Grenseløse foreldre

Jeg vet om de som er ufordragelige uten å støtt få det som de vil også:p Min bror var sånn, en sånn type som la seg ned på gulvet i butikken og skrek og slo og måtte dras ut derfra. Han er en flott fyr i dag:)
 
Her får jeg av og til kritikk for å være for streng. Men tenker at noe av det viktigste er å være konsekvent! Har jeg først sagt nei til noe, så ombestemmer jeg meg IKKE. ikke fordi det nødvendigvis er så farlig om de gjør akkurat den tingen, men vil ikke at de skal lære at jeg ombestemmer meg hvis de maser. Og det skal være vi voksne som bestemmer - ikke barna. (Og om barna får velge/bestemme - så er det i så fall fordi vi voksne har bestemt at det skal være slik denne gangen.)

Men syns ofte det er vanskelig - særlig når vi er sammen med par som har jevnaldrende barn. For eksempel var vi i selskap forleden, og jeg hadde nettopp tatt mitt barn til side og gitt tilsnakk fordi han hadde plukket pynt av en kake. Rett etterpå kom en jevnaldrende inn med hånda og ansiktet fullt av krem. Foreldrene bare lo, og sa "var det godt?" - og det hele ble ledd bort fordi "hun er jo så liten...". Skjønner godt at mitt barn (på 3år) ble forvirret...

Syns egentlig vi gjør barna en bjørnetjeneste ved å plutselig innføre regler når de "ikke er søte lenger". Å si at - de skjønner ikke bedre ennå, kan sikkert stemme, men blir de ikke veldig forvirret hvis noe er lov - og tilogmed gir sjarmepoeng helt til de har fylt 4 år - også skal det plutselig bli forbudt?
 
Både mannen og jeg er litt strenge og opptatte av å være konsekvente, av å skape rutiner osv. Han mer enn meg sikkert, hehe. Han er så sta så hun kommer i alle fall ikke til å kunne skrike seg til noe med han, det er umulig :P (har prøvd og det gikk ikke, haha, neida ;) )
 
Jeg vet om de som er ufordragelige uten å støtt få det som de vil også:p Min bror var sånn, en sånn type som la seg ned på gulvet i butikken og skrek og slo og måtte dras ut derfra. Han er en flott fyr i dag:)
God det da ;) tihi.
 
Både mannen og jeg er litt strenge og opptatte av å være konsekvente, av å skape rutiner osv. Han mer enn meg sikkert, hehe. Han er så sta så hun kommer i alle fall ikke til å kunne skrike seg til noe med han, det er umulig :P (har prøvd og det gikk ikke, haha, neida ;) )
Haha, jeg og mannen min er sta... klarer ikke se for meg hvordan min unge blir xD
 
Her får jeg av og til kritikk for å være for streng. Men tenker at noe av det viktigste er å være konsekvent! Har jeg først sagt nei til noe, så ombestemmer jeg meg IKKE. ikke fordi det nødvendigvis er så farlig om de gjør akkurat den tingen, men vil ikke at de skal lære at jeg ombestemmer meg hvis de maser. Og det skal være vi voksne som bestemmer - ikke barna. (Og om barna får velge/bestemme - så er det i så fall fordi vi voksne har bestemt at det skal være slik denne gangen.)

Men syns ofte det er vanskelig - særlig når vi er sammen med par som har jevnaldrende barn. For eksempel var vi i selskap forleden, og jeg hadde nettopp tatt mitt barn til side og gitt tilsnakk fordi han hadde plukket pynt av en kake. Rett etterpå kom en jevnaldrende inn med hånda og ansiktet fullt av krem. Foreldrene bare lo, og sa "var det godt?" - og det hele ble ledd bort fordi "hun er jo så liten...". Skjønner godt at mitt barn (på 3år) ble forvirret...

Syns egentlig vi gjør barna en bjørnetjeneste ved å plutselig innføre regler når de "ikke er søte lenger". Å si at - de skjønner ikke bedre ennå, kan sikkert stemme, men blir de ikke veldig forvirret hvis noe er lov - og tilogmed gir sjarmepoeng helt til de har fylt 4 år - også skal det plutselig bli forbudt?
Er vel bare slik folk tenker. Jeg synes det høres helt riktig ut. Jeg synes du høres ut som en god mor. Håper jeg blir like flink! :)
 
Kjenner et par tilfeller av sånne unger. Han ene på 3 år er ufordragelig. Han får så vanvittig mye oppmerksomhet, ingen grenser og slår og dytter. I tillegg er han så ekstremt høylytt. Jeg blir gal av den ungen.
 
Kjenner et par tilfeller av sånne unger. Han ene på 3 år er ufordragelig. Han får så vanvittig mye oppmerksomhet, ingen grenser og slår og dytter. I tillegg er han så ekstremt høylytt. Jeg blir gal av den ungen.
Huff, jeg blir også gal av sånne unger. Foreldrene tror de gjør barna en tjeneste men de gjør dem jo en bjørnetjeneste. Barn trenger og vil ha grenser og trygge rammer. Og har godt av å ikke få oppmerksomhet HELE tida. :P
 
Er vel bare slik folk tenker. Jeg synes det høres helt riktig ut. Jeg synes du høres ut som en god mor. Håper jeg blir like flink! :)
Takk! Det var en hyggelig oppmuntring:-)

Må ellers forsvare foreldrene til de ufordragelige barna som er nevnt i tråden. Jeg må si at det ikke er bare bare å være mor til barn mellom 2 og 4! Før jeg ble mamma, tenkte jeg ofte mitt om barn som slo/dyttet, var høylytte eller "ufordragelige". Denne alderen er en krevende fase - der barna gjerne med hensikt gjør og sier alt de VET ikke er lov. Jeg trøster meg med at: ettersom de tøyer grensene for å prøve seg, må det jo bety at de har lært hvor grensen går:-)

Jeg tenker at det er sunt at barna prøver grenser (og ja - oppfører seg ufordragelig til tider), men det er da det er viktig å være konsekvent: La dem høre at slik oppførsel ikke er greit - hver gang - sjøl om det er 40'ende gangen i dag, og sjøl om det virker som om det preller av.
 
Takk! Det var en hyggelig oppmuntring:-)

Må ellers forsvare foreldrene til de ufordragelige barna som er nevnt i tråden. Jeg må si at det ikke er bare bare å være mor til barn mellom 2 og 4! Før jeg ble mamma, tenkte jeg ofte mitt om barn som slo/dyttet, var høylytte eller "ufordragelige". Denne alderen er en krevende fase - der barna gjerne med hensikt gjør og sier alt de VET ikke er lov. Jeg trøster meg med at: ettersom de tøyer grensene for å prøve seg, må det jo bety at de har lært hvor grensen går:-)

Jeg tenker at det er sunt at barna prøver grenser (og ja - oppfører seg ufordragelig til tider), men det er da det er viktig å være konsekvent: La dem høre at slik oppførsel ikke er greit - hver gang - sjøl om det er 40'ende gangen i dag, og sjøl om det virker som om det preller av.
Derfor jeg håper alt går någen lunde bra og ikke regner med. Er jo en egen personlighet.
 
Her får jeg av og til kritikk for å være for streng. Men tenker at noe av det viktigste er å være konsekvent! Har jeg først sagt nei til noe, så ombestemmer jeg meg IKKE. ikke fordi det nødvendigvis er så farlig om de gjør akkurat den tingen, men vil ikke at de skal lære at jeg ombestemmer meg hvis de maser. Og det skal være vi voksne som bestemmer - ikke barna. (Og om barna får velge/bestemme - så er det i så fall fordi vi voksne har bestemt at det skal være slik denne gangen.)

Men syns ofte det er vanskelig - særlig når vi er sammen med par som har jevnaldrende barn. For eksempel var vi i selskap forleden, og jeg hadde nettopp tatt mitt barn til side og gitt tilsnakk fordi han hadde plukket pynt av en kake. Rett etterpå kom en jevnaldrende inn med hånda og ansiktet fullt av krem. Foreldrene bare lo, og sa "var det godt?" - og det hele ble ledd bort fordi "hun er jo så liten...". Skjønner godt at mitt barn (på 3år) ble forvirret...

Syns egentlig vi gjør barna en bjørnetjeneste ved å plutselig innføre regler når de "ikke er søte lenger". Å si at - de skjønner ikke bedre ennå, kan sikkert stemme, men blir de ikke veldig forvirret hvis noe er lov - og tilogmed gir sjarmepoeng helt til de har fylt 4 år - også skal det plutselig bli forbudt?
Helt enig med deg!

Syns forresten at en 3 åring er stor nok til å skjønne man ikke får plukke på kaka. Min på 16 mnd får ikke lov!
 
Back
Topp