Graviditet og samlivsbrudd

[Tinky99]

Hei!

Jeg er gravid med termin i juli - august skiftet og har fått innvilget keisersnitt. Gleder meg jo veldig til å møte denne lille, men i mai så ble ting ekstra vanskelig da ektefelle valgte å avslutte forholdet og flytte ut på dagen. Dette fikk jeg beskjed om på melding mens jeg leverte de to barna vi har til deres mormor siden vi hadde planlagt en kosekveld oss ektefeller mellom.... Grunnlaget til ektefelle var at hen ikke følte det var mer i forholdet og hente.

Hva gjør jeg nå? Hen vil veldig gjerne være med å KS og ettertiden på sykehuset, men jeg føler at det blir veldig falskt og som om vi later som om ingenting har skjedd :S Dette er noe som jeg merker stresser meg da hen mener at hvis jeg velger å ha med meg min mamma så er det nærmest uhørt, og at det er hen som SKAL være førsteprioritet hele veien som følge siden det er dems unge også.... Merker jeg av og til drømmer om å få denne ungen hjemme i trappa eller noe

Tips? Råd?

 

[RABLE89]

Din kropp, din fødsel! Han kan ikke kreve noe i den sammenheng!

 

[EnDrøm25]

Hei!

Jeg er gravid med termin i juli - august skiftet og har fått innvilget keisersnitt. Gleder meg jo veldig til å møte denne lille, men i mai så ble ting ekstra vanskelig da ektefelle valgte å avslutte forholdet og flytte ut på dagen. Dette fikk jeg beskjed om på melding mens jeg leverte de to barna vi har til deres mormor siden vi hadde planlagt en kosekveld oss ektefeller mellom.... Grunnlaget til ektefelle var at hen ikke følte det var mer i forholdet og hente.

Hva gjør jeg nå? Hen vil veldig gjerne være med å KS og ettertiden på sykehuset, men jeg føler at det blir veldig falskt og som om vi later som om ingenting har skjedd :S Dette er noe som jeg merker stresser meg da hen mener at hvis jeg velger å ha med meg min mamma så er det nærmest uhørt, og at det er hen som SKAL være førsteprioritet hele veien som følge siden det er dems unge også.... Merker jeg av og til drømmer om å få denne ungen hjemme i trappa eller noe

Tips? Råd?

Personlig mener jeg at du må legge dine egne følelser til side i denne sammenhengen, til tross for at jeg forstår 100% at dette må være ekstremt vondt for deg. Det er tross alt pappaens barn også, og han har like mye rett til å være tilstede under fødselen av sitt barn som det du har.

 

[Mymlens]

Høres ut som en vanskelig situasjon Har helsestasjonen i nærheten tilbud om Barneblikk eller noe lignende? Det er et lavterskeltilbud for familier som sliter med konflikter, psykiske belastninger, rus og andre ting. Ev. kunne familievernkontoret også hjelpe dere med å komme frem til en god løsning. Har du fått formidlet til eksen din at tanken på at han skal være med gjør deg stresset? Viktig at du føler deg trygg i en sånn sårbar posisjon

 

[Lillafrosk]

En fødsel er såpass intimt og personlig, at jeg ikke ville hatt med noen jeg ikke hadde tillit til sånn. Du trenger ikke vonde følelser når du er på ditt mest sårbare. Han kan få komme på besøk i besøkstiden på sykehuset evt, tenker jeg...

Det er greit at det er hans unge også, men din trygghet er viktigst under en fødsel. Trygg mor gir tryggere fødsler.

Synes ikke akkurat han legger opp selv til videre god kommunikasjon, når dét er måten han bryter forholdet på :/

Dere må forresten uansett på familievernkontoret for mekling, så kan jo like greit ta en time med det samme og diskutere ting med en gang. Kanskje dere finner enighet om hvordan det kan gjøres.

 

[Svartsol]

Hei!

Jeg er gravid med termin i juli - august skiftet og har fått innvilget keisersnitt. Gleder meg jo veldig til å møte denne lille, men i mai så ble ting ekstra vanskelig da ektefelle valgte å avslutte forholdet og flytte ut på dagen. Dette fikk jeg beskjed om på melding mens jeg leverte de to barna vi har til deres mormor siden vi hadde planlagt en kosekveld oss ektefeller mellom.... Grunnlaget til ektefelle var at hen ikke følte det var mer i forholdet og hente.

Hva gjør jeg nå? Hen vil veldig gjerne være med å KS og ettertiden på sykehuset, men jeg føler at det blir veldig falskt og som om vi later som om ingenting har skjedd :S Dette er noe som jeg merker stresser meg da hen mener at hvis jeg velger å ha med meg min mamma så er det nærmest uhørt, og at det er hen som SKAL være førsteprioritet hele veien som følge siden det er dems unge også.... Merker jeg av og til drømmer om å få denne ungen hjemme i trappa eller noe

Tips? Råd?

Det er faktisk du som bestemmer hvem som er med på din fødsel. Han valgte din fødsel bort da han valgte å flytte på dagen uten forvarsel, mener jeg. Han kan komme og hilse på barnet sitt når du er hjemme fra sykehuset, for eksempel. Siden han ikke er partner mer, har han ikke noe å gjøre på barsel, heller.

 

[Månen]

For å kunne få gode rier trenger man oxytocin og for å få det må man føle seg trygg, avslappet og ikke stresset. Stress vil både hemme riene og føre til mer smerter. Det høres ikke ut som din ektefelle/eks kan gi deg den roen du trenger på dette tidspunktet og da syns jeg at det er innafor å velge hen bort under fødselen. Lov å være litt egoistisk i en sånn situasjon. Det handler jo ikke om å straffe hen..

 

[HCS]

Støtter de fleste andre her. Baby trenger i prinsippet kun deg de første dagene, og de dagene bør være preget av ro og hvile, ikke stress og drama. Hen vil få masse tid med barnet sitt ett hvert, men ikke noe poeng i å stresse det igjennom «for enhver pris» helt i starten, når hen har valgt å gjøre som hen gjorde. Lykke til med fødsel!

 

[Tinky99]

En fødsel er såpass intimt og personlig, at jeg ikke ville hatt med noen jeg ikke hadde tillit til sånn. Du trenger ikke vonde følelser når du er på ditt mest sårbare. Han kan få komme på besøk i besøkstiden på sykehuset evt, tenker jeg...

Det er greit at det er hans unge også, men din trygghet er viktigst under en fødsel. Trygg mor gir tryggere fødsler.

Synes ikke akkurat han legger opp selv til videre god kommunikasjon, når dét er måten han bryter forholdet på :/

Dere må forresten uansett på familievernkontoret for mekling, så kan jo like greit ta en time med det samme og diskutere ting med en gang. Kanskje dere finner enighet om hvordan det kan gjøres.

Vi har vært der, og han fikk beskjed om at på det punktet har han ingen rettigheter. Så i teorien er det på min nåde. Jeg bare synes det er så vanskelig da jeg fortsatt har følelser for han og gjerne bare sku hatt han hjem...

 

[Tinky99]

Personlig mener jeg at du må legge dine egne følelser til side i denne sammenhengen, til tross for at jeg forstår 100% at dette må være ekstremt vondt for deg. Det er tross alt pappaens barn også, og han har like mye rett til å være tilstede under fødselen av sitt barn som det du har.

Altså, hvis hen vil bære ungen og ta keisersnittet så er det helt greit for meg ‍ Jeg hopper med glede over de smertene i ettertid for å si det sånn, men tror ikke hen har smerteterskel til det Er jo ikke akkurat som om jeg har et valg om å være der eller ikke

 

[Lillafrosk]

Vi har vært der, og han fikk beskjed om at på det punktet har han ingen rettigheter. Så i teorien er det på min nåde. Jeg bare synes det er så vanskelig da jeg fortsatt har følelser for han og gjerne bare sku hatt han hjem...

Forstår den
Men ettersom det er DIN sårbare situasjon (svært fysisk, hormonelt og emosjonelt), så ville jeg kun omgitt meg med personer som gav meg trygghet der og da. Han må nok heller nøye seg med å besøke i ettertid..

 

[ED 2024]

Det er faktisk du som bestemmer hvem som er med på din fødsel. Han valgte din fødsel bort da han valgte å flytte på dagen uten forvarsel, mener jeg. Han kan komme og hilse på barnet sitt når du er hjemme fra sykehuset, for eksempel. Siden han ikke er partner mer, har han ikke noe å gjøre på barsel, heller.

Støttes 100%.

 

[ED 2024]

Personlig mener jeg at du må legge dine egne følelser til side i denne sammenhengen, til tross for at jeg forstår 100% at dette må være ekstremt vondt for deg. Det er tross alt pappaens barn også, og han har like mye rett til å være tilstede under fødselen av sitt barn som det du har.

Her er det snakk om en fødsel og det er faktisk personen som IKKE skal føde som må legge egne følelser og behov til side. Her ville jeg ikke viket en millimeter. Gjør det som føles rett for deg, du skal trossalt føde et barn. Situasjonen dere står i var for øvrig heller ikke et valg av deg. Sender deg mange gode tanker <3

 

[Iselilja]

Det er mor som føder, fødselen handler om deg og din kropp og egentlig ikke så mye om barnet. Partner er med for å støtte mor i fødselen, ikke fordi det er hans barn som skal fødes. Etter barnet er født, skal selvsagt far inkluderes i barnets liv. En mann (eller kvinne) har ingen rett til å tvinge seg på noen som helst i en så sårbar situasjon som en fødsel uavhengig av hvem sitt barn det er som skal bli født. Det er helt opp til deg hva du føler deg mest komfortabel med!

 

[Emberella]

Hvis du ikke kjenner deg trygg og komfortabel med å ha ham der under fødselen, synes jeg at han skal få nøye seg med å komme på besøk etterpå, når du og baby er godt installert på rommet, og du har fått hvilt litt.

 

[Sandwich]

Så mye snakk det er om hormoner, ro under fødsel, at mor har det bra…. Nei, han får vente! Det har noen konsekvenser, det valget han tok. Dette er en av dem.
Jeg håper ikke du føler at «kanskje han angrer seg» hvis han får være med på fødsel. Uff.

 

[Licath]

Altså, hvis hen vil bære ungen og ta keisersnittet så er det helt greit for meg ‍ Jeg hopper med glede over de smertene i ettertid for å si det sånn, men tror ikke hen har smerteterskel til det Er jo ikke akkurat som om jeg har et valg om å være der eller ikke

Du må gjøre det som er rett for deg. Hva gir deg mest ro og støtte under fødsel?
Er det noen andre du kan ha med deg, som kanskje er en bedre person her og nå?