Graviditetens evolusjon - på godt og vondt...

A

Alleskalfå

Betatt av forumet
Norge Anno 1959:
Min mormor Evy føler seg ikke bra. Hun er trøtt, uvel og menstruasjonen er forsinket. Kan hun vente nummer to? Det er 4 år etter hennes datter kom til verden, og dette barnet er både etterlengtet og velkommen. Hadde dette ikke vært tilfelle er det enda fire år til en abortnemd blir satt i Norge, og enda fikk kun ca 3700 av 4500 kvinner som søkte innvilget inngrepet. Dette trenger ikke mormor å tenke på, og svangerskapet går fint videre. Det er enda ingen ultralyd som kan brukes til å måle foster, men jordmorens stetoskop var et godt og flittig hjelpemiddel for å kartlegge fosterets helse. Det kom etterhvert flere leger inn på banen under mormors graviditet. De var noe uenige, men svangerskapet fikk gå sin gang. Den 8. mars 1960 er det fødsel på gang, og etter noen harde timer kommer det en frisk og velskapt gutt på over 3 kilo. Han skriker og er sterk, og mormor fryder seg over sin velskapte sønn. Morkaken vil derimot ikke komme ut frivillig, så jordmoren setter seg opp på mormor sin mage og skal hjelpe til med å presse denne ut. "VEEEEENT!" Ordet brer seg blant fødselshjelperne, og mormor kjenner også at det ikke er som det skal være. "Det kommer en baby til her!". Babyen som kommer ut veier litt over en kilo og kommer til å vokse seg sterk gjennom livets gang. Ingen visste hun kom, men da hun først var kommet til denne verden kunne heller ingen unngå å høre henne. Min egen mor var født!                                                                                                                                                                
Det må ikke være noen tvil om at jeg er for ultralyd, blodprøver, abort og tettere svangerskapskontroll. Dette har resultert i færre dødfødsler og bedre oppfølging av mor under svangerskap, men ikke under barseltid! Men det er en annen historie... For å komme til poenget her: kvinner har født siden mennesket satt sine føtter på moder jord, og i veldig mange land i verden er ikke man kommet lenger enn å ha gå fra en magefølelse, til en voksende mage, til å ende med fødsel måneder senere. I vår moderne vestlige verden er ønsket om kontroll gått langt: bekymringer blomstrer i takt med at teknikken har havnet i mor sine hender. Er det ingen andre enn meg som er litt bekymret når mor skal sitte å lytte etter hjerteslag? Noen mener dette ikke er godt for babyen heller, men dette får de uttale seg om de som kan det. Jeg bare mener at vi kanskje bør velge en gylden middelvei og la kroppen gjøre jobben, vel vitende at om noe er galt så vil det bli fanget opp på kontroller før eller senere. Hva mener DU?

 
skjønner helt klart poenget ditt :) kroppen gjør jobben sin og stort sett går det veldig bra. på den annen side kan dagens "kontrollsystem" fange opp alvorlige tilstander og redde både mor og barn fra et tragisk utfall. Jeg synes ikke dette bare dreier seg om å abortspørsmålet og sorteringssamfunnsdebatten. Vestlig medisin har generelt sett gått mange skritt siden 1960 og en person med HIV eller kraftsykdom kan leve mange gode år. Mange alvorlige tilstander kan kureres og føre til at en mor eller far som ellers ville gått bort kan fortsette å leve for og sammen med sine barn... hvorfor skal en ikke ta ibruk dagens teknologi til å sikre bedre svangerskapsoppfølging?  Personer som føler at det blir for mye av det gode kan velge bort all denne oppfølgingen :)
 
Det er ikke dagens teknologi jeg setter spørsmål med, det er det faktum at kvinner selv tar denne teknikken i bruk. Jeg er redd dette skaper enda mer bekymring, og synes det er nok fra før.

Men det er som både du og jeg nevner, at generelt lever vi også lenger fordi slike evolusjoner finner sted. Men det kan alltid gå for langt.

Jeg skal selv på ultralyd snart for å unngå å miste den siste indre kroppsdelen som kan gjøre at jeg blir gravid igjen senere, og dette er takket være teknologien at dette kan oppdages. Er dette slutt den dagen så er jeg glad dette ble oppdaget tidlige selvfølgelig, men etter denne titten håper jeg at jeg klarer å holde meg til de ordinære kontrollene.

 
utviklingen stopper vel aldri... hva er neste? ultralyd på innelomma? :P det verste er at jeg helt sikkert hadde skaffet meg en sånn!
 
Som alt annet har, takk og lov, tidene forandret seg masse siden 1959. Det finnes hjelpemidler av alle slag både innen svangerskap og alle andre ting. Å ikke ta i bruk disse hjelpemidlene ville jo vært idiotisk. Personlig har jeg ikke bekymret meg nevneverdig i dette svangerskapet, men jeg synes jo likevel det var utrolig deilig å kunne "tyvlytte" litt på hjertet for å få bekreftet at det faktisk var liv inni der. Hadde nok klart meg helt fint uten det også, men når hjelpemidlet først er der, velger jeg å benytte meg av det. I mine øyne er det iallefal dumt å være så redd for teknologiske fremskritt at man ikke våger benytte seg av det. Alle har forskjellige behov, og forskjellige hjelpemidler de velger å benytte seg av. Hvis man blir bekymret for at vordrende mødre lytter etter hjertelyd med dopler i ny og ned har man ikke så mye å bekymre seg for. Og da er man jo heldig :-)
 

tjohoo skrev:
utviklingen stopper vel aldri... hva er neste? ultralyd på innelomma? :P det verste er at jeg helt sikkert hadde skaffet meg en sånn!
Utviklingen er bra! Og det som er skjedd er bra! Så kan man jo som du sier diskuterer det selektive samfunnet, men dette er en annen spennende debatt for sene kvelder! :)

Det er bekymringene som skapes når man skal kontrollere ting som hjerteslag etc. selv. I tillegg tester man allerede etter 3 uker, noe som i og for seg er veldig tidlig: så tidlig at mange av de graviditetene ender i spontanaborter som man aldri hadde oppdaget som noe annet enn en menstruasjon. Dette postes på nettsider, og vips! Spontanaborter later til å være mer vanlig enn at det går bra.

Summa summarum ønsker jeg bare mine medsøstre et lykkelig og bekymringsløst svangerskap! 

 

tjohoo skrev:
utviklingen stopper vel aldri... hva er neste? ultralyd på innelomma? :P det verste er at jeg helt sikkert hadde skaffet meg en sånn!
Utviklingen er bra! Og det som er skjedd er bra! Så kan man jo som du sier diskuterer det selektive samfunnet, men dette er en annen spennende debatt for sene kvelder! :)

Det er bekymringene som skapes når man skal kontrollere ting som hjerteslag etc. selv. I tillegg tester man allerede etter 3 uker, noe som i og for seg er veldig tidlig: så tidlig at mange av de graviditetene ender i spontanaborter som man aldri hadde oppdaget som noe annet enn en menstruasjon. Dette postes på nettsider, og vips! Spontanaborter later til å være mer vanlig enn at det går bra.

Summa summarum ønsker jeg bare mine medsøstre et lykkelig og bekymringsløst svangerskap! 

 

Kattejenta skrev:
Som alt annet har, takk og lov, tidene forandret seg masse siden 1959. Det finnes hjelpemidler av alle slag både innen svangerskap og alle andre ting. Å ikke ta i bruk disse hjelpemidlene ville jo vært idiotisk. Personlig har jeg ikke bekymret meg nevneverdig i dette svangerskapet, men jeg synes jo likevel det var utrolig deilig å kunne "tyvlytte" litt på hjertet for å få bekreftet at det faktisk var liv inni der. Hadde nok klart meg helt fint uten det også, men når hjelpemidlet først er der, velger jeg å benytte meg av det. I mine øyne er det iallefal dumt å være så redd for teknologiske fremskritt at man ikke våger benytte seg av det. Alle har forskjellige behov, og forskjellige hjelpemidler de velger å benytte seg av. Hvis man blir bekymret for at vordrende mødre lytter etter hjertelyd med dopler i ny og ned har man ikke så mye å bekymre seg for. Og da er man jo heldig :-)

Er dette bra for babyen? Jeg vet ikke, derfor jeg spør. Mener noen nevnte her inne at det ikke var bra, og det var da jeg synes at teknologien har gått for langt dersom mor sitt behov for kontroll overstiger barnets helse. Dersom dette benyttes som en artig ting å følge med på uten at barnets helse blir berørt så ser jeg ikke noe galt i det jeg heller.
 

Alleskalfå skrev:

Kattejenta skrev:
Som alt annet har, takk og lov, tidene forandret seg masse siden 1959. Det finnes hjelpemidler av alle slag både innen svangerskap og alle andre ting. Å ikke ta i bruk disse hjelpemidlene ville jo vært idiotisk. Personlig har jeg ikke bekymret meg nevneverdig i dette svangerskapet, men jeg synes jo likevel det var utrolig deilig å kunne "tyvlytte" litt på hjertet for å få bekreftet at det faktisk var liv inni der. Hadde nok klart meg helt fint uten det også, men når hjelpemidlet først er der, velger jeg å benytte meg av det. I mine øyne er det iallefal dumt å være så redd for teknologiske fremskritt at man ikke våger benytte seg av det. Alle har forskjellige behov, og forskjellige hjelpemidler de velger å benytte seg av. Hvis man blir bekymret for at vordrende mødre lytter etter hjertelyd med dopler i ny og ned har man ikke så mye å bekymre seg for. Og da er man jo heldig :-)

Er dette bra for babyen? Jeg vet ikke, derfor jeg spør. Mener noen nevnte her inne at det ikke var bra, og det var da jeg synes at teknologien har gått for langt dersom mor sitt behov for kontroll overstiger barnets helse. Dersom dette benyttes som en artig ting å følge med på uten at barnets helse blir berørt så ser jeg ikke noe galt i det jeg heller.


Når jeg hører med dopler, hører jeg i noen få minutter. Har litt babyolje på magen og legger dopleren på. Hverken dopler eller hud eller noe annet blir varmt. Den eneste grunnen jeg har hørt til at det ikke er anbefalt av jordmor er at man fort kan bli veldig bekymret hvis man ikke finner hjertelyden. Dette er jo en vurdering hver enkelt må ta før man går til innkjøp av en. Meget mulig den kan ha andre innvirkninger også, men da må det være ved overdreven bruk hver dag. Ikke to min på magen en sjelden gang innimellom.
 

mamman min skrev:
For et fint innlegg! Mitt forrige, og første, svangerskap tenkte jeg også som deg. Jeg ventet til jeg var et stykke på vei før jeg gikk til første legekontroll, vi var ikke til flere ultralyder enn den ordinære, vi valgte å ikke vite kjønnet på barnet før det ble født, jeg fødte uten annen smertelindring enn lystgass; vi fulgte den planen som er satt opp for svangerskapsomsorgen, og hadde glede av det, men prøvde også å lage så lite dramatikk rundt det hele som mulig. Det var godt å tenke på at kvinnekroppen har gjort dette i all tid, og at det er den naturligste ting i verden! Jeg hadde imidlertid et helt ukomplisert svangerskap, men for de som støter på flere utfordringer i graviditeten er det selvfølgelig livsviktig at vi har det apparatet vi i Norge i dag har rundt den gravide og fødende. De siste dagene har jeg selv hatt noen blødninger, og da kjenner jeg at jeg har veldig lyst til å ta hcg-prøver og ultralyder og få det vitenskapelig bevist at jeg enten er gravid eller spontanaborterer. Takk for at du har skrevet et innlegg som i et forum på en nettside preget av enormt fokus på uviktige detaljer minner meg på at det bare er kroppen min som kan avgjøre om dette skal bli et liv eller ikke!

Tusen takk for at du forstår poenget mitt :)
Jeg har selv opplevd svangerskap som ikke har gått som det skal: den ene gangen ordnet min fantastiske kropp opp, mens den andre gangen var det et fantastisk legeteam som reddet livet mitt. Nå er det slik at vi alle er forskjellige og at noen av oss tar ting mer som de kommer, men jeg får oppriktig vondt av alle som blir slukt inn i et bekymringsfullt fora og sitter igjen med følelsen av alt som kan gå galt.
 

Alleskalfå skrev:

mamman min skrev:
For et fint innlegg! Mitt forrige, og første, svangerskap tenkte jeg også som deg. Jeg ventet til jeg var et stykke på vei før jeg gikk til første legekontroll, vi var ikke til flere ultralyder enn den ordinære, vi valgte å ikke vite kjønnet på barnet før det ble født, jeg fødte uten annen smertelindring enn lystgass; vi fulgte den planen som er satt opp for svangerskapsomsorgen, og hadde glede av det, men prøvde også å lage så lite dramatikk rundt det hele som mulig. Det var godt å tenke på at kvinnekroppen har gjort dette i all tid, og at det er den naturligste ting i verden! Jeg hadde imidlertid et helt ukomplisert svangerskap, men for de som støter på flere utfordringer i graviditeten er det selvfølgelig livsviktig at vi har det apparatet vi i Norge i dag har rundt den gravide og fødende. De siste dagene har jeg selv hatt noen blødninger, og da kjenner jeg at jeg har veldig lyst til å ta hcg-prøver og ultralyder og få det vitenskapelig bevist at jeg enten er gravid eller spontanaborterer. Takk for at du har skrevet et innlegg som i et forum på en nettside preget av enormt fokus på uviktige detaljer minner meg på at det bare er kroppen min som kan avgjøre om dette skal bli et liv eller ikke!

Tusen takk for at du forstår poenget mitt :)
Jeg har selv opplevd svangerskap som ikke har gått som det skal: den ene gangen ordnet min fantastiske kropp opp, mens den andre gangen var det et fantastisk legeteam som reddet livet mitt. Nå er det slik at vi alle er forskjellige og at noen av oss tar ting mer som de kommer, men jeg får oppriktig vondt av alle som blir slukt inn i et bekymringsfullt fora og sitter igjen med følelsen av alt som kan gå galt.


Men er det ikke bra at disse som blir slukt inn i et bekymringsfullt fora kan ty til hjelpemidler som kanskje gjør at de kan få slappet litt mer av?
 

Alleskalfå skrev:

tjohoo skrev:
utviklingen stopper vel aldri... hva er neste? ultralyd på innelomma? :P det verste er at jeg helt sikkert hadde skaffet meg en sånn!
Utviklingen er bra! Og det som er skjedd er bra! Så kan man jo som du sier diskuterer det selektive samfunnet, men dette er en annen spennende debatt for sene kvelder! :)

Det er bekymringene som skapes når man skal kontrollere ting som hjerteslag etc. selv. I tillegg tester man allerede etter 3 uker, noe som i og for seg er veldig tidlig: så tidlig at mange av de graviditetene ender i spontanaborter som man aldri hadde oppdaget som noe annet enn en menstruasjon. Dette postes på nettsider, og vips! Spontanaborter later til å være mer vanlig enn at det går bra.

Summa summarum ønsker jeg bare mine medsøstre et lykkelig og bekymringsløst svangerskap! 

ja, absolutt. dukker nok opp maaaange ekstra spontanaborter pga forum som dette. Jeg kan innrømme at jeg selv testet fra 3+1, og 3+4 fikk jeg positiv test. Dersom det hadde endt i SA etter en ukes tid hadde jeg nok ikke kommet med en tåredryppende historie her... Jeg er en relativt avbalansert person og benytter meg av alt jeg kan for å sjekke  av nysgjerrighet, ikke bekymring.

Ønsker deg et fint svangerskap også :) virker som du klarer å ta ting som det kommer og nyte tiden:)

sorteringssamfunnsdebatten får vi ta en annen kveld ja :P
 

Kattejenta skrev:

Alleskalfå skrev:

mamman min skrev:
For et fint innlegg! Mitt forrige, og første, svangerskap tenkte jeg også som deg. Jeg ventet til jeg var et stykke på vei før jeg gikk til første legekontroll, vi var ikke til flere ultralyder enn den ordinære, vi valgte å ikke vite kjønnet på barnet før det ble født, jeg fødte uten annen smertelindring enn lystgass; vi fulgte den planen som er satt opp for svangerskapsomsorgen, og hadde glede av det, men prøvde også å lage så lite dramatikk rundt det hele som mulig. Det var godt å tenke på at kvinnekroppen har gjort dette i all tid, og at det er den naturligste ting i verden! Jeg hadde imidlertid et helt ukomplisert svangerskap, men for de som støter på flere utfordringer i graviditeten er det selvfølgelig livsviktig at vi har det apparatet vi i Norge i dag har rundt den gravide og fødende. De siste dagene har jeg selv hatt noen blødninger, og da kjenner jeg at jeg har veldig lyst til å ta hcg-prøver og ultralyder og få det vitenskapelig bevist at jeg enten er gravid eller spontanaborterer. Takk for at du har skrevet et innlegg som i et forum på en nettside preget av enormt fokus på uviktige detaljer minner meg på at det bare er kroppen min som kan avgjøre om dette skal bli et liv eller ikke!

Tusen takk for at du forstår poenget mitt :)
Jeg har selv opplevd svangerskap som ikke har gått som det skal: den ene gangen ordnet min fantastiske kropp opp, mens den andre gangen var det et fantastisk legeteam som reddet livet mitt. Nå er det slik at vi alle er forskjellige og at noen av oss tar ting mer som de kommer, men jeg får oppriktig vondt av alle som blir slukt inn i et bekymringsfullt fora og sitter igjen med følelsen av alt som kan gå galt.


Men er det ikke bra at disse som blir slukt inn i et bekymringsfullt fora kan ty til hjelpemidler som kanskje gjør at de kan få slappet litt mer av?

Jeg er litt i tvil om at de faktisk får slappet mer av jeg da, når man føler for å dobbeltsjekke hjertelyd hver eneste dag så kan det tyde på det motsatte?! I de tilfellene noe forferdelig blir oppdaget så er det klart at man takker disse hjelpemidlene for at noe blir oppdaget tidlig, men poenget mitt med historien om mormor i 1960 er at som regel går det bra! Og jeg tror det sparte mormor for mye bekymringer å ta ting som det kom: det hører nemlig med til historien at det første hun sa etter fødselen var "det var det jeg visste!!" :) :)
 

tjohoo skrev:

Alleskalfå skrev:

tjohoo skrev:
utviklingen stopper vel aldri... hva er neste? ultralyd på innelomma? :P det verste er at jeg helt sikkert hadde skaffet meg en sånn!
Utviklingen er bra! Og det som er skjedd er bra! Så kan man jo som du sier diskuterer det selektive samfunnet, men dette er en annen spennende debatt for sene kvelder! :)

Det er bekymringene som skapes når man skal kontrollere ting som hjerteslag etc. selv. I tillegg tester man allerede etter 3 uker, noe som i og for seg er veldig tidlig: så tidlig at mange av de graviditetene ender i spontanaborter som man aldri hadde oppdaget som noe annet enn en menstruasjon. Dette postes på nettsider, og vips! Spontanaborter later til å være mer vanlig enn at det går bra.

Summa summarum ønsker jeg bare mine medsøstre et lykkelig og bekymringsløst svangerskap! 

ja, absolutt. dukker nok opp maaaange ekstra spontanaborter pga forum som dette. Jeg kan innrømme at jeg selv testet fra 3+1, og 3+4 fikk jeg positiv test. Dersom det hadde endt i SA etter en ukes tid hadde jeg nok ikke kommet med en tåredryppende historie her... Jeg er en relativt avbalansert person og benytter meg av alt jeg kan for å sjekke  av nysgjerrighet, ikke bekymring.

Ønsker deg et fint svangerskap også :) virker som du klarer å ta ting som det kommer og nyte tiden:)

sorteringssamfunnsdebatten får vi ta en annen kveld ja :P


Er også helt enig i at forum som dette gjør at man nok bekymrer seg mer for sa og ma enn nødvendig. Det hadde sikkert ikke slått meg omtrent sist jeg var gravid da jeg ikke viste om noen som hadde opplevd dette selv. Men etter å ha sett en og en falle fra terminforumet pga sa ble jeg jo litt på tuppa selv og redd for at det skulle skje meg. Ser bare ikke helt hvor bruk av dopler, som faktisk er et hjelpemiddel når man først har kommet så langt at man allerede er bekymret og redd, er bekymringsverdig...
 

tjohoo skrev:

Alleskalfå skrev:

tjohoo skrev:
utviklingen stopper vel aldri... hva er neste? ultralyd på innelomma? :P det verste er at jeg helt sikkert hadde skaffet meg en sånn!
Utviklingen er bra! Og det som er skjedd er bra! Så kan man jo som du sier diskuterer det selektive samfunnet, men dette er en annen spennende debatt for sene kvelder! :)

Det er bekymringene som skapes når man skal kontrollere ting som hjerteslag etc. selv. I tillegg tester man allerede etter 3 uker, noe som i og for seg er veldig tidlig: så tidlig at mange av de graviditetene ender i spontanaborter som man aldri hadde oppdaget som noe annet enn en menstruasjon. Dette postes på nettsider, og vips! Spontanaborter later til å være mer vanlig enn at det går bra.

Summa summarum ønsker jeg bare mine medsøstre et lykkelig og bekymringsløst svangerskap! 

ja, absolutt. dukker nok opp maaaange ekstra spontanaborter pga forum som dette. Jeg kan innrømme at jeg selv testet fra 3+1, og 3+4 fikk jeg positiv test. Dersom det hadde endt i SA etter en ukes tid hadde jeg nok ikke kommet med en tåredryppende historie her... Jeg er en relativt avbalansert person og benytter meg av alt jeg kan for å sjekke  av nysgjerrighet, ikke bekymring.

Ønsker deg et fint svangerskap også :) virker som du klarer å ta ting som det kommer og nyte tiden:)

sorteringssamfunnsdebatten får vi ta en annen kveld ja :P

Og du??? Nysgjerrigheten din skal du dyrke!! Den er sunn! :)
Det er av nysgjerrighet jeg også setter spørsmål med ting. Jeg lager ikke tråder som denne for å peke på noen, men for å sette spørsmål med noe. Det må vi nysgjerrig-perer aldri slutte med, det er nettopp pga slike at evolusjoner skjer :)
 

Alleskalfå skrev:

Kattejenta skrev:

Alleskalfå skrev:

mamman min skrev:
For et fint innlegg! Mitt forrige, og første, svangerskap tenkte jeg også som deg. Jeg ventet til jeg var et stykke på vei før jeg gikk til første legekontroll, vi var ikke til flere ultralyder enn den ordinære, vi valgte å ikke vite kjønnet på barnet før det ble født, jeg fødte uten annen smertelindring enn lystgass; vi fulgte den planen som er satt opp for svangerskapsomsorgen, og hadde glede av det, men prøvde også å lage så lite dramatikk rundt det hele som mulig. Det var godt å tenke på at kvinnekroppen har gjort dette i all tid, og at det er den naturligste ting i verden! Jeg hadde imidlertid et helt ukomplisert svangerskap, men for de som støter på flere utfordringer i graviditeten er det selvfølgelig livsviktig at vi har det apparatet vi i Norge i dag har rundt den gravide og fødende. De siste dagene har jeg selv hatt noen blødninger, og da kjenner jeg at jeg har veldig lyst til å ta hcg-prøver og ultralyder og få det vitenskapelig bevist at jeg enten er gravid eller spontanaborterer. Takk for at du har skrevet et innlegg som i et forum på en nettside preget av enormt fokus på uviktige detaljer minner meg på at det bare er kroppen min som kan avgjøre om dette skal bli et liv eller ikke!

Tusen takk for at du forstår poenget mitt :)
Jeg har selv opplevd svangerskap som ikke har gått som det skal: den ene gangen ordnet min fantastiske kropp opp, mens den andre gangen var det et fantastisk legeteam som reddet livet mitt. Nå er det slik at vi alle er forskjellige og at noen av oss tar ting mer som de kommer, men jeg får oppriktig vondt av alle som blir slukt inn i et bekymringsfullt fora og sitter igjen med følelsen av alt som kan gå galt.


Men er det ikke bra at disse som blir slukt inn i et bekymringsfullt fora kan ty til hjelpemidler som kanskje gjør at de kan få slappet litt mer av?

Jeg er litt i tvil om at de faktisk får slappet mer av jeg da, når man føler for å dobbeltsjekke hjertelyd hver eneste dag så kan det tyde på det motsatte?! I de tilfellene noe forferdelig blir oppdaget så er det klart at man takker disse hjelpemidlene for at noe blir oppdaget tidlig, men poenget mitt med historien om mormor i 1960 er at som regel går det bra! Og jeg tror det sparte mormor for mye bekymringer å ta ting som det kom: det hører nemlig med til historien at det første hun sa etter fødselen var "det var det jeg visste!!" :) :)


Det går som regel bra, men utrolig kjipt for de som går helt til uke 18-22 for å finne ut på ul at det ikke har vært liv i magen siden uke 8... Tipper samtlige av de som opplever det skulle ønske det hadde vært oppdagen ganske mange uker tidligere. Vi har sjansen til å oppdage det, hvorfor ikke benytte seg av den.
 
Det er prinsippet om mors kontrollbehov jeg mener kan gi en unødvendig sky av bekymringer, men dette er tydeligvis ikke en sak for alle. Noen bruker det som an artig sak som hjelper på en sunn nysgjerrighet virker det som.

Dersom noen kan fastslå at dette ikke er ubehagelig for barnet, så er det som jeg har nevnt ikke noe bekymringsverdig over det.
 

Kattejenta skrev:

Alleskalfå skrev:

Kattejenta skrev:

Alleskalfå skrev:

mamman min skrev:
For et fint innlegg! Mitt forrige, og første, svangerskap tenkte jeg også som deg. Jeg ventet til jeg var et stykke på vei før jeg gikk til første legekontroll, vi var ikke til flere ultralyder enn den ordinære, vi valgte å ikke vite kjønnet på barnet før det ble født, jeg fødte uten annen smertelindring enn lystgass; vi fulgte den planen som er satt opp for svangerskapsomsorgen, og hadde glede av det, men prøvde også å lage så lite dramatikk rundt det hele som mulig. Det var godt å tenke på at kvinnekroppen har gjort dette i all tid, og at det er den naturligste ting i verden! Jeg hadde imidlertid et helt ukomplisert svangerskap, men for de som støter på flere utfordringer i graviditeten er det selvfølgelig livsviktig at vi har det apparatet vi i Norge i dag har rundt den gravide og fødende. De siste dagene har jeg selv hatt noen blødninger, og da kjenner jeg at jeg har veldig lyst til å ta hcg-prøver og ultralyder og få det vitenskapelig bevist at jeg enten er gravid eller spontanaborterer. Takk for at du har skrevet et innlegg som i et forum på en nettside preget av enormt fokus på uviktige detaljer minner meg på at det bare er kroppen min som kan avgjøre om dette skal bli et liv eller ikke!

Tusen takk for at du forstår poenget mitt :)
Jeg har selv opplevd svangerskap som ikke har gått som det skal: den ene gangen ordnet min fantastiske kropp opp, mens den andre gangen var det et fantastisk legeteam som reddet livet mitt. Nå er det slik at vi alle er forskjellige og at noen av oss tar ting mer som de kommer, men jeg får oppriktig vondt av alle som blir slukt inn i et bekymringsfullt fora og sitter igjen med følelsen av alt som kan gå galt.


Men er det ikke bra at disse som blir slukt inn i et bekymringsfullt fora kan ty til hjelpemidler som kanskje gjør at de kan få slappet litt mer av?

Jeg er litt i tvil om at de faktisk får slappet mer av jeg da, når man føler for å dobbeltsjekke hjertelyd hver eneste dag så kan det tyde på det motsatte?! I de tilfellene noe forferdelig blir oppdaget så er det klart at man takker disse hjelpemidlene for at noe blir oppdaget tidlig, men poenget mitt med historien om mormor i 1960 er at som regel går det bra! Og jeg tror det sparte mormor for mye bekymringer å ta ting som det kom: det hører nemlig med til historien at det første hun sa etter fødselen var "det var det jeg visste!!" :) :)


Det går som regel bra, men utrolig kjipt for de som går helt til uke 18-22 for å finne ut på ul at det ikke har vært liv i magen siden uke 8... Tipper samtlige av de som opplever det skulle ønske det hadde vært oppdagen ganske mange uker tidligere. Vi har sjansen til å oppdage det, hvorfor ikke benytte seg av den.

Du må ikke misforstå poenget mitt: man SKAL sjekke etter hjertelyd! Men legen eller jordmor gjør dette kontinuerlig (gjorde det hvertfall under mitt svangerskap), og da øker muligens også muligheten for å oppdage om et hjerte er stoppet? Jeg er absolutt ikke imot de ordinære kontrollene og dens funksjoner :)
 

Jeg  er en av de som testet tidlig , har vært på tidlig Ul og benyttet meg av Angelsound forrige svangerskap når jeg var urolig...

I første svangerskap hadde jeg en liten blødning som gjorde meg veldig redd og dette fikk meg til å kjøpe dopplerene mine. Jeg har tror på at den lille i magen har det bedre i kroppen hos en mamma som er rolig og avslappet i stedet for en mamma som er bekymret og urolig .Følte også at jeg fikk en ekstra tilknytning til den lille og hadde stor glede av å høre hjerteslagene og å se den på ultralyd. Det var ikke snakk om at jeg satt og hørte på den hver dag men kanske to-tre ganger i måneden før jeg kjente sparkene og aldri lenge om gangen... Jeg kan ikke se at det skal være noe galt i dette og skjønner ikke at noen skal bekymre seg for dette. Det finnes så mye annet å bekymre seg for ..

Respekterer at du har ditt syn men vi er jo alle forskjellige , og gjør våre valg  :)

 
I mitt første svangerskap hadde jeg ingen planer om tidlig ul og dopler var helt uaktuelt.. Men etter man har sett på ul en baby som har lagt død i magen i 4 uker så benytter man seg av slike hjelpemidler neste gang! Var på ul i uke 11 og kjøpte dopler i uke 14. Brukte den to ganger før jeg kjente spark hver dag :) denne gangen brukte jeg den mest for morro skyld men fant hjertelyd på andre forsøk etter ca 1 min :) kommer nok ikke til å bruke den noe særlig men synes den er god å ha :) man får en direkte linje til babyen i magen :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp