Greier ikke å glede meg...

Maggie1

Flørter med forumet
Beklager at jeg kommer med litt depping...

Jeg burde vært glad, da jeg testet positivt idag, men greier det ikke.

Jeg har rett og slett hatt litt problemer i underlivet. Jeg vet det er mange som har det langt verre, men her er min historie. Jeg sluttet på prevensjon i mai 2012 for å gjøre kroppen klar til prøving. Jeg blir egentlig veldig lett gravid, så lenge vi treffer på eggløsningen. Hadde en spontabort før min datter på 2, men de hadde ingen god forklaring på hvorfor dette skjedde.

Denne gang...etter en måned uten prevensjon fikk jeg plutselig mye smerter i underlivet og kvalme. Trodde jeg var gravid! Men testen ble aldri positiv. Vi prøvde videre, men jeg hadde mye smerter rundt eggløsning og hadde en liten blødning under to av eggløsningene. Jeg har en ganske regelmessig mens på 30-31 dager. En av periodene ble plutselig 38 dager og så gikk det plutselig 46 dager uten mens. Jeg gikk derfor til gynekolog. Det viste seg at jeg hadde hatt en vanncyste som hadde vokst seg stor og bristet. Eggstokken min badet i vann og gynekologen mente jeg ikke kom til å få mensen igjen med det samme. Eggstokkene såg fine ut og hun mente ting ville normalisere seg, og at vi kunne prøve å bli gravide nå. Samme dag som jeg var hos gynekologen fikk jeg merkelig nok mensen, og ble gravid på eggløsningen som kom etter det. Hadde store smerter under eggløsning, men ingen blødning denne gang. Syntes disse smertene virka litt rare, men har hørt det kan være normalt. Etter 7 uker som gravid aborterte jeg 12. desember. Gikk til gynekologen igjen og hun mente jeg hadde vært maks uheldig grunnet cysten. Jeg hadde fortsatt vann i underlivet, men nå lå det rundt livmoren og ikke på eggstokken. Jeg hadde også litt veske i selve livmoren.

Det var usikkert når ting vil normalisere seg. Jeg hadde heldigvis en lite smertefull eggløsning denne gang, så håper det kan være et godt tegn. Men hun sa jeg måtte være forberedt på at det kunne gå galt denne gang også...

Så nå er det bare å krysse alt man kan krysse og håpe på en lykkelig slutt!!
 
Jeg krysser fingrene for at det er deres tur nå og at du sitter med et lite gull i armene i september.
Lykke til <3
 
Aller først; gratulerer! Du er jo gravid :) og velkommen hit til oss.

Jeg forstår så utrolig godt frykten din, det må være vanskelig å få den beskjeden fra gynekologen :(
Samtidig så er det jo alltid en viss risk å miste. Er sjansene større hos deg? Jeg håper virkelig at spira di klamrer seg fast og at du slipper gå igjennom sa flere ganger <3
Stor klem :)
 
Gratulerer så mye :)

Sjønner godt at du ikke greier å glede deg. Men det er ingen garanti for noen av oss. Det kan skje ting hele tiden, men man må prøve å fokusere på det positive,at det SKAL gå bra. Du slipper å gå igjennom dette alene? du har sikkert familie og venner som du kan snakke med :)
Det finnes sikkert flere her som har opplevd noe lignende og som kanskje føler litt som du :) Det går sikkert kjempebra :) Ønsker deg velkommen hit, og jeg skal krysse fingrene for alle oss Septemberjenter <3
 
Takk takk! Det hjelper å få litt tilbakemeldinger! Må bare fokusere på det positive, og håpe på at det går bra!! Det ser ut som jeg har en litt større risiko "en normalt" for å miste i følge gynekolog... Men jeg har jo en jente så vet at det kan gå bra! Har ikke vært til noe skikkelig utredning heller. Satser på jeg slipper det. :) Jeg har mistet rundt uke 7, så hvis jeg kommer meg over den uken (26. januar) så er det nok en stor sjangs for at det går bra...
 
Back
Topp