeg gleder meg  til å få igjen kroppen min (om ikke med en gang), og aller mest til å få se min lille aktive prinsesse :-) Jeg vet at det kommerr til å gjøre helt ubeskrivelig vondt, men ut kommer hun uansett på en eller annen måte! Når jeg fikk min førstefødte var jeg mest redd for å presse, og jeg sa til jordmor at hun måtte jo skjønne at det ikke gikk an å få ut en baby den vegen. Hun sa bare tørt "Å, det er ingen som har blitt igjen inne der enda", hehe :-)
hehehe.. sant det! jeg aner ikke hvordan jeg skal få hun ut der, men de fleste kommer jo ut den veien så det skal nok gå ;) 
 
Jeg gruer meg heller ikke til selve fødselen, men som du skriver er jeg også redd at det skal skje uforutsette ting som ikke er heldig for ungen eller sånne ekstra komplikasjoner. Nå er jeg så heldig at jeg sitter igjen med minner om en ukomplisert fødsel sist gang (bortsett fra at jeg fikk pressrier lenge før jeg kunne begynne å presse. Men det er jo i grunn bare bagatell.).

Men gleder meg til å føde igjen. Gjør jo grise vondt, men utrolig hva kroppen klarer. Masse adrenalinkick :) Og du klarer det nok du også ;)

Og som ei skriver her, så ønsker jeg ikke noe hastekeisersnitt. Akkurat det gjør meg redd.
 
Har begynt å grue meg masse ja....hadde en helt jæ.. fødsel som varte i 35 timer sist, der ungen satt fast og ingen smertelindring virket bortsett fra lystgassen. Denne gangen har de fjernet tilbudet om lystgass, og kjenner at det gjør meg superstressa. Men håper at når tiden er inne, så er jeg sikkert så dritlei av å gå gravid at jeg ikke tenker så mye på det. 
 
Gruer meg veldig. Fikk akkurat en sånn fødsel jeg ikke ville ha sist :( skal ha ekstra oppfølging framover pga det.
 
Før vi visste at det var 2 i magen, sa jeg til sambo at jeg følte meg veldig rolig mtp fødsel, selv om jeg hadde en fryktelig lang og slitsom fødsel sist (30 timer og måtte da tas ut med vacuum).

Så fikk vi greie på at det var 2 i magen og nå kjenner jeg egentlig at jeg gruer meg en del. Føler at jeg ikke helt vet hva jeg går til, kommer til å bli mye stress med så mange folk til stede, lurer på om de vil komme ut den "vanlige" veien eller med KS, kanskje en kommer ut som vanlig og neste må tas ut med KS, uff, må bare ikke tenke på det, det blir som det blir og ut skal de jo...

Puh! Får satse på at jeg klarer å holde roen...
 
Jeg gruer meg til smertene, men jeg vet at jeg takler dem på et vis. Det som var skumlest sist var når han skulle ut. Jeg gruer meg til pressriene og smertene når hodet skal ut. Resten går nok bra.
 
Jeg gruer meg til fødsel. Gruer meg mest til å presse babyen ut og er redd for at jeg skal få panikk under åpningsriene fordi jeg gruer meg så til pressefasen. Hjelper faktisk på en merkelig måte å se at andré gruer seg til det samme.
 
Gruer meg en del til fødselen. Sist gang gikk jeg med tullerier i 3 døgn før det skjedde noe, så livmora var så utslitt at jeg måtta ha drypp for at den skulle kunne gi rier å åpne seg. pluss at alt var så mye stress på sykehuset da jeg var inne. på de 3-4 døgnene jeg var dær, var det til sammen 20 andre som hadde født/venetet. mange gravide som satt på gangen å gråt pga smerte og fortvilelse.Fikk absolutt ikke den fødselen jeg ønsket meg, ingen tillbud om hvordan jeg ville føde. her var det bare opp i senga å få ut den babyen så neste kunne komme inn. etter lille jenta var kommet ut ble jeg lempet over i en annen seng, det ble tatt kjappe mål av henne, så fikk hun en sprøyte i låre å vi ble kjørt ut å inn på et rom dær det var fult av bøker og apparater og så vidt plass til sengen min å babyen.. husker jeg var så skuffet at jeg brøt sammen på det lille kotte vi vart plassert på..
Jeg vet jo at det ikke blir slik denne gangen. men som førstegangsfødende sist gang, er det noe som sitter sterkt i. denne gangen er jeg redd jeg skal revne veldig mye eller miste kontrollen slik som sist. men jordmor har roet meg litt å sakt at hun kan garrantere at det ikke blir slik som sist, siden jeg allerede har født før å det har vært åpnet dær en gang før..
Gleder meg til det er over :) lykke til til alle :)
 
Skulle jeg ha hatt vanlig fødsel hadde jeg grua meg..... får vondt laaaangt inni meg når jeg hørrer noen som føder/skal føde.
Jeg har heldigvis fått innvilget KS rundt 8.mai. Jeg har født vanlig 2 ganger før og hatt 1 KS, så jeg vet hva begge deler går i. Like fantastiks begge deler, selv om vanlig fødsel for meg ikke er aktuelt i d hele tatt. God rugemaskin men ingen god fødemaskin har jeg fått beskjed om. Men det er jo "skummelt" uansett. Jeg kjenner på meg at fordi om jeg skal ta KS har jeg mange tanker i hodet som: er babyen frisk osv - vi har uheldigvis ingen garanti for noen ting :(:( Men, d går jo for det meste bra da, så jeg tenker positivt og gleeeeeeeeeeder meg til lille prinsen min er i armene mine :):)

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp