Er på besøk hos svigers, og merker hormonene er på for fullt. I jula nå har jeg blitt satt i sving med husoppgaver, masse besøk til ukjente folk, og vært så mye jeg orker med dem for å være ei god svigerdatter.
Broren til min kjære er nesten 30 år, gjør ingenting hjemme, bor selvfølgelig gratis og herser med foreldrene. Merket i går at jeg fikk skikkelig nok når svigermor satt meg til å hjelpe til i flere timer til en fest som skulle være her, og jeg var så utrolig kvalm og svimmel. Samboers bror lå fyllesyk og sov til langt ut på kvelden, spiste middag da gjestene kom og stakk ut på fylla igjen.... Synes det var så urettferdig at jeg som gravid og oppriktig dårlig svigerdatter ble stilt så mye krav til, mens den slasken tør de ikke å sette krav til. Jeg vil selvfølgelig hjelpe til, og det gleder meg, men at jeg MÅ og blir satt i gang når jeg er dårlig og sier at jeg er det, mens han bare ligger og later seg...
I går smalt det bare, for det gjør vondt å se at noen behandler foreldrene sine sånn... Hele opplegget har bare gjort meg så utrolig stresset, spesielt fordi broren også var frekk mot meg i går og sa at jeg bare "herser" over samboeren min... Har grått konstant siden da, og merker jeg bare har fått hele besøket i halsen og vil være ei lita jente igjen og klemme på mor, selv om jeg selv snart skal bli mamma... Tror nok jeg drar hjem i morgen selv om det kanskje er litt dumt, men hvis ikke slutter jeg ikke å gråte...
Måtte bare få det ut...
Broren til min kjære er nesten 30 år, gjør ingenting hjemme, bor selvfølgelig gratis og herser med foreldrene. Merket i går at jeg fikk skikkelig nok når svigermor satt meg til å hjelpe til i flere timer til en fest som skulle være her, og jeg var så utrolig kvalm og svimmel. Samboers bror lå fyllesyk og sov til langt ut på kvelden, spiste middag da gjestene kom og stakk ut på fylla igjen.... Synes det var så urettferdig at jeg som gravid og oppriktig dårlig svigerdatter ble stilt så mye krav til, mens den slasken tør de ikke å sette krav til. Jeg vil selvfølgelig hjelpe til, og det gleder meg, men at jeg MÅ og blir satt i gang når jeg er dårlig og sier at jeg er det, mens han bare ligger og later seg...
I går smalt det bare, for det gjør vondt å se at noen behandler foreldrene sine sånn... Hele opplegget har bare gjort meg så utrolig stresset, spesielt fordi broren også var frekk mot meg i går og sa at jeg bare "herser" over samboeren min... Har grått konstant siden da, og merker jeg bare har fått hele besøket i halsen og vil være ei lita jente igjen og klemme på mor, selv om jeg selv snart skal bli mamma... Tror nok jeg drar hjem i morgen selv om det kanskje er litt dumt, men hvis ikke slutter jeg ikke å gråte...
Måtte bare få det ut...
og broren sa unnskyld i dag.