grensesetting/håndtering av situasjon

MiaDenPia

Elsker forumet
Du;, barnets far og barnet (f eks 1år) sitter på terassen, barnefar spiser sjokolade kjeks hvorpå han drar frem en fra pakka som han tilbyr barnet , du ser dette (og synes ikke barnet skal få slikt) , hvordan hadde du håndtert situasjonen /reagert/ opptrådt?
 
Si hva du synes når ungen har lagt seg. Greit å si ifra hva du tenker, men ikke vist i å diskutere det der og da
 
Hadde nok også bare sagt at det fikk holde med en, og til neste gang hadde det ikke vært nødvendig å ha slikt foran ungene på hverdagen.
 
Jeg hadde gjort det klart lang tid i forveien at barnet ikke skal ha i seg sukker før han er nødt, og at det vi evnt spiser får spises når han ikke er tilstede.

Kan nesten ikke nekte barnet å få når han ser foreldrene spiser og blir tilbudt.
 
Her har vi en unge som ble 1 år i sommer. Aldri smakt kjeks eller sjokolade. Vi har snakket om dette før og er enig i at dette er ting hun ikke trenger. Om han hadde spist det foran ungen(noe jeg tviler på hadde skjedd) hadde han gitt ungen noe annet om ungen viste interesse for å smake. De gangene vi skal i bursdaglag får ungen svisker, rosiner, frukt og frokostblanding til å spise på og viser ikke interesse på at vi spiser kake siden hun får sine ting på en liten skål og dette er alltid etter hun har fått middag og da er hun stort sett ikke så opptatt av det for di han er mett.
Jeg gir ikke ungen min alt jeg selv spiser eller drikker. Om ungen vil smake på colaen til far eller kaffe eller pilsen til onkel, så får hun jo selvsagt nei til svar og får tilbud om sin egen flaske, blir hun sur, så får hun bli sur. Det er ikke alle ting som er for barn og det kan dem like gjerne lære seg tidlig. Derfor sier jeg også nei til søtsaker...
 
Hadde nok også bare sagt at det fikk holde med en, og til neste gang hadde det ikke vært nødvendig å ha slikt foran ungene på hverdagen.

Samme her.

Mannen sa før fødsel at han trodde han kom til å bli en streng og konsekvent foreldre. Jada!! Lillemann tvinner jo pappaen rundt lillefingeren sin. Får smake på kjeks, chips og sjokolade ;-) Ikke mye da! Men bortsett fra is, som vi har av og til etter middag, har vi sjelden slike ting fremme når gutten er våken.
 
Nå er dattera myyye eldre (les 12), men dette er et evig tema hos oss. Hun er lettere overvektig, og samboer er GAL etter snop, sjokolade osv. Hans forbrenning er over 10 000, og han kan spise alt han vil. Jeg prøver å sette grenser for å begrense drittmaten i huset. Ikke lett. Men viktigste er at diskusjonen aldri skjer foran datteren....
 
Hvis jeg virkelig ikke ville at ungen skulle ha det så hadde jeg sagt fra der og da. Men han er jo faren så om han ville at han skulle smake så hadde jeg sikkert ikke brydd meg.. :)
 
Her er vi heldigvis ganske enige når det kommer til søtsaker, men når han er sliten/lei kan han finne på å spørre meg om han kan gi henne noe for å kjøpe henne rolig. :P

Men i en sånn situasjon som trådstarter beskriver hadde jeg nok sagt at det er nok med én og diskutert med han etterpå at man trenger ikke spise sånt midt på dagen foran jentungen.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Tusen takk for alle inspirasjon folkens :) har blitt enig med sambo att vi tar ting vi er uenige om mtp barnet når det ikke er tilstede, evt att det er nok med en
 
Det er lumpet å ete godsaker foran barna hvis de ikke skal få smake, så ja en stk og så nei ikke mere.

Mine unger får sunn mat i hverdager ..men en kjeks ifra skapet nå og da får de også, men bare en og de aksepterer dette.(de er 4 og 2år)
Godteri er for lørdager, sånn som jeg er oppdratt :)
 
Men dere , sambo og jeg holder på å bli sprø om dagen ; lillingen går rundt å biter, kommer snikende også biter han til med sine små melke tenner , vi sier kontant nei , men han bare flirer og gjør det igjen , nå har vi satt ham i barnestolen som en konsekvens av att han just prøvde å bite meg , men hvordan synes dere egentlig det er rett å gjøre i en sånn setting
 
Men dere , sambo og jeg holder på å bli sprø om dagen ; lillingen går rundt å biter, kommer snikende også biter han til med sine små melke tenner , vi sier kontant nei , men han bare flirer og gjør det igjen , nå har vi satt ham i barnestolen som en konsekvens av att han just prøvde å bite meg , men hvordan synes dere egentlig det er rett å gjøre i en sånn setting

Det er nok helt vanlig. Jenta vår var fæl til å slå oss, noe som provoserte meg voldsomt for vi sa bestemt nei, kjeftet, tøyset det bort, ignorerte, men ingenting hjalp. (Da var hun 1-1,5 år) Flirte bare da vi sa ifra. Er en periode som kommer og forsvinner av seg selv.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Men dere , sambo og jeg holder på å bli sprø om dagen ; lillingen går rundt å biter, kommer snikende også biter han til med sine små melke tenner , vi sier kontant nei , men han bare flirer og gjør det igjen , nå har vi satt ham i barnestolen som en konsekvens av att han just prøvde å bite meg , men hvordan synes dere egentlig det er rett å gjøre i en sånn setting

Lillingen på 16 mnd biter også. Det skjer som regel når han er lei eller utålmodig. Har blitt litt bedre nå, men skjer innimellom. En gang fikk han så godt tak i skulderen min at jeg fikk et saftig sår og blåmerke.

Jeg sier strengt nei og går bort fra han. Regner med det bare er en periode :/
 
Lillingen på 16 mnd biter også. Det skjer som regel når han er lei eller utålmodig. Har blitt litt bedre nå, men skjer innimellom. En gang fikk han så godt tak i skulderen min at jeg fikk et saftig sår og blåmerke.

Jeg sier strengt nei og går bort fra han. Regner med det bare er en periode :/
håper det
 
1 år? Hadde sagt at jeg ikke synes noe om det og bedt han raskt redusere til en liten bit enn hele kjeksen siden han allerede har tilbydd kan han ikke ta det tilbake helt. Eldre barn hadde jeg sagt noe etter barnet hadde lagt seg, eventuelt på engelsk dersom det var snakk om å forhindre at barnet fikk flere.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Back
Topp