En veldig flott historie du forteller :) Og så godt at det gikk fint med mammaen din også :)
Jeg tenkte veldig som deg før jeg ble mamma. At millioner av milliarder av kvinner har gjort dette før meg, og at vi er jo skapt for dette.. Dessverre er jeg en av de som ikke er det. Og uten dagens teknologi hadde jeg ikke vært så heldig at jeg var mamma i dag. Vi var under utredning og ble fulgt opp fra første stund, heldigvis. For nesten alt som kunne gå galt gikk galt underveis. Og kanskje hadde svangerskapet kommet seg til ende uten teknologien, men vi ville begge dødd under fødselen. Jeg, "urkvinnen" skulle ha fødsel uten noe hjelp og smertelindring jeg, skulle helst ta imot selv! Nå er jo det en liten avsporing da, men det er jo teknologiens utvikling ;)
Når det gjelder dopler.. Jeg kjøpte en første gang, og brukte den, men lite, siden jeg fikk jo mange ultralyder underveis og da trengte jeg den ikke.. Men var utrolig koselig å lytte en gang i blant og høre hjertet som slo inne i magen min. Jeg leste meg opp lenge og vel på alt som er skrevet på nett, og det er ikke noe sted dokumentert at det er farlig å bruke dopler.. Men likevel, jeg var og er skeptisk.. og det er en av grunnene til at jeg ikke bruker den før jeg er kommet til minst uke 12. De er jo så små og skjøre inni der.. Men sånn rent teknologisk, så er det nok muligens farligere for svangerskapet og spirene å bruke mobiltelefon, eller ta en kort flytur, som til sammenligning gir oss like mye ekstra stråling som et røntgenbilde. Tidene utvikler seg, på godt og vondt.
Takk og lov for tidlige ultralyder, og kontroller.. joda, jeg mista andre gang. Det ville jeg gjort uansett. Men heldigvis for meg ble jeg fulgt med ultralyder sist gang også, for da ble det oppdaga med en gang. Når man opplever at hjertet stopper i magen din.. Da er du veldig glad du ikke gikk helt til ordinær ultralyd før det ble oppdaga. Og nettopp derfor er jeg glad jeg har dopleren denne gangen.. Jeg er mye mer utrygg og redd nå.. Tenk om det samme skjer igjen..? Og så går jeg lenge uten å vite det.. (Nå skjer ikke det, for igjen er jeg heldig, og har tett oppfølging) men når jeg syns det er forsvarlig og føler meg trygg på at jeg er langt nok til å bruke dopleren, og får litt panikk, så kan jeg bare sjekke, et lite minutt, så slipper jeg masse telefoner og stressa jordmødre som egentlig ikke har tid til meg, og så kan jeg puste letta ut. Jeg har aldri hatt problem med å finne hjertelyd med førstemann, selv om jeg ikke brukte den så mye at jeg kan kalle meg dreven, og fant den alltid på første forsøk. Så ja, finner jeg ikke lyden blir jeg nok redd og må få det sjekka.. Men om jeg var redd fra før ville jeg jo uansett få det sjekka så.. Er en sjans for at jeg sparer jordmødrene/legene for litt arbeid.. tenker jeg. Men helt enig i at man skal bruke sunn fornuft og tenke over hyppighet og varighet..
Oooh.. dette ble langt.. Jeg er veldig glad for at vi blir spart for en del av de sorgene våre mødre/bestemødre osv ikke ble spart for.. At vi har en større sjanse til å redde våre barn og oss selv om noe virkelig er galt. Men, jeg vil nok ikke kjøpe meg et "nymotens-ultralyd-magebelte-med-bilde-og-lyd" når det engang kommer på markedet ;) Hva hver enkelt mor vil gjøre er hennes valg, men jeg er sikker på at ingen mødre ønsker å bruke noe som skader barnet sitt, og at de setter seg inn i det de kan av info, før de bruker medisinsk utstyr. Så må man stole på at morsinstinktet holder mål, og at hver gjør det som er best for seg og sin spire. :)
Ønsker dere alle gode graviditeter med minst mulig bekymringer ;)