Likte denne artikkelen. For det jeg har opplevd er alle fall slik. ("Type stebror") http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Grenselose-foreldre-odelegger-barna-6821413.html
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
God det daJeg vet om de som er ufordragelige uten å støtt få det som de vil ogsåMin bror var sånn, en sånn type som la seg ned på gulvet i butikken og skrek og slo og måtte dras ut derfra. Han er en flott fyr i dag
![]()
Haha, jeg og mannen min er sta... klarer ikke se for meg hvordan min unge blir xDBåde mannen og jeg er litt strenge og opptatte av å være konsekvente, av å skape rutiner osv. Han mer enn meg sikkert, hehe. Han er så sta så hun kommer i alle fall ikke til å kunne skrike seg til noe med han, det er umulig(har prøvd og det gikk ikke, haha, neida
)
Er vel bare slik folk tenker. Jeg synes det høres helt riktig ut. Jeg synes du høres ut som en god mor. Håper jeg blir like flink!Her får jeg av og til kritikk for å være for streng. Men tenker at noe av det viktigste er å være konsekvent! Har jeg først sagt nei til noe, så ombestemmer jeg meg IKKE. ikke fordi det nødvendigvis er så farlig om de gjør akkurat den tingen, men vil ikke at de skal lære at jeg ombestemmer meg hvis de maser. Og det skal være vi voksne som bestemmer - ikke barna. (Og om barna får velge/bestemme - så er det i så fall fordi vi voksne har bestemt at det skal være slik denne gangen.)
Men syns ofte det er vanskelig - særlig når vi er sammen med par som har jevnaldrende barn. For eksempel var vi i selskap forleden, og jeg hadde nettopp tatt mitt barn til side og gitt tilsnakk fordi han hadde plukket pynt av en kake. Rett etterpå kom en jevnaldrende inn med hånda og ansiktet fullt av krem. Foreldrene bare lo, og sa "var det godt?" - og det hele ble ledd bort fordi "hun er jo så liten...". Skjønner godt at mitt barn (på 3år) ble forvirret...
Syns egentlig vi gjør barna en bjørnetjeneste ved å plutselig innføre regler når de "ikke er søte lenger". Å si at - de skjønner ikke bedre ennå, kan sikkert stemme, men blir de ikke veldig forvirret hvis noe er lov - og tilogmed gir sjarmepoeng helt til de har fylt 4 år - også skal det plutselig bli forbudt?
Huff, jeg blir også gal av sånne unger. Foreldrene tror de gjør barna en tjeneste men de gjør dem jo en bjørnetjeneste. Barn trenger og vil ha grenser og trygge rammer. Og har godt av å ikke få oppmerksomhet HELE tida.Kjenner et par tilfeller av sånne unger. Han ene på 3 år er ufordragelig. Han får så vanvittig mye oppmerksomhet, ingen grenser og slår og dytter. I tillegg er han så ekstremt høylytt. Jeg blir gal av den ungen.
Takk! Det var en hyggelig oppmuntringEr vel bare slik folk tenker. Jeg synes det høres helt riktig ut. Jeg synes du høres ut som en god mor. Håper jeg blir like flink!![]()
Derfor jeg håper alt går någen lunde bra og ikke regner med. Er jo en egen personlighet.Takk! Det var en hyggelig oppmuntring![]()
Må ellers forsvare foreldrene til de ufordragelige barna som er nevnt i tråden. Jeg må si at det ikke er bare bare å være mor til barn mellom 2 og 4! Før jeg ble mamma, tenkte jeg ofte mitt om barn som slo/dyttet, var høylytte eller "ufordragelige". Denne alderen er en krevende fase - der barna gjerne med hensikt gjør og sier alt de VET ikke er lov. Jeg trøster meg med at: ettersom de tøyer grensene for å prøve seg, må det jo bety at de har lært hvor grensen går![]()
Jeg tenker at det er sunt at barna prøver grenser (og ja - oppfører seg ufordragelig til tider), men det er da det er viktig å være konsekvent: La dem høre at slik oppførsel ikke er greit - hver gang - sjøl om det er 40'ende gangen i dag, og sjøl om det virker som om det preller av.
Helt enig med deg!Her får jeg av og til kritikk for å være for streng. Men tenker at noe av det viktigste er å være konsekvent! Har jeg først sagt nei til noe, så ombestemmer jeg meg IKKE. ikke fordi det nødvendigvis er så farlig om de gjør akkurat den tingen, men vil ikke at de skal lære at jeg ombestemmer meg hvis de maser. Og det skal være vi voksne som bestemmer - ikke barna. (Og om barna får velge/bestemme - så er det i så fall fordi vi voksne har bestemt at det skal være slik denne gangen.)
Men syns ofte det er vanskelig - særlig når vi er sammen med par som har jevnaldrende barn. For eksempel var vi i selskap forleden, og jeg hadde nettopp tatt mitt barn til side og gitt tilsnakk fordi han hadde plukket pynt av en kake. Rett etterpå kom en jevnaldrende inn med hånda og ansiktet fullt av krem. Foreldrene bare lo, og sa "var det godt?" - og det hele ble ledd bort fordi "hun er jo så liten...". Skjønner godt at mitt barn (på 3år) ble forvirret...
Syns egentlig vi gjør barna en bjørnetjeneste ved å plutselig innføre regler når de "ikke er søte lenger". Å si at - de skjønner ikke bedre ennå, kan sikkert stemme, men blir de ikke veldig forvirret hvis noe er lov - og tilogmed gir sjarmepoeng helt til de har fylt 4 år - også skal det plutselig bli forbudt?