Storparten av de jeg kjenner som har vært gjennom hele gravid-fødsels-tingen, har under tiden lagt til seg en, i mine øyne, ganske merkelig åpenhjertighet som jeg ikke helt forstår.
Jeg har hatt min intimsone som jeg har helt siden jeg begynte å tørke meg bak på egen hand liksom.
Dette innebærer at jeg ugjerne deltar i samtaler om div. uønskede kroppsutskilling-, og funksjoner, intimplager og lignende topics.. Dette funker bra når jeg ikke er preggis, men nå gitt, har jeg ved mer enn en anledning fått spørsmål om halvtokige ting av typen hemorider og bajs liksom...
Mulig jeg er überkonservativ eller umoden.. alt ettersom.. men..
Er det meningen man skal snakke om alt når man er gravid?
Jeg har hatt min intimsone som jeg har helt siden jeg begynte å tørke meg bak på egen hand liksom.
Dette innebærer at jeg ugjerne deltar i samtaler om div. uønskede kroppsutskilling-, og funksjoner, intimplager og lignende topics.. Dette funker bra når jeg ikke er preggis, men nå gitt, har jeg ved mer enn en anledning fått spørsmål om halvtokige ting av typen hemorider og bajs liksom...
Mulig jeg er überkonservativ eller umoden.. alt ettersom.. men..
Er det meningen man skal snakke om alt når man er gravid?